Gjest Gjest Skrevet 18. april 2009 #1 Skrevet 18. april 2009 Min stesønn på 11 år har veldig stor respekt for faren sin og spør alltid om lov til forskjellige ting når han er her. F.eks om han kan ta seg mat, får låne pc-en osv osv. Han får selvfølgelig alltid lov, og det vet han, men jeg syns allikevel det er fint at han spør. Men når faren hans er borte, så spør han aldri meg om å få lov til ting. Det gjør meg ikke så mye, men samtidig skulle jeg ønske at han hadde oppført seg likedan overfor oss. Vil han ta seg mat f.eks, så bare går han og forskyner seg. Er han sulten, så får han selvfølgelig det, men jeg skulle ønske han spurte meg også som han sprø sin far. Av og til hender det at jeg har planlagt noe mat litt senere, men så oppdager jeg at han allerede har gått og ordnet seg mat. Da syns jeg det er dumt å ikke kunne styre det litt. Det er tross alt jeg som kjøper inn mat, lager mat og sier fra når det er middag osv her i huset. Syns dere jeg henger meg opp i bagateller her, eller er dette noe jeg kan ta opp med hans far?? Kanskje er det også litt min feil, fordi jeg ikke har så lett for å opptre myndig og bestemt overfor han? Jeg liker sjelden å være den som sier fra når det er noen og voerlater alltid det til hans far. Samtidig tenker jeg at det er noe jeg kanskje burde gjort oftere for at han skal respektere meg litt på same måte også??
Gjest Gjest Skrevet 18. april 2009 #2 Skrevet 18. april 2009 Syns det er selvfølge at barna tar seg mat selv jeg. Mine barn tar seg drikke og mat når det passer. De spør som oftest men noen ganger tar de bare. Og jeg henger meg ikke opp i det. Men nå er det utrolig sjeldent her siden jeg alltid kommer dem i forskjøpet. Det eneste du kan gjøre er å si ifra. Noe annet er det vel ikke å gjøre.
Gjest Gjest Skrevet 18. april 2009 #3 Skrevet 18. april 2009 Syns det er selvfølge at barna tar seg mat selv jeg. Mine barn tar seg drikke og mat når det passer. De spør som oftest men noen ganger tar de bare. Og jeg henger meg ikke opp i det. Men nå er det utrolig sjeldent her siden jeg alltid kommer dem i forskjøpet. Det eneste du kan gjøre er å si ifra. Noe annet er det vel ikke å gjøre. Dette gjelder ikke bare mat, men generelt det meste.. Jeg er litt usikker på hvordan det bør være siden jeg ikke kom i livet hans før han var 9 år. Jeg vet liksom ikke helt hva som er vanlig i den alderen (jeg har ikke barn selv). Selv kommer jeg fra en streng familien hvor jeg hadde veldig stor respekt for mine foreldre, men vi er jo veldig forkskjellige
7v8 Skrevet 18. april 2009 #4 Skrevet 18. april 2009 Synes han er såpass stor at du kan prate med han om det. På en positiv måte. Fortell at du synes han viser en veldig god side ved at han spør faren om han f.eks kan få ta seg litt mat (nevn også andre ting), og at du kunne ønske han gjorde det ovenfor deg også når faren ikke er hjemme. Si at du har opplevd at han av og til har tatt seg mat rett før du har planlagt at dere skal spise. En 11-åring tenker nødvendigvis ikke over det før noen har gjort h*n oppmerksom på det. Har du fortalt det til faren? Hva sier han om det? Eller vet han det ikke siden det skjer når han ikke er hjemme? Lykke til
Gjest Gjest Skrevet 19. april 2009 #5 Skrevet 19. april 2009 Jeg synes det er naturlig at en 11-åring spør før han tar seg mat. Det er jo dumt om han spiser fire skiver brød en time før middag. Snakk med gutten om det, eller få faren til å snakke med han om det hvis det er mer naturlig. Men på en pen måte, for han har jo ikke vært slem. Det kan jo hende gutten bare er litt sjenert overfor deg og ikke "tør" å spørre.
Gjest Gjest Skrevet 19. april 2009 #6 Skrevet 19. april 2009 Det ville aldri fallt meg inn å spørre en fremmed person om jeg kunne ta meg mat i mitt eget hjem...
la Flaca Skrevet 19. april 2009 #7 Skrevet 19. april 2009 Det ville aldri fallt meg inn å spørre en fremmed person om jeg kunne ta meg mat i mitt eget hjem... Litt krampeaktig definisjon på "fremmed" person? Da er det jammen om å gjøre å eksludere pappas nye kone. Her i huset spør alle ungene om lov til å gå i kjøleskapet og lage seg mat, både helsøsken og halvsøsken. Og det kunne ikke falle meg inn å skrive inn på et forum for å få synspunkter på en sånn bagatell. Nevn det for guttungen og slutt å gruble. Du er voksen ergo har du forelderrollen når du er alene med gutten. En forelder må tørre å sette regler for barna i husstanden, hvem skal ellers gjøre det når du har eneansvaret?
Modic Skrevet 20. april 2009 #8 Skrevet 20. april 2009 Litt krampeaktig definisjon på "fremmed" person? Da er det jammen om å gjøre å eksludere pappas nye kone. Her i huset spør alle ungene om lov til å gå i kjøleskapet og lage seg mat, både helsøsken og halvsøsken. Og det kunne ikke falle meg inn å skrive inn på et forum for å få synspunkter på en sånn bagatell. Nevn det for guttungen og slutt å gruble. Du er voksen ergo har du forelderrollen når du er alene med gutten. En forelder må tørre å sette regler for barna i husstanden, hvem skal ellers gjøre det når du har eneansvaret? Slik er det her også.
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2009 #9 Skrevet 20. april 2009 Det ville aldri fallt meg inn å spørre en fremmed person om jeg kunne ta meg mat i mitt eget hjem... Det var da veldig lite gjennomtenkt. 1: Stemor er ikke en fremmed. 2: Stemor og stesønn deler hjem, det er DERES hjem, ikke hans eller hennes alene. 3: Du er enten voksen, eller i hvertfall gammel nok til å passe på måltidene dine selv. Det er ikke en 11-åring. Det ville neppe falt deg inn å spørre noen om når du må legge deg heller, men det må faktisk en 11-åring. Og den som får ansvaret i huset på det gitte tidspunktet er den som bestemmer, enten det er far, stemor, tante eller barnevakten på 18.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå