Sorgen kommer tilbake...snart 4 år siden han døde.

[Tjorven]

7.august er det 4 år siden min far døde. Omstendighetene var vanskelig å takle. Han har vært alkoholiker så lenge jeg kan huske, og på grunn av dette har jeg til tider hatet ham. Jeg har masse vonde minner omkring ham, men naturligvis også gode (fra de dagen han var edru). Han innså aldri at han hadde et problem, og dette første til værst tenkelige utgang.

Jeg har akkurat vært innom graven hans, konstantert at jeg må sette ned noen ny blomster før 7.august og at sorgen er tlbake for fullt.

Gruer meg litt til 7/8, men håper at dagen allikevel går greit. Jeg kommer nok til å være litt mer skjør enn ellers... Skulle ønske jeg var flinkere til å bearbeide følelsene mine, slik at sorgen kanskje kunne bli enklere å leve med... :cry:

[Skusla]

Så trist å lese Tjorven... :cry:

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men jeg sender deg en god trøsteklem hvertfall....

Naturlig for noen at sorgen kommer tilbake som du sier, men sjansen er nok stor for at den ligger der hele tiden, blusser opp når ting er vonde og datoer nærmer seg..

Å besøke en grav kan gjøre hvem som helst triste, å du har mye følelser å bære på, gode og vonde . Som du sier, så trengs de å bearbeides for at du skal få det godt igjen..

Man har lov å sørge, om det er ett eller ti år siden, så er det vondt å miste noen.

Det som er fint, og som du må være klar over er at VI er her for deg, om du trenger å prate ut litt...

*Kjempe klem til Tjorven*

[Tjorven]

Takk Skusla!

Slike følelser kommer med jevne mellomrom...og jeg vet det går over!

Takk for klem!

[Gjest Embla s]

Uff

Kanskje det er ekstra vanskelig og hardt å bearbeide når man har hatt et hat/kjærlighets forhold til den døde mens vedkommende var i live? At man på toppen av sorgen må slite med vonde følelser fordi man ofte "hatet" (jeg skriver med " for man hater jo egentlig ikke, det bare føles slik..)?

Kanskje du burde finne en sorggruppe eller noe slik at du kan få sortert tanker og følelser?

Stakkars deg

[Junebug]

Jeg synes du fikk et helt nydelig svar fra Skusla, spesielt:

Man har lov å sørge, om det er ett eller ti år siden, så er det vondt å miste noen.

Selv mistet jeg faren min for 1 1/2 år siden og selv om jeg føler at jeg har bearbeidet sorgen, tror jeg aldri at jeg kommer til å komme HELT over det. Jeg kommer alltid til å føle at han ble tatt fra meg alt for tidlig og at det er så mye som jeg skulle ønske var anderledes. Jeg tror dette er helt normalt. Det går i bølgedaler, tiden FØR merkedatoer er spesielt ille. Heldigvis har jeg verdens mest forståelsesfulle og kjærlige mann som jeg kan snakke med når dette skjer. Har du noen du kan snakke med? Selv synes jeg det hjelper. La deg selv få lov til å sørge over faren din.

[Usikker]

Ett-års dagen for min mors død nærmer seg...............og jeg gruer meg. Har ikke orket å besøke graven i sommer, noe jeg har dårlig samvittighet for. Men - jeg tenker mye på henne.......

Føler at jeg ikke "tør" å gå til graven av frykt for å knekke sammen. Sist jeg var der så hadde jeg det fryktelig tungt lenge etterpå. Har vel egentlig ikke klart å "ta innover meg" realiteten enda tror jeg........ at hun aldri kommer tilbake, aldri mer ringer meg for å spørre hvordan jeg har det.

Jeg sliter mye mer nå med hennes bortgang enn jeg gjorde i tiden like etter. Litt rart - men jeg skjønner det allikevel. Skulle vel egentlig ønske at jeg klarte å slippe ut alle følelser.......men jeg tør ikke.

Vet at jeg ikke er "unormal" som reagerer slik jeg gjør....... men - det føles vondt allikevel. Sorgen og savnet varierer. Klarer også å le av alle minnene jeg/familien har om henne........ Mor vil aldri bli glemt - hun er en del av hverdagen vår fortsatt, og det vil hun fortsatt være. Barnebarna snakker om henne - og vi ser på bilder og forteller om episoder. 8)

Et av barnebarna på 5 år sier at "mormor har en stjerne på himlen - og der sitter hun og passer på oss". :cry: 8)

[Cita]

Hei Tjorven.

Du ønsker at du var flinkere til å bearbeide sorgen din.....

Men du er jo flink jo :kysse:

Det at du skriver om det her, er jo bearbeiding.

Og hvor lang tid det skal ta, finnes det ingen lover om. Du skal bruke så lang tid du selv føler for.

Du har nok mye som må "settes på plass" og det er nok helt normalt.

Alle har sine måter å takle ting på, og jeg vil tro ingen tanker og følelser man har i din situasjon er "unormalt"

Du vil sikkert alltid føle en sorg etter din far, men etterhvert som tiden går, vil det bli lettere å leve med.

Husk at det er i motbakke, det går oppover

Klem fra Cita

[Gjest Tex]

Det lureste er å sette ord på følelser vet du Tjorven-vennen.

Det er du iallefall flink til....!!!

Du kommer deg igjennom dette også,

og det du ikke dør av gjør deg sterkere.....

Min lillesøsters første fødselsdag etter at hun døde nærmer seg.....

Ikke noe morsomt men man må bare komme seg gjennom......

Stooor klem til deg Tjorven....

[Gjest Vega]

Opplever selv - etter å ha mistet broren min for tolv år siden - at sorgen går i bølger. Savnet kan dukke opp helt plutselig - mens jeg kjører bil, midt på natta - når som helst, selv etter så mange år.

Tror aldri savnet forsvinner - det bare mildner - på den måten at man ikke går har det slik hele tiden.

Etter som årene går, blir det mer og mer uforståelig at jeg aldri skal se ham igjen. Den tanken venner jeg meg aldri til.

[Arwen]

Jeg vi lbare gi deg en klem jeg

[Tjorven]

Kanskje det er ekstra vanskelig og hardt å bearbeide når man har hatt et hat/kjærlighets forhold til den døde mens vedkommende var i live?

Jeg tror også dette gjør det hele ekstra ille. Har så masse vonde minner, noe som gjør det så komplisert alt sammen. Det liksom ikke bar det at jeg savner ham, det er også det at jeg fortsatt er sint fordi han har ødelagt så mye av barndommen vil!

Vil uansett takke dere alle for gode svar og god støtte! Det trengte jeg!

[Tjorven]

Og i dag er altså dagen....håper alt går greit!

[Usikker]

Klemmer Tjorven 8)

[Arwen]

*klemmer også*

Lykke til

[Nala]

Det er lov å være trist og lei Tjorven. For det er vanskelig å miste noen.

Sender deg mange varme klemmer.

[Tjorven]

Takk alle sammen!

Gårsdagen gikk veldig bra, heldigvis! Allikevel savner jeg ham, naturligvis!

[majan]

klemmer fra meg til deg tjorven. Det er lov til og være lei seg og sørge.