Ikke send ettåringene i barnehage

[Gjest mom]

http://www.bt.no/forbruker/helse/article645135.ece?start=1

[Gjest Lizzard]

Jeg skal gjerne være hjemme med barnet mitt til 2-3 årsalderen. Må bare vinne i Lotto først...

[Susan Sto Helit]

Stakkars ungen min da, som måtte forholde seg til både mor, far, fire besteforeldre, to onkler, en tante og en gjeng med søskenbarn oppi det hele... Og alt i løpet av sitt første leveår.

Besteforeldrene bor nære, og var innom rett som det var. Hadde han alene også...

Og pappaen var faktisk alene med han en del.

Hvorfor i all verden ungen kun skal forholde seg til moren sin de to første årene er mer enn jeg forstår.

Er det ikke bedre å ha flere nære omsorgspersoner, som er der for deg når du trenger dem?

[Gjest Gjest]

Stakkars ungen min da, som måtte forholde seg til både mor, far, fire besteforeldre, to onkler, en tante og en gjeng med søskenbarn oppi det hele... Og alt i løpet av sitt første leveår.

Besteforeldrene bor nære, og var innom rett som det var. Hadde han alene også...

Og pappaen var faktisk alene med han en del.

Hvorfor i all verden ungen kun skal forholde seg til moren sin de to første årene er mer enn jeg forstår.

Er det ikke bedre å ha flere nære omsorgspersoner, som er der for deg når du trenger dem?

Det var ikke helt sånn jeg oppfattet artikkelen. Jeg oppfattet det mer som at barn ikke bør "miste" sin hovedomsorgsperson i mange timer hver eneste dag. For å illustrere det litt så tenker jeg at det sikkert hadde vært greit om barnet gikk i barnehagen dersom mor (eller far) var med og tilgjengelig for barnet hele dagen. Derfor er det nok helt sikkert veldig positivt med besteforeldre osv også, så lenge den trygge omsorgspersonen er i nærheten og ikke overlater barnet til bestemor en dag, bestefar neste dag, tante tredje dag, onkel fjerde dag osv.

[Susan Sto Helit]

Det var ikke helt sånn jeg oppfattet artikkelen. Jeg oppfattet det mer som at barn ikke bør "miste" sin hovedomsorgsperson i mange timer hver eneste dag. For å illustrere det litt så tenker jeg at det sikkert hadde vært greit om barnet gikk i barnehagen dersom mor (eller far) var med og tilgjengelig for barnet hele dagen. Derfor er det nok helt sikkert veldig positivt med besteforeldre osv også, så lenge den trygge omsorgspersonen er i nærheten og ikke overlater barnet til bestemor en dag, bestefar neste dag, tante tredje dag, onkel fjerde dag osv.

Og jeg forstår ikke helt den store forskjellen mellom å være alene i noen timer med pappa eller bestemor, og det å være sammen med en av kanskje 3 ansatte i barnehagen, som man også kjenner godt...

Mor er jo aldri mer enn en telefonsamtale unna uansett...

[Gjest Gjest]

Og jeg forstår ikke helt den store forskjellen mellom å være alene i noen timer med pappa eller bestemor, og det å være sammen med en av kanskje 3 ansatte i barnehagen, som man også kjenner godt...

Mor er jo aldri mer enn en telefonsamtale unna uansett...

Forskjellen ligger vel i om dette gjøres 7 timer hver dag eller en dag innimellom?

[Susan Sto Helit]

Forskjellen ligger vel i om dette gjøres 7 timer hver dag eller en dag innimellom?

Hva med 7 timer hver dag sammen med far, fordi mor skal på jobb... Er det også ille? (Hvorfor er det da ikke ille med 7 timer alene sammen med mor, fordi far skal på jobb?)

Og hvorfor er det i så fall bedre med far enn med bestemor? Eller en dagmamma? Eller en barnehageassistent?

Hvor går grensen for hvilke omsorgspersoner som kan være hvor lenge sammen med et barn?

Og hvorfor er det egentlig kun fokus på barns forhold til mor, som eneste ordentlige omsorgsperson i slike artikler? Er ikke foreldrene likeverdige omsorgspersoner?

[Gjest Gjest]

Hva med 7 timer hver dag sammen med far, fordi mor skal på jobb... Er det også ille? (Hvorfor er det da ikke ille med 7 timer alene sammen med mor, fordi far skal på jobb?)

Og hvorfor er det i så fall bedre med far enn med bestemor? Eller en dagmamma? Eller en barnehageassistent?

Hvor går grensen for hvilke omsorgspersoner som kan være hvor lenge sammen med et barn?

Og hvorfor er det egentlig kun fokus på barns forhold til mor, som eneste ordentlige omsorgsperson i slike artikler? Er ikke foreldrene likeverdige omsorgspersoner?

Sto det ikke "mor eller annen hovedomsorgsperson"? At det er mor det oftest skrives om er vel fordi det fortsatt er vanligst at mor er lengst hjemme med barnet.

Jeg tolker det som at det er greit enten mor eller far er hjemme med barnet, fordi de er barnets hovedomsorgspersoner. Kanskje også bestemor/bestefar/tante hvis disse er nære omsorgspersoner som vil fortsette å følge barnet.

Ansatte i barnehage eller en tilfeldig dagmamma vil ikke fortsette å følge barnet videre i oppveksten. Og i barnehagen er det mange voksne å forholde seg til samtidig. Der er det utskiftninger i personalet og vikarer ved sykdom.

Jeg sier ikke at jeg er enig i at barn har vondt av å gå i barnehage, jeg prøver bare å forstå det som blir sagt i artikkelen.

[Gjest mom]

Poenget er at barnet skal alltid ha sin foretrukne omsorgsperson tilgjengelig. Noe som så og si alltid er mor, så sant barnet ikke er adobtert, har mistet sin mor ol. At det er andre omorgsperoner rundt er bare flott.

[Caramba]

Jeg velger å tro at jeg vet hva som er best for mitt barn. Han begynte i bhg da han var 13 mnd og det har gått kjempefint. Han er nå en flott og harmonisk 2-åring som gledet seg veldig til bhg i dag etter nesten 2 ukers påskeferie. De siste dagene har han pratet om bhg sent og tidlig.

Ekspertene som krangler om barnehagestart i pressen for tiden sier så mye forskjellig at foreldre bare må stole på seg selv. Noen eksperter sier det er farlig med bhg for 1-åringer, andre sier det er flott for barnet.

Hadde sønnen min vist tegn til mistrivsel og at han tok skade av barnehagen så hadde vi kanskje vurdert å fått til noe alternativt, men det hadde sannelig ikke vært lett for oss. Som de fleste andre småbarnsforeldre så jobber vi begge fordi vi er pukka nødt for å kunne leve og bo, ikke fordi det er så utrolig morsomt eller for å "realisere våre egne egoistiske behov"......

Endret 15. april 2009 av Caramba

[cilja]

Artikkelen utrykker en persons mening...

Vår førstefødte begynte deltid i barnehagen da han var 8 mnd (bodde i England der svangerskapspermisjon var kortere enn i Norge). Det var deilig å se at han ble ordentlig glad i barnehagetantene og at han koset seg på fanget hos dem. Det er et tegn på at han følte seg trygg. Og det er han forsatt.

Lillejenta vår er nå 19 måneder og har vært hjemme med meg fulltid. Det er ikke tvil om at hun kjeder seg av og til.

Dessverre har ikke jeg anledning til å gjøre aktive og kreative ting med henne hele dagen hver dag, og jeg gleder meg virkelig til hun skal begynne i barnehagen til høsten. Jeg er lei meg fordi barnehagene er fulle, slik at hun ikke får plass før den tid.

Vi voksne kjenner barna våre, og får en følelse for hva som er best for dem. Personlig tror jeg fulltid i barnehage fra en veldig ung alder kanskje ikke er det beste. Jeg tror 50/50 barnehage/hjemmetid er best.

[Gjest ..]

Dersom alle mødre skulle være hjemme til barnet var 2 år, hvem skulle betale for dette??!! Kan ikke se at det "skader" ungene å være i barnehage.