kjære stemødre

[Gjest Gjest]

Hvordan takler dere tilværelsen som stemor??

Jeg syns det til tider kan være vanskelig jeg. Nå er vi gift og venter vårt første barn sammen, han har to fra før. Det er så rart, men etter at jeg ble gravid, syns jeg liksom det ble verre at han har to fra før. Trodde egentlig det ville bli omvendt.

Tanken slår meg ofte at den store gleden som vi nå deler sammen, har han allerede delt med to andre damer. Jeg må stadig vekk skyve bort disse tankene for å ikke gjøre meg selv gal, men huff det kan være slitsomt. For meg er det så spesielt å ha skapt noe sammen med han jeg elsker, men hver gang jeg kommer inn på slike tanker, kommer jeg ikke bort ifra at han allerede har opplevd denne fantastiske opplevelsen med to andre.

Tanken på at han alltid vil dele noe så verdifullt med to andre damer, kan til tider gjøre meg sprø. Samtidig syns jeg det er så rart å tenke på at mitt barn allerede vil ha to søsken. Jeg har nok ikke blitt så knytt til de to som jeg skulle ønske, å kanskje er det også derfor jeg syns denne tanken blir litt fjern.

Jeg håper i allefall at det blir bedre, for akkurat nå syns jeg dette er et lite skår i gleden av det å vente barn med den jeg elsker.

Kanskje jeg høres ubarmhjertig å hard ut, men tankene er der uansett hvor mye jeg skulle ønske at de ikke var der...

[Gjest Gjest]

Hvordan takler dere tilværelsen som stemor??

Jeg syns det til tider kan være vanskelig jeg. Nå er vi gift og venter vårt første barn sammen, han har to fra før. Det er så rart, men etter at jeg ble gravid, syns jeg liksom det ble verre at han har to fra før. Trodde egentlig det ville bli omvendt.

Tanken slår meg ofte at den store gleden som vi nå deler sammen, har han allerede delt med to andre damer. Jeg må stadig vekk skyve bort disse tankene for å ikke gjøre meg selv gal, men huff det kan være slitsomt. For meg er det så spesielt å ha skapt noe sammen med han jeg elsker, men hver gang jeg kommer inn på slike tanker, kommer jeg ikke bort ifra at han allerede har opplevd denne fantastiske opplevelsen med to andre.

Tanken på at han alltid vil dele noe så verdifullt med to andre damer, kan til tider gjøre meg sprø. Samtidig syns jeg det er så rart å tenke på at mitt barn allerede vil ha to søsken. Jeg har nok ikke blitt så knytt til de to som jeg skulle ønske, å kanskje er det også derfor jeg syns denne tanken blir litt fjern.

Jeg håper i allefall at det blir bedre, for akkurat nå syns jeg dette er et lite skår i gleden av det å vente barn med den jeg elsker.

Kanskje jeg høres ubarmhjertig å hard ut, men tankene er der uansett hvor mye jeg skulle ønske at de ikke var der...

Blir noe helt nytt for han også, han har jo ikke barn med deg fra før så en helt ny opplevelse for dere begge

[Gjest Gjest]

Hvordan takler dere tilværelsen som stemor??

Jeg syns det til tider kan være vanskelig jeg. Nå er vi gift og venter vårt første barn sammen, han har to fra før. Det er så rart, men etter at jeg ble gravid, syns jeg liksom det ble verre at han har to fra før. Trodde egentlig det ville bli omvendt.

Tanken slår meg ofte at den store gleden som vi nå deler sammen, har han allerede delt med to andre damer. Jeg må stadig vekk skyve bort disse tankene for å ikke gjøre meg selv gal, men huff det kan være slitsomt. For meg er det så spesielt å ha skapt noe sammen med han jeg elsker, men hver gang jeg kommer inn på slike tanker, kommer jeg ikke bort ifra at han allerede har opplevd denne fantastiske opplevelsen med to andre.

Tanken på at han alltid vil dele noe så verdifullt med to andre damer, kan til tider gjøre meg sprø. Samtidig syns jeg det er så rart å tenke på at mitt barn allerede vil ha to søsken. Jeg har nok ikke blitt så knytt til de to som jeg skulle ønske, å kanskje er det også derfor jeg syns denne tanken blir litt fjern.

Jeg håper i allefall at det blir bedre, for akkurat nå syns jeg dette er et lite skår i gleden av det å vente barn med den jeg elsker.

Kanskje jeg høres ubarmhjertig å hard ut, men tankene er der uansett hvor mye jeg skulle ønske at de ikke var der...

Tankene er der, hormoner, sjalusi og ny situasjon gjør nok dette til et større problem enn det egentlig er. Jeg opplevde det ikke slik da jeg ble gravid med mannen min som har barn fra før. Husker enda han sa at "exen klagde myyyye mer enn deg" hehe.

Men tenk at dette er første gangen han får barn med DEG. Nå er det dere som er i fokus, og tenk så stolte sy\toresøsken?!! Forsøk å knytte bånd til dem, det er utrolig verdifullt, både for deg, dem og den lille i magen.

Exene er ingen trussel, forsøk å si at "sånn er det bare", dette må jeg leve med - og det skal jeg gjøre til fulle. Du får jo ikke gjort noe med det uansett....

Lykke til

[Gjest Gjest_stemor_*]

Hei

Jeg kjenner igjen tankegangen din. Jeg hadde også problemer med det i begynnelsen. Han jeg fant meg hadde gjort "alt" før. Jeg kunne ikke gi ham noe "nytt". Han hadde en datter og var med på fødselen hennes. Han hadde en sønn, og han hadde vært gift.

Nå har jeg av ulike grunner valgt å ikke få barn, så den tanken er borte, men vi planlegger bryllup og jeg kjenner at jeg har mange av disse tankene i bakhodet i planleggingen.

Han har jo vært med på dette før, derfor blir det jo litt sånn plankekjøring for ham - tenker jeg. Jeg er livredd for at ting skal bli for likt hans forrige bryllup. Jeg vet at svigermor kommer til å fortelle alle detaljer om det bryllupet sånn etter hvert. Jeg er redd for at han skal tenke på det bryllupet mens vi feirer vårt..... Jeg er redd for å likne på henne, eller at sangene eller talene eller fargene eller dekorasjonene skal minne om hans forrige bryllup.

Men og det er et stort men her. Han skilte seg fra sin forrige kone, og vil ikke snakke om henne i det hele tatt. I hans verden er dette bryllupet helt borte, eller i hvert fall så ønsker han at det skal være det. Han ønsker å gifte seg med meg. Det er der jeg må ha mitt fokus. Dette er vårt bryllup, mitt og hans sammen - det har aldri skjedd før, verken for meg eller for ham.

Som en av de andre sa her - mannen din har aldri fått barn med deg før, og uansett så er det en helt ny opplevelse. Eller er det slik at når et par får barn nummer 2 sammen, så er det en kjedelig og hverdagslig opplevelse fordi de har gjort det før? Tror ikke det nei.