en av de verre dagene

[Kate]

Som flere andre her vet heller ikke jeg helt hva jeg skal si. Ord blir så fattige og utilstrekkelige.

Håper i det lengste at den lille gutten skal overleve, og ber dere rundt ham ha det så godt som dere kan ha det.

[Bettie]

Så leit, Milo.

Man har ikke ord i slike situasjoner, og det hjelper lite å høre at man gjorde det man kunne osv.

Jeg drister meg til å komme med et råd -

Snakk om dette. Snakk mye om dette. Og hvis du kan - snakk om dette sammen med noen av de andre som var der. Ambulansepersonell, legen - hvem som helst. Men snakk om det du har opplevd.

Slike opplevelse, særlig når det gjelder barn, er så vonde at de må bearbeides. Håper noen har fanget deg opp. Ellers råder jeg deg til å ringe sykehuset og be om å få snakke med noen.

Mange varme tanker går ihvertfall til deg.

[Gjest Tabby]

Uff jeg blir helt kald innvendig når jeg leser slikt. Blir så redd for at det skal skje med noen jeg kjenner og slik har kanskje foreldrene til denne gutten tenkt også. Håper det går bra med både ham og resten av familien. :cry:

[Iset]

fy f.... foreldres verste mareritt! jeg klarer ikke høre om sånt lenge, etter at jeg ble gravid. det er så ufattelig tragisk....

[Milo Minderbinder]

Lille gutten døde for et par timer siden.

Milo

[Livets datter]

Åh, neeeei.... :cry:

[Gjest Poirot]

Det var trist å høre.

Havnet selv oppi en livredning en gang, og fikk en reaksjon etterpå. Meg hjalp det å prate mye om det, samt snakke med den det gjalt. Du kan jo eks sende blomster til familien? (På den annen siden vet jeg om flere som ikke ønsker blomster når barn dør. Kanskje skrive et brev?)

[Gjest Tabby]

Å nei Så leit. Håper familien får god støtte i tiden fremover. Det vil de trenge nå.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Huff så grusomt. Opplevde det samme da jeg var liten jente i Chicago- en nabogutt ble kjørt rett ned mens jeg lekte i hagen. Sjåføren stakk av og gutten døde momentant før noen rakk å gjøre noe som helst. Kommer aldri til å glemme synet av ham liggende i veien med blod overalt.

Sender deg en klem jeg Milo.

Minnie

[Milo Minderbinder]

Nabolaget er på en måte en bitteliten bakkebygrend. Vi tasser rundt i hagene til hverandre, og tar inn hverandres post og vanner hverandres blomster. Vi har allerede satt blomster opp på stedet der gutten lå.

Vi prater masse om det, så den biten av det som skal skje vil bli ivaretatt.

Milo

[Gjest Minnie Emmerdale]

Huff så tragisk- men hvis han var alvorlig skadet så var det kanskje best at han fikk slippe.

Uansett så håper jeg at dere naboer og den rammede familien finner trøst og støtte i hverandre i løpet av den vanskelige tiden som dere nå skal igjennom.

Minnie

[Gjest 10na]

Jeg blir målløs i slike stunder jeg - føler med deg Milo, og ikke glem å ta vare på deg selv midt oppi alt.

[Fakse]

Huff :cry:

*Klem*

[Milo Minderbinder]

Vel.

Jeg vet å ta vare på meg selv. Tiden fremover nå vil vel på en måte bestå i å bare være der, tror jeg. Det er på mange måter litt rart. Jeg bruker i jobbsammenheng et slags eget veiledningsmantra "hva er det verste som kan skje?", og så forbereder jeg meg mentalt på de forskjellige scenarier som potensiellt kan oppstå. Erfaringen viser at det verste som regel ikke skjer, men at man på en måte er bedre skodd til det som faktisk skjer ved denne måten å tenke på. Dette er naturligvis den profesjonelle sosionomtankegangen......at en faktisk skal tåle den urett som skjer med andre. Jeg har selv aldri opplevd dødsfall blant mine nære. Jeg kan ikke si at jeg forstår hvordan familien har det, annet enn at jeg vil tro at bunnen har løsnet i sjelene deres, og at de skal ha all den anledning de har behov for til å legge seg i fosterstilling og ha det jævlig.

Det skal vi gjøre det vi kan for at det skal bli ro til.

Nå...når det verste faktisk har skjedd... er det en slags ro. Den prosessen som kommer er naturlig, og fokuset bør være at den skal få gå sin gang, uten fortrengningsmekanismer.

Milo

[Arwen]

Sender deg en klem jeg Milo. Dette var helt forferdelig. :cry:

[Gjest Pjusk]

Huff, Milo....!!!

Jeg sitter med tårere i øynene og ser for meg min egen lille treåring... Nå ble jeg så forferdelig trist!!!!! Sender mange varme tanker til familien og andre innvolverte. Og stakkars bilføreren (-med mindre han kjørte uaktsomt selvfølgelig!)...

Da et barn i barnehagen til sønnene mine druknet, ble mamma'en hans trist fordi så få turte å snakke om det. "Jeg føler alle har glemt han alt", sa hun, siden hun opplevde det som et "ikke-tema". Jeg skjønner ut fra det Milo forteller at det ikke vil bli en lignende situasjon her, og det er fint!

[Milo Minderbinder]

Fikk sjanse til å gi sjåføren en klapp på skulderen, han satt å holdt gutten helt i begynnelsen. Han kjørte ikke uaktsomt. Han hadde ingen sjanse, og han var helt knust.

Milo

[tuji]

Skjønner at du har det grusomt, Milo. :cry:

Tør ikke tenke på den stakkars bilføreren en gang, det må være jævlig.

[Gjest Lady-M]

Så forferdelig trist! Tenker på foreldrene, mistet lille gutten sin. :cry:

Det kan ikke være lett for sjåføren heller, godt at han var der og hjalp til. Han har en tøff tid foran seg han også.

Da min mor ble drept i bilulykke, hverken så eller hørte vi noe til sjåføren av den andre bilen. Synes det var litt trist.

Klemmer til deg Milo.

[*Lavendel*]

...det er så urettferdig....

min dypeste medføelse går til familie og pårørende og til deg også Milo....

I en slik situasjon blir ord fattige....