Dere som har bortskjemte barn

[Gjest Gjest_Lime_*]

Det finnes mange bortskjemte barn her i landet, ingen tvil om det. Men det er svært få foreldre som åpent tør å snakke om at barnet deres er bortskjemt. Enten klarer de ikke å se at barnet er bortskjemt, det er den type foreldre som blir oppriktig forbauset og fornærmet når noen reagerer på barnets oppførsel. Eller så vet de godt at barnet er bortskjemt, men de tør ikke snakke om det.

Det er vel den siste gruppen jeg sikter mot her. Kanskje dere kan tørre å innrømme det i anonyme innlegg på KG? (Registrerte brukere kan jo logge seg ut for anledningen om de føler for det)

Det jeg lurer på er: Klarer dere å se tilbake på oppdragelsen dere har gitt barnet og skjønne hvorfor det har blitt sånn? Eller stiller dere dere uforstående til hvordan barnet har blitt sånn?

[Gjest vb]

Før noen kan svare på det du spør om så må du definere hva du legger i ordet bortskjemt.

[Gjest ts]

Før noen kan svare på det du spør om så må du definere hva du legger i ordet bortskjemt.

Det synes jeg foreldre som mener de har bortskjemte barn må få lov til å definere selv. Min definisjon er jo ikke et fasitsvar som vil gjelde alle.

De som mener de IKKE har bortskjemte barn vil jo ikke svare i denne tråden uansett.

[Gjest Yihaa]

Det synes jeg foreldre som mener de har bortskjemte barn må få lov til å definere selv. Min definisjon er jo ikke et fasitsvar som vil gjelde alle.

De som mener de IKKE har bortskjemte barn vil jo ikke svare i denne tråden uansett.

Du må faktisk definere det om du skal starte en diskusjon med det som utgangspunkt.

Hva mener du med bortskjemt?

Mht å få oppmerksomhet?

Få viljen sin?

Materielle ting i ekstrem grad?

Materielle ting utover det som er nødvendig?

Å ikke behøve å gjøre en innsats for felles hygge hjemme?

Ukepenger/personlig forbruk?

Mine barn er bortskjemte på både sosiale goder og materielle ting sammenlignet med mange andre barn.

- Som de fleste barn i Norge er.

[Pjukset]

Jeg kan ta det fra det andre ståstedet: jeg var et bortskjemt barn.

Jeg har aldri vært bortskjemt på materielle goder eller penger, men jeg har vært bortskjemt på oppmerksomhet, ekstremt bortskjemt. Med mamma fikk jeg også nesten alltid viljen min.

Mamma har aldri lagt skjul på at jeg var bortskjemt, hvis jeg skulle spurt henne hvorfor jeg ble bortskjemt, så har hun trolig ikke noe godt svar på det. Min egen teori er at jeg hadde et enormt oppmerksomhetsbehov, og derfor fikk jeg det. Og jo mer oppmerksomhet jeg fikk, jo mer krevde jeg I tillegg var jeg enebarn og ingen ande barn i familien å "konkurrere" med.

Jeg var nok også mammas store trøst i livet, da er det lett å overøse med oppmerksomhet/kjærlighet. I mitt tilfelle virket det mot sin hensikt.

[Gjest Gjest]

Trenger bortskjemt å defineres??

Jeg har ingen barn ennå, men er gravid for første gang.

Jeg har derimot en søster som er en del yngre en meg og en flokk med tantebarn. Min søster er skikkelig bortskjemt og foreldrene mine ser nå at de har skjemt henne bort. Nå er hun 16 år og de greier rett og slett ikke å ta tak i det. Jeg mener at dette er stort sett deres feil. I stedet for å gi henne den oppmerksomheten som hun egentlig trenger, men som hun selv har vært for ung til å sette ord på, har hun fått alt hun har bedt om i form av ting. Samtidig har hun nå en tone overfor foreldrene mine som er helt grusom, hun bestemmer det meste og har kontrollen hjemme. Det virker nesten som de har gitt henne opp. HUn er et ekstremt tilfelle vil jeg påstå..

Den ene søstra mi har to herlige barn. Men når det kommer til å få ting, mener jeg de har skjemt dem bort. De har absolutt alt og får stort sett alt de vil ha. Når man starter i disse baner, tror jeg også det blir kjempe vanskelig å forandre på dette senere. Er redd jeg blir likedan selv, at jeg gir mitt barn alt han peker på og dermed får en unge som krever å få og få og aldri setter pris på ting. Det jeg nå ser hos mine tantbarn, er at de ikke setter noe spesielt pris på de gavene de får lengre, derfor er det heller ikke så moro å gi bort ting til dem lengre. Det syns jeg er synd.

Jeg tror mange foreldre ikke greier å se feil hos sine barn, el feil som de har gjort. De tar det som et nederlag dersom de skulle innse at de hadde gjort noe feil, derfor tror jeg de bare skyver det unna. Samtidig tror jeg det hadde blitt mye lettere å forandre på ting dersom foreldre hadde begynt å innse de "feil" som er der/har blitt gjort..

[Pjukset]

Jeg tror mange foreldre ikke greier å se feil hos sine barn, el feil som de har gjort. De tar det som et nederlag dersom de skulle innse at de hadde gjort noe feil, derfor tror jeg de bare skyver det unna. Samtidig tror jeg det hadde blitt mye lettere å forandre på ting dersom foreldre hadde begynt å innse de "feil" som er der/har blitt gjort..

Det er veldig riktig det du sier her, man blir blind på sine egne barn/forhold tror jeg. Ei venninne er prototypen på dette, hun kritiserer andre for hva de gjør "galt" i forhold til oppdragelse, men ser ikke hvor ekstrem hun selv har vært/er.

Alle gjør sitt beste utfra sine egne forutsetninger.

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg syns barna mine er bortskjemte når det gjelder husarbeid (de er 12, 9 og 7). De har sine faste pliker og må gjøre oppgaver, men etter min mening burde de bidratt med mer. Ikke for at det skal bli lettere for meg, men fordi de trenger å lære at det å bo krever arbeid.

For hver gang jeg ber dem om å gjøre ting som ikke er så veldig morsomme, blir det mer slit for meg å få dem til å gjøre det enn å gjøre det selv.

Derfor skjer det litt for ofte at jeg kjenner at jeg ikke orker å be dem om hjelp, rett og slett fordi det er lettere å la vær. Men jeg vet at jeg gjør dem en bjørnetjeneste, og jeg jobber stadig med saken.

I forhold til andre barn jeg kjenner/vet om syns jeg ikke mine barn er bortskjemte når det gjelder materielle goder og det å få viljen sin.

[Gjest Purple Haze]

Jeg syns det er to vinkler å se dette fra. Å være bortskjemt materielt sett, og å aldri ha hatt grenser eller krav å forholde seg til.

Materielt sett, er de aller fleste barn i dag, temmelig bortskjemt. Uten at det nødvendigvis preger oppførselen deres negativt. Om man er materielt bortskjemt, betyr ikke at man ikke har god oppdragelse.

Barn som aldri har hatt grenser eller fått et eneste krav til seg, blir ofte ufordragelige, dårlige på det sosiale og generelt uspiselige. De tror de er verdens navle, og forventer at alle skal behandle dem deretter.

Misforstått snillhet, kaller jeg det.

Mine barn er ikke bortskjemt, verken materielt eller ved å være grenseløse. Men de er bortskjemt på oppmerksomhet og kjærlighet

[Gjest Lily1]

Barna mine er ikke bortskjemte materielt sett. Mennesker rundt barna har alltid syntes det er morsomt å gi gaver til barna mine, fordi barna blir glade for alt de får...

Jeg husker spesielt en episode der datteren fikk en flaske natusan spraybalsam til jul fra bestefaren sin.

Vi voksne trodde lenge det bare var en tullegave for søskenet fikk en flott klokke, og ble temmelig sjokkerte da det viste seg at det var hele gaven hun fikk, men hun var strålende fornøyd.

De er heller ikke bortskjemte med tanke på grensesetting og krav om oppførsel. Det kreves av dem at de oppfører seg, og at de følger de grensene vi har gitt dem, og det får konsekvenser dersom de bryter grenser og regler.

Men det er ett punkt de er bortskjemte på, bortsett fra oppmerksomhet og kjærlighet, og det er at jeg ikke orker mase...

De har faste oppgaver de skal gjøre i løpet av uken, og veldig ofte blir oppgavene utsatt, fordi det er noe mer morsomt/"viktig" som foregår et annet sted enn hjemme.

Jeg orker som sagt ikke mase, det tar for mye krefter, og jeg gjør oppgavene deres selv. Konsekvensen er at de ikke får "lønn" den uken (75 kr uken), noe som gjør at de tar en bevisst vurdering om de har råd til å miste ukelønnen akkurat den uken, eller om de MÅ gjøre oppgavene.

Jeg dekker ingenting av det "lønnen" er ment å dekke (kontantkort, blader, lørdagsgodt, osv), så det får en konsekvens for dem, men som sagt tar de en bevisst vurdering om de trenger pengene eller ikke, hvis de ikke har lyst til å gjøre oppgavene sine.

Der har jeg/vi en jobb å gjøre....

[Gjest Hilde K S]

Det skal finnes en definisjon på hva et bortskjemt barn er. Den er omentrent sånn; når du gir barnet ditt noe fordi det gir deg ubehag å ikke gi barnet dette, i form av sint, gråtende barn ol, så er det bortskjemthet.

Så dersom barnet klarer å sutre seg til, gråte seg til eller forbanne seg til å få viljen sin, er det bortskjemt.

Jeg antar alle foreldre en eller annen gang har bukket under for sånne aksjoner fra barnet.

[Siiw]

Liker ikke bortskjemte barn:-P

Har et søskenbarn på 6 år og dem har VIRKELIG skjemt henne bort!

før når hun var på besøk her hos tanta si, var det helt umulig og ta henne med på butikken! for hun SKULLE HA ALLT!!!! og hylskreik om hun ikke fikk noe!

og vi har ikke penger til sånt!. og når hun fikk en liten ting - hun sa ikke TAKK!

jeg vil ikke ha en unge som får allt!... EN gang iblandt!

og i dette tilfelle så tror jeg ikke foreldrene så problemet!

Om den dagen skulle komme!!

og når hun fikk med seg leker herfra som jeg hadde som liten og broren min!

JEG VIL HA! kommer det..! og det er stas noen sekunder! så er det glemt..

blir lei meg på hennes vegne!.

Og det har jeg lært fra jeg var liten! takke for ting!! uansett:)

[Pjukset]

Det skal finnes en definisjon på hva et bortskjemt barn er. Den er omentrent sånn; når du gir barnet ditt noe fordi det gir deg ubehag å ikke gi barnet dette, i form av sint, gråtende barn ol, så er det bortskjemthet.

Så dersom barnet klarer å sutre seg til, gråte seg til eller forbanne seg til å få viljen sin, er det bortskjemt.

Jeg antar alle foreldre en eller annen gang har bukket under for sånne aksjoner fra barnet.

Jeg er ikke 100% enig i denne definisjonen, isåfall er absolutt alle barn bortskjemt. Jeg vet ikke om en eneste forelder som ikke har gitt etter ved en eller flere anledninger, men jeg vil ikke påstå at barna deres er bortskjemte av den grunn.

[pøbelsara]

Barnet mitt er nok bortskjemt, ja. Hun er attpåklatt og har eldre søsken som er voksne og gir henne masse oppmerksomhet og morsomme opplevelser - og hun får masse oppmerksomhet hjemme.

Men hun får ikke alt hun peker på, og hun kan definitivt ikke surve/hyle seg til alt hun vil ha. Det hender hun får ting hvis hun spør pent.

Hun er ganske grei, hun takker pent for ting og hun blir glad for ting hun får. Men hun har alt av materielle ting - PC, Play Station, diverse sportsutstyr, leker nok til å oversvømme huset vårt og hauger og bunker med klær.

Endret 28. mars 2009 av pøbelsara

[Lalle]

Jeg har 3 barn, og alle er bortskjemt på den ene eller andre måten.

Men, de er mest bortskjemt på kjærlighet, de vet jeg alltid er der for dem,

lytter og gir dem en klem, særlig når de ikke trenger klemmen

Jeg har stort sett gjennom hele dere oppvekst vært alene med dem,

så de har fått klær og leker først.

Men, en ting er viktig og lære sine barn, og det er en god og sunn oppførsel.

Forklar dem hvorfor de skal være snille med andre mennesker,

at alle mennesker er ikke like osv.

Nattaklemmen besto av noen ord fra min side: Husk at uansett hvor du eller jeg er i verden, så er jeg gla i deg:)

Så alle trenger og bli bortskjemt på kjærlighet og mye "god snakk".

[Gjest Gjest]

jeg aner ikke om dattera mi er bortskjemt.. det kan virke sånn av og til.. hvis vi f eks er på butikken vil hun løpe rundt og fikle på alt mulig, og får hun ikke lov til det så hyler hun noe helt ekstremt. (19 mnd)

men vi kjøper henne ikke alle mulige leker. har faktisk bare kjøpt et par leker til henne, for vi mener hun får så mye av besteforeldrene allikevel.

vi lar henne heller ikke få lov til alt hun vil. blir satt på gulvet om hun kaster mat under måltider, ikke lov å dunke i gulvet, osv..

men oppmerksomhet får hun nok en del av..

[Pjukset]

jeg aner ikke om dattera mi er bortskjemt.. det kan virke sånn av og til.. hvis vi f eks er på butikken vil hun løpe rundt og fikle på alt mulig, og får hun ikke lov til det så hyler hun noe helt ekstremt. (19 mnd)

men vi kjøper henne ikke alle mulige leker. har faktisk bare kjøpt et par leker til henne, for vi mener hun får så mye av besteforeldrene allikevel.

Da syns jeg ikke dattra di er bortskjemt, det er da helt vanlig for et barn på 1.5 år å være trassig og pelle på ting

[Pjukset]

Jeg har 3 barn, og alle er bortskjemt på den ene eller andre måten.

Men, de er mest bortskjemt på kjærlighet, de vet jeg alltid er der for dem,

lytter og gir dem en klem, særlig når de ikke trenger klemmen

Jeg har stort sett gjennom hele dere oppvekst vært alene med dem,

så de har fått klær og leker først.

Men, en ting er viktig og lære sine barn, og det er en god og sunn oppførsel.

Forklar dem hvorfor de skal være snille med andre mennesker,

at alle mennesker er ikke like osv.

Nattaklemmen besto av noen ord fra min side: Husk at uansett hvor du eller jeg er i verden, så er jeg gla i deg:)

Så alle trenger og bli bortskjemt på kjærlighet og mye "god snakk".

Jeg syns ikke det å få masse kjærlighet og "god snakk" kvalifiserer til å være bortskjemt, dette er da grunnleggende handlinger fra en forelder! Du høres ut som en veldig god mor

[Gjest Gjest]

Vi har 3 barn, to av barna er mine stebarn, minste er felles. De to stebarna er bortskjemt på materielle ting. Fordi foreldrene ikke klarer å kommunisere, har de dobbelt opp av alt mulig, enda vi bor 5 min fra hverandre. Dvs de har dobbelt opp av klær, utstyr, inkl. ski og sykler, turutstyr, sekker, leker osv. De får dobbelt opp med ferieturer. Det er minimum 2 bursdager når de har bursdag, med gaver i hver feiring. Doble jule- og nyttårsmarkeringer. De har også godt med kjærlighet i begge hjem/i begge familier, men de lider selvsagt under foreldrenes manglende evne til å kommunisere, og den materielle overfloden er nok et forsøk på å kompensere for dette.

Fellesbarnet har det selvsagt mer nøkternt, delvis fordi jeg (mor) har dårligere råd, men også fordi jeg vil lære barnet å sette pris på ting, og da kan man ikke ha /eie / få for mye.

[Gjest LanaLane]

Broren min er bortskjemt. Han har en annen mor enn meg og får alt han peker på. Pappa har betalt førerkort, skiutstyr, mobilregning, språkreiser, busskort etc i tillegg til barnebidrag til moren.

Jeg har aldri fått sponset noe som helst av slike ting til tross for at faren min tjener godt over 1 mill i året.

Jeg som har bodd hjemme har fått null og niks, fikk vel barnetrygda på 1200 kr i mnd fra jeg var 16 tror jeg, og dette skulle dekke mobil,busskort,skolebøker, korkontingent, klær, sko og fritidsaktiviteter.

Trenger vel ikke si at dette ikke var nok, men jeg har jobbet siden jeg var 12 år og klarte meg fint.

Men FY så utakknemlig broren min er i forhold til meg! Husker han fikk slalomski i julegave et år av besteforeldrene mine og dyrt berganssett av mine foreldre og han satt og surmula hele forbanna kvelden fordi "han fikk klær".

I jula nå husker jeg at jeg fikk en gave fra mine foreldre,jeg pakka opp og fant et pysjamassett fra H&M. Jeg ble oppriktig kjempeglad og krølla sammen papiret, hvorpå pappa ser dumt på meg og sier "det er mer i pakken altså". Og der lå det en 1000lapp.

Mine småsøsken på 5 og 8 år er relativt bortskjemte på både ting og kos, men de har blitt oppdratt til å være takknemlig for alt de får, uansett. Hvis det er surmuling over at en gave ikke er bra nok, er det rett på rommet og ingen flere gaver.

Regner med at jeg kommer til å skjemme bort mine barn med kos og oppmerksomhet, men materialistiske barn vil jeg ikke ha.

Endret 28. mars 2009 av LanaLane