En eller flere katter

[Gjest Gjest]

Jeg har en skjønn ett år gammel katt. Bor for meg selv i en liten leilighet, så synes det er best å ha bare en katt da. Hun får dog være mye ute. Men jeg har lurt på om jeg senere, når jeg skal flytte til større leilighet med hage, om jeg kanskje skal ha to stykker.

På den ene siden får man kanskje et ekstra nært bånd til katten om det bare er en. Det setter jeg pris på. Hvis man har to katter må man kanskje bruke ekstra mye tid på å gi oppmerksomhet. To katter krever kanskje litt for mye for en person, som er i full jobb? Hva mener dere?

Men jeg synes jo det virker veldig koselig med to katter, som kan holde hverandre med selskap og kanskje få et nært forhold til hverandre.

Og dere som har 3-4-5 katter, hvorfor har dere det? Blir litt nysgjerrig, for jeg synes jo én katt krever en del kos og oppmerksomhet. Synes dere bare det er vanskelig å skille dere av med kattungene deres?

[Minttu]

Hei

Kjæresten min har to katter, han har tidligere hatt 3.

Det er ikke noe problem! De trenger jo ikke kos og stell hele tiden.

Vi passer jo på at de har mat og vann hele tiden, vi børster dem noen ganger..

Vi koser dem veldig mye og gjør ingen forskjell på kattene.

Den lille får kanskje mer kos, vi fikk han i vinter, men den andre pusen er litt redd og er mye mer ute enn den lille.

Så det anbefales å ha to

[mee mee]

Her har vi to, som vi forstrer for dyrebeskyttelsen. Det går kjempebra med to katter. Gutten er hakket mer kosete en jenta. Om natten sover de sammen, kjeder de seg leker de sammen. Selv syns jeg ikke det tar mer tid med to, enn med èn.

[angie]

Selv har jeg 5 katter. Hadde bare 3 noen år, men så skulle søsteren min gi bort kattunger. Hadde sååå lyst på en, men tenkte at det ville bli litt vel mye med 4 stk. Men så ble det som det måtte bli Jeg fikk den ene, og det er jeg kjempeglad for i dag

Den siste fant en venninne i skogen, gravd ned!?! Den var ca 3 uker gammel. Jeg tok den til meg, med den hensikt å gi den fra meg senere. Men det bådet vi fikk, gjorde at jeg ikke klarte å gi den fra meg. Han er så snill og kosete

Jeg synes ikke det er noe stress med 5 katter. Noen er ute, mens andre er inne. De kommer til meg om de vil ha kos. Jeg gjør ikke forskjell på dem, men av og til kan de bli litt sjalu. Og da passer jeg på å kose ekstra med den som blir sjalu

Og viktigst av alt, synes jeg, er at de har lag.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Heisann!

Jeg har to kattepuser. Jeg fikk dem da de var fem uker gamle. De er søstre, og er nå ni år. Mine to har av flere gode grunner alltid vært innekatter, og vi har bodd i alt fra små hybler til store hus på 300 kvm. Det som er viktig når man har flere katter, er at de har muligheten til å være litt for seg selv når de ønsker det. Det er også veldig bra med to (om de er inne, i denne sammenheng) fordi de da kan aktivisere hverandre om ikke eieren har mulighet.

Jeg ser at mine er veldig glade i hverandre. De koser og steller hverandre, men kan også være ampre og ta en liten "catfight", spesielt om de har måttet tilbringe en stor del av dagen i samme bur.

Og båndet jeg har til dem er sterkt og godt. De er alltid der jeg er, og hun ene bruker å "vaske" på håret mitt, og huden min. De er veldig kosete, og fotfølger meg ofte. De har tilbrakt mest tid med meg, og jeg ser at de oppfører seg annerledes mot andre mennesker, selv dem i samme husstand. Men akkurat det har også med ting i oppveksten deres å gjøre.

Uansett, hvis du kan se utifra din situasjon at det kan være mulig å ha flere katter, er det bare å gå for det. Det er dessverre altfor mange katter her i verden som er uønsket, og trenger et sted å bo, med omsorg og kjærlighet. Det er også hva katten gir tilbake, i bøtter og spann, iallefall mine to. Jeg aner ikke hva jeg gjør den dagen de ikke er her lengre.... Det tomrommet vil bli umulig å fylle

Men du bør også ha en plan i bakhånd hvis det ikke fungerer for pus nr. 1 at det kommer flere inn i huset.

Men jeg har et lite spørsmål til dere med flere katter: blir det noen ganger slik at kattene på en måte er på "gjennomtrekk" hos dere? At når en katt kommer bort, så kommer en ny i dens sted? Er litt det inntrykket jeg har fått fra den ene jeg kjenner med så mange katter, så jeg lurer bare litt på om det blir norm? Jeg vet det er et utrolig dumt spørsmål, men føler at jeg må stille det; hvordan er det når det kommer og går katter hele tiden? Får man sterke bånd? (jeg ser at dette spørsmålet kan virke surt og dømmendes, vil bare oppklare at det overhodet ikke er slik ment. Jeg vet bare ikke hvordan man stiller et slikt spørsmål uten at det virker sånn)

[Gjest Glør]

Jeg har hatt alt fra en til fem katter, og synes to er ideelt, når vi er to personer i husstanden. To katter krever passe med oppmerksomhet, men kan underholde hverandre i perioder hvor vi har lite tid eller er bortreist.

Men det kommer også mye an på personligheten til kattene, da jeg hadde fire var det bare to av dem som krevde mye daglig, de to andre ville bare ha oppmerksomhet i blant.

Og knytte seg til dem gjør jeg uansett hvor mange de er. De har jo hver sin tydelige personlighet, som man får ett forhold til, så lenge man bor sammen.

Hos oss har det ikke vært noen gjennomtrekk, hittil har vi bare fått flere, og nå er målet å ikke ha flere enn to-tre på sikt, når de vi har begynner å falle fra.

[Troyamin]

Men jeg har et lite spørsmål til dere med flere katter: blir det noen ganger slik at kattene på en måte er på "gjennomtrekk" hos dere? At når en katt kommer bort, så kommer en ny i dens sted? Er litt det inntrykket jeg har fått fra den ene jeg kjenner med så mange katter, så jeg lurer bare litt på om det blir norm? Jeg vet det er et utrolig dumt spørsmål, men føler at jeg må stille det; hvordan er det når det kommer og går katter hele tiden? Får man sterke bånd? (jeg ser at dette spørsmålet kan virke surt og dømmendes, vil bare oppklare at det overhodet ikke er slik ment. Jeg vet bare ikke hvordan man stiller et slikt spørsmål uten at det virker sånn)

Her er det sånn at dersom en katt dør, skaffer vi oss ny. Nå har vi tre katter. Måtte avlive to av kattene mine i fjor. Skaffet oss et søskenpar rett etterpå. Dermed blir ikke sorgen så stor og vi får musejegere tilbake igjen... Kanskje ikke hva andre gjør, men det passer hos oss.

[Gjest Gjest]

Jeg har to stk katter og synes det er ideelt.

Jeg synes det krever mindre arbeid iom at de kan aktivisere hverandre. Jeg setter også pris på den tryggheten de har i hverandres selskap. Hvis jeg skal reise bort (med kattepass selvsagt), vet jeg at de har hverandre.

Jeg har uten tvil et sterkt bånd til dem begge. De er veldig ulike, og de spesielle egenskapene deres kommer jo enda bedre fram når man sammenlikner med den andre katten. Og ikke bare er jeg utrolig glad i hver av kattene, jeg setter også pris på det gode forholdet de har til hverandre. De har omsorg for hverandre og småkrangler/leker.

Mine to er fra samme kull. De er helt spesielle for meg og ikke kun en av mange. Jeg har heldigvis ikke opplevd å miste noen katt enda. Men jeg vet at hvis jeg mister en av dem vil jeg nok skaffe en ny en. Men dette vil også være av hensyn til den gjenværende katten. Når en katt er vant med en lekekamerat som alltid er i nærheten tror jeg den vil savne det hvis den ene skulle forsvinne.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk for noen år siden to jentekattunger fra samme kull, dem som også holdt mest sammen når dem var hos mamman.

Selv om disse var spesielt redde av seg, fikk jeg dem tamme begge to, selv om det var to av dem (og jeg bodde da alene). Og det var så koselig å se dem ligge oppi hverandre å sove å vaske hverandre. Og være ute å styre å jakte.

For disse som var så redde (i utgangspunktet) tror jeg det var en fordel å være to siden dem kjente hverandre fra før, og ble tryggere.

8måneder gamle ble dem begge sterilisert, og det gikk fremdeles bra med dem, og jeg så hvor bra det var å ha to som hadde selskap av hverandre, siden jeg var i full jobb og noe borte på ettermiddagene. For dem virkelig koset seg i hverandres selskap.

Flyttet når dem var ca ett år gammel, og etterhvert så gikk d galt (om puberteten tok dem, vet jeg ikke). For ene katta begynte å plage den andre en god del.

Plutselig så forsvant den som ble plaget, og kom ikke hjem igjen.

To uker senere så ble plageånden funnet påkjørt i garasjen til huseier med alvorlig ryggskade, så det bar rett til avliving.

Det var ikke noe morsomt å komme hjem til leilighet uten en eneste katt, når jeg egt var vant til to katter. Dagen etterpå kom rømlingen hjem, og jeg lurer på om hun egt har blitt holdt litt unna av søstra si, eller bevist hadde trukket seg unna for å unngå bråk.

Men den katta som ble plaget av søstern sin, har vi i idag og prøvde med en omplasseringskatt senere (hankatt), og det gikk ikke bra, men den ble da værtfall etterhvert for tøff, for det var typen som vokta gårdsplassen for hunder endatil.

Så jeg lovde da pusen min (som er av sky og engstelig type), at nå skulle det bli bare hun i huset, ikke no extra pus inn så lenge hun levde.

Men om jeg hadde funnet en like snill og forsiktig type som henne selv og vist at det hadde gått bra, så hadde jeg skaffet en til som selskap, for katter er veldig sosiale med hverandre og kan kose seg i hverandres selskap mye...

Jeg kan se forbi at hun er alene da hun er ute mye av døgnet og kan skaffe egne kompisser om det er noen hun liker.

Men hadde jeg hatt henne som innekatt hadde jeg prioritert mye mer en selskapskatt.

Håper du finner en katt til som passer, men uansett så klarer du fint å ta vare på to, når du først har en

Lykke til.

[Aurora M.]

Hvis jeg hadde bodd annerledes (bor i blokk sentralt), så ville jeg nok hatt 2 selv om de var mye ute. For jeg har sett hvor mye glede og selvskap de har i hverandre om de kommer overens.

Pusina jeg har nå vokste opp her sammen med søstra si, og de var verdens beste venner. Men jeg valgte å omplassere henne (de var begge i utgangspunktet fosterhjemskatter hos meg), da hun var ca 8 mnd. Jeg gjorde det fordi jeg fryktet at det ville bli for komplisert med 2 katter som skulle ut og inn til forskjellige tider. For mye å holde styr på slik som bosituasjonen er nå.

Hun jeg har nå er i utgangspunktet en ekstremt sosial pus, men hun har ikke funnet seg noen venner ute, og det er litt trist. Hun gikk så glad og lykkelig bort til ei nabokatte med halen rett til vers i hilsemodus, men ble jaget og angrepet. Etter det er hun blitt mye mobbet og plaget av andre katter dessverre. Så det hender seg jeg tenker at "nå hadde det vært godt å ha søster her", for hun var en litt tøffere type..

Jeg har mange fosterhjemskatter innom, men det blir liksom ikke helt det samme. De er ofte her i bare kort tid, så hun rekker ikke å knytte noen bånd til de.

Så om jeg hadde hatt mulighet ville jeg nok hatt en venn til hun her, så lenge det var sikkert at de gikk godt overens vel og merke. Men slik det er nå, så får hun bare avfinne seg med det, og det virker det som om hun gjør. Blir veldig mammadalt da..

[tigerpus1]

hei

jeg har nå 4 katter,, den elste er 13 år og de 2 yngste er 5 mnd å født her.

hos oss så er det bare blitt sånn at det har blitt flere katter etterhvert.

gamle karen var litt fornærmet når vi hentet hunkatten for 2 år siden men han passet på henne som han skulle hvert pappan hennes.

nå koser de seg sammen alle sammen

jeg annbefaler flere katter

[Gjest Gjest_Kattemor_*]

Hei. For en flott tråd! Selv har jeg to innekatter og det går bare fint med to. Eneste problem jeg har, er at når jeg er på jobb, så kan de tråkke i hverandre sin bæsj (har en PeeWee toalett), slik at alt er tilgriset når jeg kommer... Dette er det eneste som plager meg.

Kanskje det er mulig å få kattene til å gjøre fra seg til faste tider?

[Gjest Kattrine]

Haha, har også to innekatter og en peewee toalett. Faktisk så gjør kattene fra seg enten sent på kvelden, eller tidlig på morgenen når vi står opp, så det fungerer fint i forhold til jobb:) Vet ikke helt hvorfor det er blitt sånn, men de får gjerne "godmaten" sin tidlig på kvelden, og det hadde vel gått verre om de hadde fått den på morgenen. (Ellers har de tørrfor stående fremme hele tiden.)

Kattene er 10 mnd nå og har kjempestøtte i hverandre: de sover sammen om natten, og fyker rundt i 100 km/t i stua og leker med hverandre på dagen. De er av forskjellig rase, og ekstremt ulike i personlighet, og det er spennende. Vil absolutt anbefale å ha to når en skal ha innekatt, for ellers blir det veldig kjedelig for pusen!

[Gjest Glør]

Eneste problem jeg har, er at når jeg er på jobb, så kan de tråkke i hverandre sin bæsj (har en PeeWee toalett), slik at alt er tilgriset når jeg kommer...

Hva slags kattesand bruker du? Jeg bruker klumpesand, og har aldri opplevd at de tråkker dritt utover, siden det da tørker veldig fort. Anbefaler også kattedass med lokk over, for å minske faren for at de graver utover hele gulvet.

[Gjest Gjest]

Koselig med 2 katter, da har de hverandre.

Men for all del husk å sterilisere/kastrere, det er alt for mange katter som trenger et nytt godt hjem!!!

Her har vi nok litt for mange puser, men de 2 siste var ikke planlagt, men vi fant de dumpa i skogen i sommer, og de skal da ikke lide for noen idioters feil!!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg har tre katter. Det er vel egentlig bare slump at det har blitt sånn.

Jeg begynte med en, men så døde den, så jeg dro på dyrebeskyttelsen og skulle få en ny. Den jeg fant og falt for viste seg å ha en bror, og dyrebeskyttelsen ville ikke splitte dem - dermed kom jeg hjem med to.

Jeg fant fort ut at det var helt ideelt. De to hadde masse selskap i hverandre og det var ikke så vanskelig å la dem være hjemme alene hele dagen.

Etter et års tid døde dessverre den ene, og vi reiste sporenstraks opp på dyrebeskyttelsen for å få en ny. Det ble så utrolig tomt i huset og adspredelsen ved å få en ny pus, gjorde sorgen over den som døde litt lettere å bære. Både for voksne, barn og ikke minst den pusen som hadde mistet sin beste venn.

Den siste katten kom i hus etter et plutselig innfall. Jeg satt og så på dyrebeskyttelsens sider og så at de hadde fått inn veldig mange katter i løpet av sommeren. Jeg tenkte at de trengte all den hjelpen de kunne få, og vi hadde da visserlig plass til én pus til. Så da dro jeg på hent.

Jeg syns ikke det krever mye å ha tre katter, men det er klart at de må følges opp. Det er slitsomt når de er sjalu og sloss, eller ikke vil komme inn fordi en av de andre bare freser.

Spesielt den eldste og den yngste min har vært veldig uvenner fra dag 1. Nå har jeg hatt minstegutten i 2 år og nå ser det ut til at ting skal roe seg litt. Det skal bli godt.

Men jeg ser at det her i huset ikke er "plass" til flere. Jeg hadde et "hittebarn" boende her noen uker og hadde håpet at jeg kunne beholde henne, men det gikk ikke.

[jannicke28]

Hei.

For en gøy tråd å lese.

Kjekt å se at det ikke er bare meg som liker katter=)

Jeg har 3, en på 9år, 2år og 1 år og det går helt fint=)

De er alle litt forskjellig men det har aldri vært noe problem.

Har nett levert 5 kattunger,sku gjerne hatt de selv men det går nok ikke med fler, til ungenes store frustrasjon.

Jeg har knyttet sterke bånd til mine små og spesielt gamlefar han er helt unik=)

Vurdere å la pusemamma få ett kull senere og,minuset er når de skal gies bort,en blir jo så glad i disse små nurkene.

Anbefaler flere puser jeg=)