Barns Mammasyndrom

[Gjest Mann###]

Jeg er vel det som kan kalles en både streng og snill far. Jeg har alltid hatt strenge grenser i min omgang med barna og alt går for seg i rolige høflige former når jeg er alene hjemme med dem. Finner de på noe tull eller prøver å sutre med meg gir jeg dem tydelig beskjed at dette får de slutte med ellers får de gå på rommet til de har roet seg ned. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med hvordan de oppfører seg i mitt selvskap. Selvfølgelig trøster jeg dem når de får vondt eller er syke men sutring utenom er ikke tolererbart.

Problemet er når moren kommer. De går de helt bananas og blir bare noen "drittunger" som elsker å henge i skjørtet og syte og klage. Moren går til tider på veggen av dette og ungene blir selvfølgelig enda verre når de ser at moren går bananas.... De blir rett og slett klengete og det virker som om de provoserer henne med vilje siden hun reagerer så slett. Det blir mye truing/lokking i ett sett fra hennes side og mye meningsløst pjatt. Tidligere grep jeg inn og fikk roet dem ned. Jeg har diskutert dette med henne noen ganger men hun ser ikke ut til å forstå at gir du bare litt så tar ungene alt og blir aldri fornøyd.

Nå har jeg resignert og gir en stor F*** i hvordan hun takler dem og da blir hun selvfølgelig sur på meg også siden jeg ikke engasjerer meg i hennes slit med dem. Jeg har tydelig gitt beskjed om hvor jeg står men det er samme regla hele tiden.

Noen som kjenner seg igjen i dette og har noen gode råd. Jeg vet at jeg burde hjulpet til mer med ungene når de er trøtte og sure men jeg gidder ikke mer siden moren blir så til grader emosjonell og håpløs.

Noen andre som sliter her ?

[leirbål]

Hei. Har du snakket med henne i en rolig avslappet situasjon uten unger?

Gjør det igjen. Fortell henne at du gjerne vil støtte og hjelpe henne, men da må hun bli konsekvent mot dem.

Be henne overse dem hvis de maser og sutrer for oppmerksomhet.

Det er ikke lett, og hun vil nok trenge at du er der, og holder på oppmerksomheten hennes/ oppmuntrer henne.

Og ikke forvent at hun skal klare det med en gang. Gi henne oppmuntring når hun klarer å overse dem.

Når ungene gjør spik for å få oppmerksomheten tilbake, oppdrar du dem som du pleier. Det holder nok for kona di og overse sutring den første perioden.

Ungene vil teste grenser ekstra mye en periode, fordi de er vant med at mamma gir etter, men det vil gi seg.

Unger elsker oppmerksomhet, og det får de av mamma. Selv om hun går bananas.

Spør kona di hvorfor hun ikke vil sette ned foten overfor dem. Det er ikke sikkert hun svarer med en gang, men etterhvert kommer det kanskje frem at de er jo så små, eller hun er så sliten el. Da kan dere ta det derfra.

Lykke til.

[Jade]

Jeg skjønner at du er lei. Men for barnas skyld hadde det jo vært best om hun hadde satt foten ned også.