Hva kan jeg forvente av skolen?

[Gjest Gjest_Denise_*]

Sønnen min går i 2. klasse. Han er en rolig og litt sjenert gutt ute blandt folk, men har bøttevis med selvtillitt hjemme! Han er stort sett alltid lett å ha med å gjøre.

På skolen, dvs i klassen, derimot sliter han. Faglig er han sterk, langt over snittet. (Han ligger bla på nivå til en gj.snittlig 4. klassing i lesing.) Klassen hans består av MANGE utagerende elever. Klassens lærere samt rektor har for så vidt vært åpne om at det er reelle problemer i denne klassen. Det har vært satt inn spersoner med spisskompetanse for å observere og veilede i klassen. Likevel mistrives gutten vår totalt. Han blir ikke mobbet, men er utrygg. Han er redd for at medelever skal finne på ting og redd for at lærerne skal kjefte. Videre er han redd for å oppsøke andre barn i friminuttene. Ingen i klassen oppsøker ham. Dette ender i at han stort sett går alene.

Hva kan jeg forvente at skolen gjør i en slik situasjon? Hva bør jeg som mor gjøre?

Det er ingen mulighet å bytte ham over i en annen klasse, da det kun er en klasse per trinn.

[Malum]

Stakkars liten, dette høres ikke greit ut.

Har du tatt det opp med læreren? Det kan godt være småting læreren kan gjøre for å tilrettelegge for at gutten din f.eks kan få noen å være sammen med i friminuttene?

Ellers er det mange steder vanlig med familiegrupper i småskolen, dvs at klassen deles inn i grupper som er hjemme hos hverandre på rundgang. Det kan være nyttig å være sammen i enn annen setting enn i klasserommet mtp å knytte nye bånd og utvikle vennskap.

Bor noen av klassekameratene i nærheten av dere? Er det noen spesielle han kunne tenke seg å være sammen med?

Endret 26. mars 2009 av Bodillen

[Gjest Gjest_Denise_*]

Stakkars liten, dette høres ikke greit ut.

Har du tatt det opp med læreren? Det kan godt være småting læreren kan gjøre for å tilrettelegge for at gutten din f.eks kan få noen å være sammen med i friminuttene?

Ellers er det mange steder vanlig med familiegrupper i småskolen, dvs at klassen deles inn i grupper som er hjemme hos hverandre på rundgang. Det kan være nyttig å være sammen i enn annen setting enn i klasserommet mtp å knytte nye bånd og utvikle vennskap.

Bor noen av klassekameratene i nærheten av dere? Er det noen spesielle han kunne tenke seg å være sammen med?

Slike grupper har vi startet. Har også tatt det opp med både lærer, rektor og helsesøster. Problemet her er at det er MANGE barn med utagerende oppførsel i klassen. Dvs banning, krangling nekte å gjøre det de skal, elever som stikker fra skolen etc. Vil tro at lærerne har mer enn nok med å holde kontroll over dette, slik at de "snille" barna blir glemt. Gutten vår er veldig sensitiv og tar ting lett til seg. Han vet at det ikke er hans feil at det er slik, men er likevel litt redd.

Dette har på sett og vis blitt en ond sirkel for ham: Han orker ikke å oppsøke andre barn i frykt for at de ikke vil være med ham, eller at de skal finne på ting som han igjen skal få kjeft for. (Dette har jo ikke skjedd, men han frykter det.) På sfo finner han stort sett alltid noen å være med. Der innbilder jeg meg at de har bedre tid til å hjelpe ham litt på vei. Han har ingen "bestekompis", men jeg har inntrykk av at han har det helt ok. De andre i klassen har jeg inntrykk av at ikke synes han er kul nok å være med. Det hender likevel at de kommerpå døren her hjemme, dersom de ikke har andre å være med.

Vi prøver å få ham til å begynne på en fritidsaktivitet, men det er kun fotball her i nærmiljøet. Han er ikke akkurt fotballentusiast, men kanskje vi skulle prøvd likevel? Vil jo ikke tvinge ham heller, eller bør vi det i dette tilfellet?? Veldig vanskelig, dette her...

[Malum]

Slike grupper har vi startet. Har også tatt det opp med både lærer, rektor og helsesøster. Problemet her er at det er MANGE barn med utagerende oppførsel i klassen. Dvs banning, krangling nekte å gjøre det de skal, elever som stikker fra skolen etc. Vil tro at lærerne har mer enn nok med å holde kontroll over dette, slik at de "snille" barna blir glemt. Gutten vår er veldig sensitiv og tar ting lett til seg. Han vet at det ikke er hans feil at det er slik, men er likevel litt redd.

Dette har på sett og vis blitt en ond sirkel for ham: Han orker ikke å oppsøke andre barn i frykt for at de ikke vil være med ham, eller at de skal finne på ting som han igjen skal få kjeft for. (Dette har jo ikke skjedd, men han frykter det.) På sfo finner han stort sett alltid noen å være med. Der innbilder jeg meg at de har bedre tid til å hjelpe ham litt på vei. Han har ingen "bestekompis", men jeg har inntrykk av at han har det helt ok. De andre i klassen har jeg inntrykk av at ikke synes han er kul nok å være med. Det hender likevel at de kommerpå døren her hjemme, dersom de ikke har andre å være med.

Vi prøver å få ham til å begynne på en fritidsaktivitet, men det er kun fotball her i nærmiljøet. Han er ikke akkurt fotballentusiast, men kanskje vi skulle prøvd likevel? Vil jo ikke tvinge ham heller, eller bør vi det i dette tilfellet?? Veldig vanskelig, dette her...

Jeg har litt av samme erfaringer i fht et av våre barn da han gikk på barneskolen. Fotball var det store blant gutta i klassen, men han var totalt uinteressert. Vi fikk ham med en stund, men han tapte egentlig bare på det, i og med at manglende interesse og talent førte til at han gjorde en dårlig figur på banen.

Endringen for vår del kom ikke før vi flyttet til et mindre sted, med færre elever og bedre miljø. Han blomstret opp.

Jeg er jo tydelig at dere har et enormt miljøproblem i klassen (er det bare i hans klasse?), og det er fint at skolen er klar over det og i ferd med å forsøke å gjøre noe med situasjonen. Jeg har ikke andre råd enn at dere må sikre dere at læreren tar guttens problemer på alvor og er oppmerksom på ham i skolehverdagen, og at dere ellers bare må avvente og se om tiltakene skolen har satt igang vil hjelpe.

Endret 26. mars 2009 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Vanskelig å få til, men bytte trinn? Spesielt siden han er faglig sterk kan det være en vag mulighet for at det går.

Skolebytte er sannsynligvis ikke praktisk mulig siden du ikke nevner det?

Hjemmeundervisning? Antar det er flere andre elever som sliter med det samme, så det kan være mulig å lage ulike hjemmeundervisningsgrupper. Dette er offisielt sett ikke lovlig (du kan ikke tilby andre barn enn ditt eget undervisning uten en papirmølle uten like), men om det er flere som velger hjemmeskole vil det være ganske naturlig at det utveksles erfaringer og at elevene hjelper hverandre med lekser osv. Men dette kan være vanskelig å få til med mindre en eller begge av foreldrene er hjemmeværende. Søk etter Christian Beck, toogto.com, globalskolen.no osv så finner du trolig svar.

Ja, jeg vet jeg ramser opp løsninger av typen "stikk av", men jeg gikk på en slik skole i 8 og et halvt år frem til jeg endelig ble sendt over på en annen skole. Hadde jeg kommet meg ut av den klassen på et eller annet vis tidligere tror jeg livet hadde vært en god del anderledes.

Vurder, tenk, og vær fleksibel om det trengs, så går det nok bra til sist

[Gjest Gjest]

Jeg gikk selv i en slik klasse og fikk ingenting ut av skolen da det var bråkemakerene som styrte hele opplegget.

Når min sønn begynner på skolen om noen år og jeg ser samme tendensene i hans klasse, er jeg ikke i tvil om at jeg vil flytte han til en annen klasse eller skole om så nødvendig.

Synes det er helt tragisk at mange skoler ikke prioriterer hjelp til de utagernde elevene hvor det er mange som sliter med konsentrasjonsvansker og ADHD men som ikke får hjelp, de får minst like lite ut av skoledagen som de "rolige" barna.

[Solskinnsbolla]

Sønnen min går i 2. klasse. Han er en rolig og litt sjenert gutt ute blandt folk, men har bøttevis med selvtillitt hjemme! Han er stort sett alltid lett å ha med å gjøre.

På skolen, dvs i klassen, derimot sliter han. Faglig er han sterk, langt over snittet. (Han ligger bla på nivå til en gj.snittlig 4. klassing i lesing.) Klassen hans består av MANGE utagerende elever. Klassens lærere samt rektor har for så vidt vært åpne om at det er reelle problemer i denne klassen. Det har vært satt inn spersoner med spisskompetanse for å observere og veilede i klassen. Likevel mistrives gutten vår totalt. Han blir ikke mobbet, men er utrygg. Han er redd for at medelever skal finne på ting og redd for at lærerne skal kjefte. Videre er han redd for å oppsøke andre barn i friminuttene. Ingen i klassen oppsøker ham. Dette ender i at han stort sett går alene.

Hva kan jeg forvente at skolen gjør i en slik situasjon? Hva bør jeg som mor gjøre?

Det er ingen mulighet å bytte ham over i en annen klasse, da det kun er en klasse per trinn.

Skolen gjør allerede det de kan, med observatører og "spisskompetanse"-da får dere som foreldre gjøre jobb hjemme med å få han til å endre innstilling til skolen-Kanskje han må trenes i sosial sammenheng(siden han har selvtillit hjemme, men ikke på skolen-der han er rolig og litt sjenert) HVis han føler seg utrygg, har han muligens ikke så stor selvtillit som du tror, eller at han har den hjemme men ikke ute i den store verden. Det kan også hende at du må se på dette som en fase han må gjennom uten å lage stor dramatikk ut av det.det kan hende dette går over av seg selv på en fin måte.

[Gjest Gjest]

Jeg gikk selv i en slik klasse og fikk ingenting ut av skolen da det var bråkemakerene som styrte hele opplegget.

Når min sønn begynner på skolen om noen år og jeg ser samme tendensene i hans klasse, er jeg ikke i tvil om at jeg vil flytte han til en annen klasse eller skole om så nødvendig.

Synes det er helt tragisk at mange skoler ikke prioriterer hjelp til de utagernde elevene hvor det er mange som sliter med konsentrasjonsvansker og ADHD men som ikke får hjelp, de får minst like lite ut av skoledagen som de "rolige" barna.

Beklager, men jeg tror nok ikke det er mangel på vilje for å hjelpe utagerende elever. Det er nok heller bemanningsproblemer; det går faktisk ikke an å bare trylle frem assistenter eller lignende.

[Solskinnsbolla]

Jeg gikk selv i en slik klasse og fikk ingenting ut av skolen da det var bråkemakerene som styrte hele opplegget.

Når min sønn begynner på skolen om noen år og jeg ser samme tendensene i hans klasse, er jeg ikke i tvil om at jeg vil flytte han til en annen klasse eller skole om så nødvendig.

Synes det er helt tragisk at mange skoler ikke prioriterer hjelp til de utagernde elevene hvor det er mange som sliter med konsentrasjonsvansker og ADHD men som ikke får hjelp, de får minst like lite ut av skoledagen som de "rolige" barna.

og bråkmakerne fikk kanskje ikke så mye ut av skolegangen de heller. slike problemer vil du møte på i alle skoler-enten den er privat, offentlig, eller den ene eller andre pedagogikken. hvis du flytter han til en annen klasse eller skole, lærer han at han kan flykte fra problemene sine-har du problemer i ekteskapet eller arbeidsplassen, er skilsmisse eller bytte av jobb, siste grep etter å ha prøvd alt! nå er det jo sånn at de fleste barn har venner og omgangskrets i den skolekretsen de går i og det er ikke bare å flytte og dytte rundt på. et nytt sted-nye utfordringer. livet er ikke enkelt, dessverre ikke for barna våre som vi elsker over alt på jord og vil beskytte mot alt.

[Gjest vlf]

Du kan hjemmeundervise ham fram til det dukker opp en tilfredstillende løsning på problemet.

Lykke til, håper der ordner seg. Gutten din er heldig som har en mamma som bryr seg sånn om han!