Hva er utenfor universet?

[mysan]

Jepp, det er et resultat av Universet er isotropt, homogent.

Dette skjønner jeg allikevel ikke. Her må det brukes teskje, er jeg redd.

Hvis man står på vår lille planet, så kan man observere universet i 13,7 milliarder år i alle retninger, ja?

Hvis man står midt i en galakse som er 13,7 milliarder år unna i en hvilken som helst retning, så kan man også der se 13,7 milliarder år i alle retninger?

Og allikevel mener de at alt har sitt utspring i ett felles punkt?

Hvordan er det mulig da? I hvilken retning befinner det punktet seg egentlig? Det vet man ikke antakelig, i forhold til min logikk, men manglende kunnskaper om kosmologi og astronomi og alt hva det heter. Og det er sikkert ikke viktig heller, men burde det ikke være mulig også å kunne måle eller beregne i hvilken retning vi... nå forvirrer jeg meg sjøl....

Er det kanskje sånn at alt ekspanderer mer som et brød til heving, fremfor fra ett lite punkt allikevel?

[Stillest vann]

Er det kanskje sånn at alt ekspanderer mer som et brød til heving, fremfor fra ett lite punkt allikevel?

Det er vel ikke noe dumt tankeeksperiment, det kan gjøre det lettere å forstå hvorfor det overalt vil se ut som om alt annet fjerner seg, uansett hvor man er i deigen (unntatt på overflaten).

Altså; hvis du er en melpartikkel i en brøddeig, så vil du bevege deg fra midten av deigen. Men du vil ikke selv oppleve det slik. Fra ditt synspunkt vil de andre melpartiklene fjerne seg fra deg, også de som er mellom deg og midten av brøddeigen. Hvis deigen alltid er isotrop (som var et begrep noen brukte tidligere i tråden), vil det være umulig for deg å vite hvilken retning midten av deigen er, for alle melpartikler fjerner seg fra deg med like stor hastighet.

Deigen er likevel ikke noe fullgodt eksempel, ettersom universets ekspansjon ser ut til å aksellerere - utvidelsen skjer altså ikke med konstant hastighet.

Endret 15. april 2009 av Stillest vann

[mysan]

Deigen forklarer hvordan det er massen i mellom stjernene som ekspanderer, ikke at galaksene er på full fart utover i ingen ting, men det er klart den sier ikke noe om hvorfor det hele aksellerer. Akkurat det er jo spennende, for det går på tvers av kjente naturlover.

Det som også er interessant er at de har vært obs på denne 'mørke energien' i ca ti år, uten å ha funnet ut hva det egentlig er, og at man kun har visst at det finnes andre galakser enn melkeveien de siste ca 70 årene. Dette forteller meg at vi er veldig nye når det kommer til kunnskap om universet og at det nok er MYE vi ikke vet.

Endret 15. april 2009 av mysan

[ilcrappo]

Dette skjønner jeg allikevel ikke. Her må det brukes teskje, er jeg redd.

Hvis man står på vår lille planet, så kan man observere universet i 13,7 milliarder år i alle retninger, ja?

Hvis man står midt i en galakse som er 13,7 milliarder år unna i en hvilken som helst retning, så kan man også der se 13,7 milliarder år i alle retninger?

Og allikevel mener de at alt har sitt utspring i ett felles punkt?

Hvordan er det mulig da? I hvilken retning befinner det punktet seg egentlig? Det vet man ikke antakelig, i forhold til min logikk, men manglende kunnskaper om kosmologi og astronomi og alt hva det heter. Og det er sikkert ikke viktig heller, men burde det ikke være mulig også å kunne måle eller beregne i hvilken retning vi... nå forvirrer jeg meg sjøl....

Er det kanskje sånn at alt ekspanderer mer som et brød til heving, fremfor fra ett lite punkt allikevel?

Hvis vi går langt nok tilbake i tid så stemmer det at all materie og energi i Universet i dag var samlet i et ganske lite område. Du kan gjerne kalle det et punkt, men det er ikke snakk om et lokalisert punkt. Punktet er hele Universet!

Det er ikke snakk om et lokalisert punkt i Universet der Big Bang startet. Big Bang startet samtidig overalt i Universet. Ekspansjonen av Universet skyldes at det skapes nytt rom overalt, og ikke at ekisterende materie beveger seg utover i allerede eksisterende rom.

For å illustrere hvordan Big Bang har skjedd overalt, kan vi tenke oss at vi har et sett med observatører spredt utover hele Universet. Dersom vi skrur Universet utvikling bakover i tid, vil disse oppleve å nærme seg hverandre. Grunnen til at de beveger seg mot hverandre er ikke at de beveger seg relativt til eksisterende rom, men at rom forsvinner mellom dem. Jo lenger bak i tiden man går desto mer rom forsvinner. Til slutt vil alt rom mellom dem være borte og alle observatørene vil befinne seg oppå hverandre. Alle observatørene vil derfor erfare å befinne seg på samme sted i begynnelsen. Til tross for at de i dag befinner seg på forskjellige steder i Universet vil alle med rette kunne si at de befant seg i "punktet" der Universet ble skapt.

Jeg veit ikke om dette var avklarende eller enda mer forvirrende. Det er mulig jeg hadde klart å forklare dette på en litt bedre måte om jeg hadde satt meg ned og tenkt grundig gjennom hvordan jeg skulle ordlegge meg.

[Frank80]

En gruppe norske fysikere har vist at egenskapene til universet kan forklares uten hjelp av mystisk "mørk energi". Det innebærer i så fall at vi bor i universets sentrum.

"Men den mulighet gjenstår at kanskje befinner vi oss i universet sentrum. For noen vil dette være helt fantastisk. For andre vil det være helt usannsynlig."

Er det ikke relativitets teorien som spiller inn her? at dersom jeg satt på en

benk i Trondhjem å følte at jeg var midt i Verdens navle. Men på en annen side

sitter det en kar i et krater på Mars å tenker at han bor midt i navlen på Universet.

Tror nok vi må til med litt streng-teori her. ;P

[mysan]

Joda, IlCrappo, du forklarer deg forståelig

[mysan]

"Men den mulighet gjenstår at kanskje befinner vi oss i universet sentrum. For noen vil dette være helt fantastisk. For andre vil det være helt usannsynlig."

Er det ikke relativitets teorien som spiller inn her? at dersom jeg satt på en

benk i Trondhjem å følte at jeg var midt i Verdens navle. Men på en annen side

sitter det en kar i et krater på Mars å tenker at han bor midt i navlen på Universet.

Tror nok vi må til med litt streng-teori her. ;P

Joda, strengteori, elleve dimensjoner og kollisjoner en masse er også spennende

[Gjest dineVibber]

Fysikere har begynt å leke med tanken om at det finnes flere parallelle univers. Hvert univers befinner seg på såkalte "branes". Vårt univers er mao. ett av mange.

I tillegg begynner man å åpne opp for at det eksiterer flere dimensjoner utover de 4 vi klarer å oppfatte via sansene våre.

Alt dette er for å kunne forklare supergravitasjon, en kraft som binder alt sammen.

dineVibber.no's siste post: Kvantemekanikk og selvutvikling, del 4.

[mysan]

Ja, de leker jo også med tanken på at man skal kunne forflytte seg fra ett univers til et annet via de såkalte ormehullene, dvs man forsvinner inn i et sort hull og ut igjen 'på den andre siden' via et hvitt hull.

Dette er minst like artig som spøkelser og engler

Jeg elsker det, men man finner neppe svarene på dette i min levetid.