Hjelp meg noen..! Jeg er så forelsket i min venn

[Gjest <3]

Jeg vet det er umulig for dere som ikke kjenner oss å kunne avgjøre dette. Men jag har bare noen spm. i forhold til det å være venner vs. det å være interessert i noe "mer".

Jeg er så utrolig forelsket i en venn av meg, han er min drømmemann. Vi har kjent hverandre i flere år, gjennom studietiden, og nå hvor vi bor i byer ikke så langt fra hverandre.

Vi har hele tiden hatt et venneforhold, dvs. aldri rotet eller kysset eller noe som helst. Men samtidig har det vært en liten spenning der, i allefall fra min side. Det kunne for eksempel ikke falle meg inn å nevne andre menn til han på den måten, og han har heller aldri gjort det til meg.

Jeg er så redd for å ødelegge noe, derfor tør jeg ikke "vise" han det direkte på noen måte - at jeg liker han på den måten.

Han er en veldig høflig og ordentlig kar, og er singel. I min lille drømmeverden så tenker jeg at han må jo være litt interessert, men i neste øyeblikk så faller jeg tilbake til at han nok "bare" er min venn. Men samtidig ville det nok ikke falle han inn å prøve seg uten videre o.l.

Nå har vi vært på ferie sammen. Beste tida på aldri så lenge, jeg fikk jo være med han hele tiden. Men det hele foregikk på den rolige måten, sov i hver vår seng, osv. Men samtidig så merker jeg av og til at han holder blikket mitt litt ekstra. Og gir meg komplimenter. Og han har lyst til å planlegge neste ferie, som vi skal ta sammen.

Og han skal snart komme på besøk til meg i min by. Og nå etter ferien sier han at han "ikke kunne hatt det bedre" enn i mitt selskap.

Vi har en helt fantastisk kjemi, og jeg er virkelig "hjemme" når jeg er med han.

Han er virkelig oppmerksom, og husker alt jeg noensinne har fortalt han omtrent. Osv. osv.

Spørsmålet mitt er:

Er enkelte menn kun interessert i et venneforhold med ei jente?

Svaret på dette er vel ja..men hvordan i all verden gå fram for å finne ut om han vil noe mer?

Har du noengang vært forelsket i din venn..og hvordan endte det?

Jeg kan ikke komme på hva jeg skal gjøre for å finne ut av dette. Hvis jeg spør han direkte, så er jeg redd det blir HELT feil, og at det vil ødelegge masse/alt hvis jeg har misforstått, og burde forholdt meg i ro.

[Kamikatze]

Filmkveld, alkohol, armkrok, mer alkohol, gjøre no "dumt".

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Utifra det du forteller synes jeg det høres ut som om han er interessert.

Jeg ville flørtet litt, smilt masse til ham, holdt blikket og sett om han fortsatt virket interessert. Da kan du jo ta et skritt videre.

[Andrelinoge]

For meg høres det og ut som han liker deg svært godt. Men gjerne ikke våger pga av at det kan ødelegge alt. Eller han er rett og slett ein ordentlig og høflig kar.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en slik venn i 7 år. Eneste forskjellen er at vi sover i samme seng. Han holder meg i hånden, kysser meg og vi har noen ganger sex. Han er min beste venn, men han er ikke interessert i mer enn vennskap.

[Vera Vinge]

Vanskelig å si, ettersom vi ikke vet hva slags type dette er. Men min første tanke var at han er interessert, men ikke tør å gjøre noe av samme grunn som deg.

Og så minner dette litt om sånn jeg selv hadde det for noen år siden. Var kjempeforelska i en god venn. Vi var masse sammen, men ingen turte å gjøre framstøt. Til slutt ble jeg helt gal av å føle meg som en berg og dalbane hver gang vi var sammen, og jeg måtte bare få en avklaring, til tross for at det kunne ødelegge vennskapet. Så jeg sa det rett ut en kveld, at jeg hadde følelser for ham. Og han kunne fortelle at han følte det samme, men at han ut fra mine signaler ikke hadde trodd at jeg kunne være interessert i noe mer enn vennskap. Og for å ta den klisjéfylte avslutningen - i dag er vi gift.

Men det er morsomt å tenke på at vennene våre kunne se følelsene våre på lang vei, men at vi selv ikke klarte å tolke den andres signaler særlig tydelig. Man blir jo veldig sårbar når man er forelska.

[Gjest <3]

Tusen takk for svar alle sammen!

Åh, som jeg håper at han ikke bare ser på meg som en helt "vanlig" venn..

Det kan jo ha å gjøre med musikksmaken, siden han er veldig glad i rolig og melodiøs musikk - men han spiller alltid vakre "kjæelighetssanger" til meg.

Men det skal han ha - han er temmelig god på å ikke vise noe direkte, hvis det er sånn at han har noen følelser for meg.

Alt det hyggelige han gjør, kunne like gjerne vært gjort av en venn som er glad i deg.

Det er jo slike ting som jeg gjør med mine venninner, forteller dem at jeg setter pris på dem, gir komplimenter, osv. Men jeg holder ikke blikket deres sånn..

Nei dette er bare helt umulig å sette fingeren på..

Og du Vera Vinge, som endte med å gifte deg med han..så heldige dere er. Kjempefint å høre hvordan det endte for dere, jeg ble skikkelig glad.

Her om dagen satt vi på hver vår siden av et bord, begge var ganske slitne, og han la hodet på bordet, for å hvile seg. Sånn satt vi en stund.

Og jeg var så nær, så nær, ved å bare la fingrene gli gjennom håret hans. Jeg hadde så lyst, og tror jeg var 2 cm. unna med hånda.

Til venstre for meg, litt lenger unna, satt en gammel mann, som jeg merket satt og så på oss på avstand. Jeg skvatt nesten til, for det så virkelig ut som han så hva jeg satt og tenkte på.

Jeg tok hånda ned fra bordet..og min gode venn satte seg opp like etterpå.

Hvis jeg bare hadde gjort det..jeg aner ikke, om han hadde blitt glad, eller lurt på "hva i all verden er det du holder på med?".

Hjelpes..jeg dør på meg snart..sukk.

[Gjest Gjest_Guest_*]

Spør han - du har ingenting å tape! Du kan ende opp med litt såret stolthet kanskje, hvis det viser seg at han ikke er interessert, men det er mye bedre å spørre enn å bare bli gal av gå der uten å vite. Jeg er den personen som ofte angrer på ting jeg ikke har sagt - men nå har jeg bestemt meg for å være flinkere til å si det jeg mener. Har vært i altfor mange sitiúasjoner hvor jeg har angret på det jeg ikke har sagt... og hvor jeg har trodd at den andre personen har skjønt at jeg har vært interessert, men så viser det seg at de ikke har skjønt det i det hele tatt, for jeg er ikke verdens mest åpne person, og jeg er nok ikke så lett å forstå. På den annen side har jeg også vært i situasjoner hvor kompiser av meg har sagt at de føler mer for meg enn bare vennskap, og for å være ærlig, i de situasjonene har jeg flyktet unna dem og mistet kontakten, fordi jeg synes sånn er ubehagelig og slitsomt, siden jeg ikke har vært interessert. Men jeg synes fortsatt du skal fortelle han det, - livet er kort, og det er ikke ofte man har drømmemannen i sikte...

[kristian82]

Går vel ann å bare være venner med en jente..Men siden han også er singel og tydeligvis liker selskapet ditt, kan det jo absolutt hende han å er interessert i noe mer...Du får prøve deg litt frem, kan jo prøve med litt indirekte flørting og sjekke ut hans respons, uten at du blottstiller deg helt lissom...Eller at du rett og slett tar en sjanse og sier du liker han godt, og er interessert i noe mer perhaps...

Endret 21. juni 2009 av kristian82

[Kamikatze]

[...] Til venstre for meg, litt lenger unna, satt en gammel mann, som jeg merket satt og så på oss på avstand. Jeg skvatt nesten til, for det så virkelig ut som han så hva jeg satt og tenkte på. [...]

Noen eldre menn merker slikt.

Hva hadde det gjort om du kom borti luggen? De færreste reagerer negativt på sånt, og du kunne snakket om frisyrer, og hva han kler.

Du merker ved hudkontakt hvordan han reagerer, om han trekker seg unna, eller om det er fett nok.

Skjønt, de færreste menn gidder å kaste bort tid sammen med jenter de ikke minimum håper på å få til sengs en gang. Og er han så slapp i sjekkemuskelen, kan det være et tegn på at der ligger dype følelser bak, som holder ham tilbake i frykt for at han har mye å tape på avvisning.

Du får prøve å utnytte alle muligheter til kroppskontakt. Ta tak i bukselinningen hans når han går foran deg i ei trapp, og la han være lokomotiv. Få han til å massere din ømme b.. eh... nakke. Kile ham, når han snur seg vekk. Spille trøtt, og ri de siste hundre meterne hjem på ryggen hans. Spelle tøff, hvis han sier at han er sliten og bær ham på ryggen. Gjerne med en kommentar som: "Mer enn tre jukk, så spanderer du middag!" Eller som mannlig barberingsautoritet, be om hjelp til bikinilinja... :gjeiper:

Det verste som kan skje, er at han tror du kødder. Det kan du jo forsåvidt gjøre også. Kommentere at dere er så mye sammen, at hvis dere hadde hatt sex sammen en gang hver tredje måned, ville dere vært akkurat som et ektepar...

[Gjest <3]

Spør han - du har ingenting å tape! Du kan ende opp med litt såret stolthet kanskje, hvis det viser seg at han ikke er interessert, men det er mye bedre å spørre enn å bare bli gal av gå der uten å vite. Jeg er den personen som ofte angrer på ting jeg ikke har sagt - men nå har jeg bestemt meg for å være flinkere til å si det jeg mener. Har vært i altfor mange sitiúasjoner hvor jeg har angret på det jeg ikke har sagt... og hvor jeg har trodd at den andre personen har skjønt at jeg har vært interessert, men så viser det seg at de ikke har skjønt det i det hele tatt, for jeg er ikke verdens mest åpne person, og jeg er nok ikke så lett å forstå. På den annen side har jeg også vært i situasjoner hvor kompiser av meg har sagt at de føler mer for meg enn bare vennskap, og for å være ærlig, i de situasjonene har jeg flyktet unna dem og mistet kontakten, fordi jeg synes sånn er ubehagelig og slitsomt, siden jeg ikke har vært interessert. Men jeg synes fortsatt du skal fortelle han det, - livet er kort, og det er ikke ofte man har drømmemannen i sikte...

Nei det er akkurat det..det er ikke hver dag man har sin drømmemann ved sin side på denne måten.

Og derfor er jeg så redd for å miste han, hvis jeg skremmer han bort.

Drømmesituasjonen hadde vært at han "kom til meg". Jeg tror jeg må begynne å gi han noen hint på en eller annen måte. Eller være mer aktiv, eller noe. For jeg tror ikke jeg tør å buse ut med at han er i tankene mine på den måten.

For vi har hatt så mye fint sammen. Og jeg er så redd for at alt går fløyten.

Ofte må jeg bare se på han..og tenke "rare deg, skjønner du ikke hva det er jeg føler for deg?".

[LadyB]

Min kjære og jeg var bare venner først. Vi småflørta litt, men det var bare tullefløring på en måte. Vårt første kyss var egentlig bare på tull det også, det var "planlagt" at det skulle skje på festen akkurat den kvelden. Men etterhvert merka jeg at det var noe mer der, og at all vennskapsflørtinga var pga følelser som lå der. Først ble jeg litt skremt, og særlig når han sa det rett til meg at han hadde følelser for meg, men etterhvert vennet jeg meg til tanken om at vi kunne være mer enn venner, og at jeg måtte ta sjansen. Jeg skyldte meg selv å sjekke om følelsene betydde noe.

Nå er jeg lykkeligere enn noensinne! :rødme:

Du kan ikke gå rundt som nå og bare lure og lure, du kommer til å bli helt gal. Jeg støtter forslagene om å småflørte litt, ha "tilfeldig" kroppskontakt, og se hvordan han reagerer. Og hvis ikke det gir deg noen svar må du nesten bare hoppe i det og fortelle han hvordan du har det og hva du synes om han. Lykke til!

[Gjest <3]

Går vel ann å bare være venner med en jente..Men siden han også er singel og tydeligvis liker selskapet ditt, kan det jo absolutt hende han å er interessert i noe mer...Du får prøve deg litt frem, kan jo prøve med litt indirekte flørting og sjekke ut hans respons, uten at du blottstiller deg helt lissom...Eller at du rett og slett tar en sjanse og sier du liker han godt, og er interessert i noe mer perhaps...

Tror jeg skal prøve på dette framover, indirekte flørting. Eller å ta på han litt oftere, som Kamikatze skrev. Det har jeg gjort i det siste, kilt han på tull, eller tatt på han osv., og han flytter seg ikke, eller drar seg bort.

Sukk..det er lidelse å ikke vite noen ting.

[Mamoli]

Min bestevenn har nå i et års tid, vært helt sikker på, at det er meg han vil tilbringe livet med. Jeg på min side, er usikker. Men hans åpenhet rundt det, er bare positivt synes jeg.. Så lenge han ikke prøver å "overtale" meg til noe, synes jeg bare det er deilig at han er ærlig, og det fører oss bare nærmere hverandre.

Synes du skal fortelle hva du føler jeg. Du har mer å tape på å holde det for deg selv- hvordan ville du ha det med det, om han en dag treffer seg ei dame?

Ikke la sjansen gå fra deg!

Endret 21. juni 2009 av Mamoli

[Gjest Gjest_Tine_*]

Ut ifra det du skriver vil jeg tippe at han enten interessert i deg eller homofil.

Jeg synes forslaget om filmkveld med alkohol var et bra forslag, gjerne en grøsser, så du kan krype godt inn til ham når du er redd.

Og hold blikket hans.

[sebra]

Gjør noe for det er for sent. Tenk hvis han har følelser for deg, men tror at du ikke har det , og får seg en dame.

Da kommer du til å angre sterkt på at du ikke gjorde noe.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg har dårlige nyheter til deg!

Han er keen, men han sitter med akkuratt samme frykten som deg... Redd for hva som skjer hvis han prøver seg og åssen du kommer til å reagere.

Garanterer deg great success hvis du går for det første kysset!

[YNWA]

Jeg vet det er umulig for dere som ikke kjenner oss å kunne avgjøre dette. Men jag har bare noen spm. i forhold til det å være venner vs. det å være interessert i noe "mer".

Jeg er så utrolig forelsket i en venn av meg, han er min drømmemann. Vi har kjent hverandre i flere år, gjennom studietiden, og nå hvor vi bor i byer ikke så langt fra hverandre.

Vi har hele tiden hatt et venneforhold, dvs. aldri rotet eller kysset eller noe som helst. Men samtidig har det vært en liten spenning der, i allefall fra min side. Det kunne for eksempel ikke falle meg inn å nevne andre menn til han på den måten, og han har heller aldri gjort det til meg.

Jeg er så redd for å ødelegge noe, derfor tør jeg ikke "vise" han det direkte på noen måte - at jeg liker han på den måten.

Han er en veldig høflig og ordentlig kar, og er singel. I min lille drømmeverden så tenker jeg at han må jo være litt interessert, men i neste øyeblikk så faller jeg tilbake til at han nok "bare" er min venn. Men samtidig ville det nok ikke falle han inn å prøve seg uten videre o.l.

Nå har vi vært på ferie sammen. Beste tida på aldri så lenge, jeg fikk jo være med han hele tiden. Men det hele foregikk på den rolige måten, sov i hver vår seng, osv. Men samtidig så merker jeg av og til at han holder blikket mitt litt ekstra. Og gir meg komplimenter. Og han har lyst til å planlegge neste ferie, som vi skal ta sammen.

Og han skal snart komme på besøk til meg i min by. Og nå etter ferien sier han at han "ikke kunne hatt det bedre" enn i mitt selskap.

Vi har en helt fantastisk kjemi, og jeg er virkelig "hjemme" når jeg er med han.

Han er virkelig oppmerksom, og husker alt jeg noensinne har fortalt han omtrent. Osv. osv.

Spørsmålet mitt er:

Er enkelte menn kun interessert i et venneforhold med ei jente?

Svaret på dette er vel ja..men hvordan i all verden gå fram for å finne ut om han vil noe mer?

Har du noengang vært forelsket i din venn..og hvordan endte det?

Jeg kan ikke komme på hva jeg skal gjøre for å finne ut av dette. Hvis jeg spør han direkte, så er jeg redd det blir HELT feil, og at det vil ødelegge masse/alt hvis jeg har misforstått, og burde forholdt meg i ro.

Jeg er sammen med han som var min bestevenn. Er snart tre år siden vi ble sammen Det går helt fint an! :D og myyye bedre å være kjæresten hans enn bestevennen!!

[Gjest Gjest_veslemøy_*]

har det akkurat det samme som TS!!!

Jeg har gått i klasse i 3 år og er venn med en nydelig gutt, og føler vi har en veldig god kontakt. Samme humoren og interessene og er veldig lik i sinnet. Folk i rundt har også fortalt at vi flørter veldig mye, selv om det ikke føles slik, ettersom samtalene går så lett. :rødme:

Har likt han alle disse årene jeg har kjent han, men er så vant til at guttene tar kontakt når de er interessert i meg, så har ikke tørt å gjort noe selv (har vel trodd at han ikke har vært interessert). Har også veldig dårlig selvtillit, så sliter med å tro at noen vil ha meg. Men i vår fikk jeg vite at han også har veldig dårlig selvtillit når det gjelder jenter (tror han aldri har vært sammen med noen før). Så, i vår (like før skoleslutt!) tok jeg mot til meg på en fest, drog han med meg ut og kyssa han. Han ble litt satt ut, men gjengjeldte kysset (jeg bomma først, traff ham i munnviken, men han snudde seg til meg og det ble et ordentlig kyss). Han kunne ha løpt sin vei eller spurt hva jeg egentlig drev på med. Men kanskje han kyssa meg tilbake av ren refleks?? Vi er begge egentlig veldig sjenerte vesener, så vi gjorde ikke noe mer. Han stod bare nært inntil meg resten av kvelden før vi skilte lag.

møtte han ikke før 3 dager senere, på en ny fest, hvor vi satt ilag med resten av klassen og hadde det kjempekoslig. Da han venta på skyssen sin, ga han meg en god klem og holdt meg i hånden. En felles nær venninne av oss hadde også spurt han direkte om han likte meg, og da hadde han sagt ja.

men jeg klarer ikke å tolke om han liker meg som venn eller som noe mer!! blir gal av å drive å analysere de minste detaljene..

angrer ikke på det jeg har gjort, men at jeg ikke har gjort noe tidligere!! nå har jeg 2 måneder å spekulere på, før jeg treffer han igjen

[Gjest <3]

Takk til dere alle for svar!

Jeg er så glad over at mange av dere trekker i retning av at han er interessert i noe. Jeg har jo på en måte "sett meg blind" her, fordi jeg står midt oppe i det.

Men som ei skreiv, hvis han føler at han har prøvd lenge og derfor gir opp og finner seg ei dame, ja så hadde jeg blitt helt knust.. Hvis det er sånn at han faktisk har vært/er interessert.

Jeg tror jeg skal legge strategien over på litt mindre "kompis" og litt mer "passion" her. Så her blir det tilfeldige berøringer, lange blikk og sjarmerende smil framover. Så får han heller si fra dersom det er noe ved dette han ikke liker

Hm..hjelpes..jeg er så forelska at au.