Vanlig å være betatt av andre enn kjæresten?

[Gjest Cynthia]

Jeg har en samboer som jeg er veldig glad i, men det er ikke til å legge skjul på at han er betraktelig "roligere" enn meg. Han er hjemme i en uke, og i løpet av denne tida har jeg vært mer sosial enn jeg har vært til sammen den siste måneden. Han er ikke spesielt interessert i å finne nye venner, og gir uttrykk for at han liker å være alene.

Nå har det seg sånn at jeg har møtt denne andre fyren. Det er tydelig at han liker meg, det gir han uttrykk for også. Vi møttes gjennom en felles venninne og han er litt i samme bransje som meg. Jeg merker at jeg er veldig betatt av ham også, men prøver å overse det. Tenker med meg selv at alt ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet - og jeg har det tross alt bra sånn som jeg har det. Men så kommer spørsmålene. Hva om samboeren ikke er den rette for meg? Tenk om dette kan være den rette? Jeg har ikke mistet følelsene for samboeren min, det er bare det at han aldri tar initiativ til noe. Hver gang vi går ut, er det på mitt initiativ. Og han vil aller helst blir værende hjemme...

Må nesten legge til at jeg sjelden blir betatt av andre menn. Skjønner ikke hva eller hvorfor. Jeg har sendt melding til denne andre fyren og sagt at jeg ikke kan møte ham i morgen. Tror ikke at det kommer til å skje noe, jeg er ikke av typen til å være utro, men likevel... det føles ikke rett.

Overdramatiserer jeg? Er dette vanlig? Takknemlig for alle synspunkter

Endret 28. august 2009 av Cynthia

[Gjest Gjest]

Samboeren din er den han er. Om du ikke klarer å leve med at du må ta initiativet hele veien, så får du finne noe annet. Men, er det ikke initiativet som er problemet så er det ALLTID noe annet. Med andre ord, denne "fantastiske" fyren har også sider som kommer til å irritere deg.

Det er lett å bli betatt av noen man ser en sjelden gang, gjerne på sitt beste. Det blir annerledes når man bor sammen og sliter med regninger, aktiviteter, barn / ikke barn, svigerfamilier og andre ting. Forestill deg den andre fyren i den situasjonen, frister det?

Om du virkelig elsker kjæresten din så blir du jo hos ham. Da bør du kutte kontakt med han andre. Det er ikke uvanlig å bli betatt av andre mens man er i et forhold, men man trenger da ikke helle bensin på bålet heller.

[Gjest Cynthia]

Samboeren din er den han er. Om du ikke klarer å leve med at du må ta initiativet hele veien, så får du finne noe annet. Men, er det ikke initiativet som er problemet så er det ALLTID noe annet. Med andre ord, denne "fantastiske" fyren har også sider som kommer til å irritere deg.

Det er lett å bli betatt av noen man ser en sjelden gang, gjerne på sitt beste. Det blir annerledes når man bor sammen og sliter med regninger, aktiviteter, barn / ikke barn, svigerfamilier og andre ting. Forestill deg den andre fyren i den situasjonen, frister det?

Om du virkelig elsker kjæresten din så blir du jo hos ham. Da bør du kutte kontakt med han andre. Det er ikke uvanlig å bli betatt av andre mens man er i et forhold, men man trenger da ikke helle bensin på bålet heller.

Takk for godt svar. Enig med deg, ingen vits i å helle bensin på bålet. Jeg har ikke kommet så langt at jeg ser for meg at jeg og han andre innleder noe forhold ennå. Det jeg lurer på, er om det er noe galt ved forholdet mitt, siden jeg tenker sånn. Har aldri tenkt noe lignende tidligere, så det var en liten wakeup-call. Snakket med sambo for ikke så lenge siden da. Merker at jeg savner ham, og vi har tross alt holdt sammen en stund. Har ikke vært få skjær i sjøen i dette forholdet, for å si det mildt. Så jeg føler jo at det er seriøst. Jeg tar mye initiativ, men det er klart at det kan bli slitsomt i lengden. Også lurer jeg selvfølgelig på hvordan det blir å ha en samboer som ikke bidrar så mye, om vi skulle komme til det punktet hvor vi stifter familie etc. Har prøvd å snakke med ham om det, men han ser ikke problemet. Jeg er enig i at det i utgangspunktet ikke er noe problem. Men han flyttet hit for litt over ett år siden, og gjør så å si ingenting for å bli kjent med folk. Han møter på de forelesningene han må, men ikke mer enn det. Det i seg selv gjør jo at antall temaer han kan diskutere begrenser seg ytterlig. Han deltar på så lite. Så det blir stort sett til at jeg oppsummerer dagen min, også diskuterer vi dagligdagse ting. Som sagt, helt greit, men i det siste har jeg begynt å lure på om jeg kanskje trenger noe mer.

[Gjest YY]

Ja, jeg tror det er vanlig å bli betatt av andre enn kjæresten.

Jeg ble forelsket i en venn, men valgte å bli. Det gikk over, og har ikke skjedd igjen.

[Gjest YY]

Det at du blir betatt av andre, trenger ikke å bety at det er noe galt med forholdet du er i.

I noen tilfeller er ikke forholdet godt når en person faller for andre. Men jeg tror ikke disse to tingene trenger å ha noen sammenheng.

Kanskje, kanskje kan en bli forelsket i andre når forholdet begynner å bli litt forutsigbart, og en begynner å kjede seg litt.

[Gjest brutal_mann]

Du er kvinne så dette er helt normalt. Det ligger i din natur å se etter noe som er bedre enn det du har. Om ikke din nåværende type merker hva som skjer og slår i bordet har du nok byttet samboer før 2010.

[Almera]

Jeg tror det er helt vanlig å bli betatt av andre,man møter mennesker gjennom hele livet som man føler en god kjemi med,sånn er det bare.Men som noen sa lengre opp her,så blir det til hva man vil.Dette er personer som man ikke har følelser for,man må kjenne personen for å få følelser for dem,og hvis du føler at du har det bra med kjæresten din og du vil at forholdet skal vedvare så vil det nok lønne seg å kutte kontakten med denne betatten før det utvikler seg noe mer,som kanskje vil være vanskeligere å legge bort senere.

[Noli]

I mine øyne er det helt normalt å bli betatt av andre mennesker. Vi skal møte veldig mange mennesker gjennom et helt liv, og det ville vært merkelig om vi aldri møtte mennesker av typen "dette kunne blitt noe om jeg ikke allerede var i et forhold".

Både mannen min og jeg reiser en del i jobben, og møter følgelig mange mennesker. Det har skjedd et par ganger for oss begge at vi er blitt betatt av en annen. Og regelen i vårt forhold er at så lenge vi er åpne om det er det helt ok.

Det er når man begynner å gjøre, eller tenke, ting man ikke vil at partneren skal finne ut at det er fare på ferde. Det er ikke greit for oss å gi næring til de følelsene som dukker opp, det er mannen min jeg skal dele livet med og han kommer alltid først.