Mødre som ikke sier noe til barna sine når de..

[Gjest Loggi]

Hei,

Ønsker gjerne tilbakemeldinger om dette.

Har flere ganger opplevd at noen mødre ikke irettesetter eller sier noe til barnet sitt selv om de ser og hører at barnet gjør noe eller sier noe til et annet barn som det andre barnet blir/kan bli såret for.Lurer på om det er flere mødre som opplever dette og hvordan takler dere dette? Og til de mødrene som ikke sier noe til barna sine, hvorfor gjør dere ikke det, hva er tankegangen bak det? Er virkelig interresert i å vite..

Har forståelse for at man ikke alltid får med seg hva barnet gjør eller sier, men har opplevd at foreldre noen ganger står rett ved siden av og både ser og hører uten å si ifra. Eller later som noe annet har skjedd faktisk..

Jeg selv sier i fra til mitt barn hvis det er noe, og jeg liker ikke tanken på at hun skal tro at hun må oppføre seg bra mot andre mens andre kan behandle henne "dårlig". Har i noen situasjoner følt at jeg har måtte sagt i fra til barn selv om foreldren er i nærheten, og det er ikke så særlig. Når det skjer noe så venter jeg på at foreldren skal si ifra, men det blir ikke gjort, og da må jeg si ifra, hvis jeg da ikke gjør det vil det gå utover barnet mitt..

Håper på høre fra andre om dette..

[Gjest *Mim*]

Dette reagerer jeg også på! Jeg tør nok ikke si fra til foreldrene dessverre (for dette er både mamma og pappas ansvar!). Hvis ikke foreldrene er der, sier jeg gjerne fra til ungene selv - på en ordentlig måte. Men er foreldrene der, synes jeg det er deres oppgave. Det kan selvfølgelig hende at mitt barn har oppført seg ufint mot andre uten at jeg har oppfattet situasjonen og sagt fra også, ingen er vel feilfrie. Men en del unnlater tydeligvis å si fra, det synes jeg er dårlig gjort - både mot eget og andres barn.

[Gjest Loggi]

Dette reagerer jeg også på! Jeg tør nok ikke si fra til foreldrene dessverre (for dette er både mamma og pappas ansvar!). Hvis ikke foreldrene er der, sier jeg gjerne fra til ungene selv - på en ordentlig måte. Men er foreldrene der, synes jeg det er deres oppgave. Det kan selvfølgelig hende at mitt barn har oppført seg ufint mot andre uten at jeg har oppfattet situasjonen og sagt fra også, ingen er vel feilfrie. Men en del unnlater tydeligvis å si fra, det synes jeg er dårlig gjort - både mot eget og andres barn.

Helt enig med deg, veldig dårlig gjort. Jeg tenker at et barn som gjentatte ganger opplever det slikt vil jo etterhvert tro at det er noe galt med han/henne..

Det er et par ting som jeg føler ikke blir riktig i en slik situasjon:

1.Ansvaret for barnet som ikke oppfører seg blir overlatt/gitt til den andre barnets foreldre.

2. Barnet som blir urettferdig behandlet får ikke bekreftelse fra de andre foreldrene om at dette ikke er en akseptabel oppførsel, og vil ikke få bekreftelse på at dette ikke er riktig.

3. Barnet som gjentatte ganger utsettes for dette vil etterhvert miste litt selvfølelse da ingen andre (enn barnets mor) reagerer.

4. Det barnet/barna som oppfører seg slik mot andre vil også tro at det er ok å behandle andre slik da det i situasjonen ikke blir irettesatt.

Har forståelse for at barn tester både sine egne og andres grenser,

men jeg tenker at det er derfor vi voksne er tilstede for å veilede

dem og fortelle dem hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt.

[Gjest Gjest]

Jeg sier fra til barna selv om ikke foreldrene gjør det. Hvis de blir fornærmet så får de bare bli det, det er viktigere for meg at barna ikke føler at vi voksne bryr oss.

[Gjest Gjest]

Jeg ser virkelig ikke noe galt i å oppdra andres barn. Folk bryr seg generelt for lite.

[Gjest Loggi]

Jeg ser virkelig ikke noe galt i å oppdra andres barn. Folk bryr seg generelt for lite.

Du mener vel at de bryr seg mest om sine.. De er jo det de gjør når de velger å ikke støtte opp om det barnet som opplever å bli behandlet urettferdig!

Klarer ikke å ta deg seriøst med det svaret...

[Gjest Gjest]

Du mener vel at de bryr seg mest om sine.. De er jo det de gjør når de velger å ikke støtte opp om det barnet som opplever å bli behandlet urettferdig!

Klarer ikke å ta deg seriøst med det svaret...

Det er det du og gjør når du ikke tar vare på det barnet som behandler ditt dårlig. Ser du det virkelig ikke? Jeg mener bestemt at det er et samfunnsansvar å oppdra alle barn med omsorg uansett om det er sitt eget eller andres barn. Det er ikke noe galt i å fortelle et barn som ikke er sitt eget forskjellen på rett og galt. Barn generelt trenger voksne som bryr seg.

[Gjest Gjest]

Du mener vel at de bryr seg mest om sine.. De er jo det de gjør når de velger å ikke støtte opp om det barnet som opplever å bli behandlet urettferdig!

Klarer ikke å ta deg seriøst med det svaret...

Jeg tror gjesten mener at det er greit å oppdra andre barn, altså å irettesette andre enn egne barn.

[Gjest Loggi]

Jeg tror gjesten mener at det er greit å oppdra andre barn, altså å irettesette andre enn egne barn.

Okei, beklager hvis jeg missfostod det. Har vel kansje opplevd det så mye i det siste at jeg begynner å synes det er ubehaglig. Jeg oppdrar barnet mitt og tenker at andre foreldre bør oppdra sine barn når de er tilstede. Men jeg forstår hva du mener Er enig i at man skal bry seg om andre..

[Gjest Loggi]

Det er det du og gjør når du ikke tar vare på det barnet som behandler ditt dårlig. Ser du det virkelig ikke? Jeg mener bestemt at det er et samfunnsansvar å oppdra alle barn med omsorg uansett om det er sitt eget eller andres barn. Det er ikke noe galt i å fortelle et barn som ikke er sitt eget forskjellen på rett og galt. Barn generelt trenger voksne som bryr seg.

Ja, barn trenger voksne som gjør det. Men ikke bare andres foreldre, egne foreldre bør vel også bry seg nok til å kunne irettesette sitt eget barn..

[cilja]

Jeg sier ifra til barna, selv om foreldrene er til stede. Har aldri opplevd at en forelder har reagert på at jeg sa fra. Kanskje de er likegyldige...?

[Gjest Loggi]

Jeg sier ifra til barna, selv om foreldrene er til stede. Har aldri opplevd at en forelder har reagert på at jeg sa fra. Kanskje de er likegyldige...?

Okey, takk for tilbakemeldingene. Vil jo ikke være slem mot de andre barna eller såre dem, men vil ikke at noen skal være slemme mot eller såre barnet mitt heller.

Det er godt å høre fra dere andre som sier at dere sier i fra selv om foreldrene er til stede, da føler jeg meg ikke helt på jordet når det gjelder dette..

Ja, vet ikke hva som er grunnen til at noen ikke reagerer..

[Mixelite]

Jeg sier sjelden fra hvis andres barn ikke oppfører seg, men hvis det gjentar seg over tid, så tar jeg et tak. Feks når tenåringen blir mobbet(jeg kaller det det når det er snakk om navnekalling, pirking og "forfølgelse" over tid, selv om personen kanskje bare har et oppmerksomhetsbehov) over tid av en mindre og foreldrene ikke sier fra. Foreldern har ikke sagt noe, ikke i vårt påhør iallfall, så jeg måtte si fra selv.

Hvis noen snakker til mitt barn på en ok måte, synes jeg det er helt topp. Det heter seg jo at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.

Noen ganger skulle jeg ønske det fantes mange slike voksne som blir omtalt i denne bloggen. Selv om jeg heldigvis har sluppet slike skrike-episoder i det offentlige rom.

[Gjest blandesegbortialenemora]

Det er viktig for barn at voksne er ansvarsfulle, uansett om det blir "å blande seg borti" så er grenser=kjærlighet og omsorg!! Jeg bryr meg ikke om den støtten og irettesettingen innebærer en liten prat med en av foreldrene!! "Bring it on..."

[Gjest Loggi]

Det er viktig for barn at voksne er ansvarsfulle, uansett om det blir "å blande seg borti" så er grenser=kjærlighet og omsorg!! Jeg bryr meg ikke om den støtten og irettesettingen innebærer en liten prat med en av foreldrene!! "Bring it on..."

He he

[Nigo-san]

Etter å ha jobbet i barneskolen i årevis, så koster det meg null og niks å si fra til barn hvis de ikke oppfører seg. Det er nesten så jeg blir litt flau til tider, for det er ikke alltid min sak å bry meg, men jeg klarer ikke se på at barn oppfører seg guffent mot andre, eller at de kaller hverandre stygge ord som de ikke skjønner, eller ringer på hos enkefru Larsen for moro...

Så jeg sier ifra, og hvis noen blir fornærmet så so be it.

Og jeg ville faktisk satt pris på om noen irettesatte mine barn hvis det var på sin plass. Heller det enn å la dem få ture frem med uakseptabel adferd. Det er jo mange ting foreldre ikke ser...

[Silmarill]

Da gutten min gikk på barneskole merket jeg meg at det var flere foreldre som mer eller mindre var likegyldige dersom barnet deres hadde oppført seg "motbydelig"

Jeg husker engang da jeg snakket til moren til en gutt om hva jeg mente om oppførselen til barnet!

Hun skjønte jo ikke hva jeg sa!!!! Hun kunne jo ikke norsk, så jeg henvendte meg til søsteren til denne gutten som måtte oversette det jeg sa! Det ble så feil syns jeg!

Moren kjeftet på gutten men jeg aner jo ikke hva hun sa! Gutten ble ikke noe bedre han, men jeg fikk flyttet mitt barn over på en annen skole - ikke bare pga. denne rampegutten men pga. avstand mellom skole og hjem!

Det er uansett en uting at foreldre ikke snakker til barna sine dersom dem har gjort noe galt, urettferdig, voldelig eller noe lign.....

Jeg har også sett flere tilfeller på dette og jeg har ofte snakket til foreldre av "ulydige drittunger"

[Gjest nobilian]

Edit.

Endret 6. april 2009 av nobilian

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hva som foregår igjennom hodet til slike foreldre, de som bare observerer at barna gjør ugang og ikke orker å løfte en finger for å irettesette dem eller vise dem at det de gjør er feil. Selv opplevde jeg at min 7 mnd gamle sønn hold på å bli sparket ned av den 3 år gammle sønnen til en venninde av meg, da de var på besøk her, gutten satt på fanget til moren og sparket mot ham mens han ropte -ha deg vekk, ha deg vekk.. Venninda mi bare så på det hele og selv måtte jeg irettesette gutten, like etterpå kom gutten og sa -jeg er snill jeg.. Noe han helt klart har fått høre av mammaen sin og derfor tror at det er greit å sprake mot andre barn uansett størrelse.. Har prøvd å ta det opp med venninda mi men det virker ikke som at det går inn, hun oppdrar sitt barn selv sier hun, men da må hun da for guds skyld oppdra ham da...

[Gjest Gjest]

Skrekk og gru...høres ut som om det er min tidligere nabo dere snakker om. Kan dessverre ikke gi noen svar, fant aldri ut hva som foregikk i det syke hodet hennes.

Men sånne burde definitivt aldri hatt barn!!