Solskinnsbolla Skrevet 25. mars 2009 #1 Skrevet 25. mars 2009 Jeg føler jeg ikke gjør noe feil, jeg tror jeg er ganske flink, men det er aldri noen som sier det-jeg trenger bekreftelse på at jeg gjør en bra jobb og at den ikke er helt forgjeves. Mannen min, som foreløpig gjør 10 % av jobben, får komplimenter stadig vekk(Er det fordi vi forventer ALT av mødre og lite av fedre, derfor er det de som får komplimenter når de gjør noe med barna?) Dette går jeg rundt og tenker på, og det gjør meg litt vondt.
Vera Vinge Skrevet 25. mars 2009 #2 Skrevet 25. mars 2009 Mannen min, som foreløpig gjør 10 % av jobben, får komplimenter stadig vekk(Er det fordi vi forventer ALT av mødre og lite av fedre, derfor er det de som får komplimenter når de gjør noe med barna?) Jeg tror du er inne på noe vesentlig. At mange forventer mindre av menn i denne sammenhengen, kanskje spesielt de som er en genersjon eller to over oss, som var spesielt vant til at mor tok hovedansvaret for barn. Men det er fyktelig synd, når det i ditt tilfelle er du som gjor den største jobben. Jeg håper i det minste mannen din vet å vise at han setter pris på deg.
Solskinnsbolla Skrevet 25. mars 2009 Forfatter #3 Skrevet 25. mars 2009 Jeg tror du er inne på noe vesentlig. At mange forventer mindre av menn i denne sammenhengen, kanskje spesielt de som er en genersjon eller to over oss, som var spesielt vant til at mor tok hovedansvaret for barn. Men det er fyktelig synd, når det i ditt tilfelle er du som gjor den største jobben. Jeg håper i det minste mannen din vet å vise at han setter pris på deg. Ok, men hvis ingen forteller deg i ny og ne at du gjør en bra jobb, hvordan veit du da at du er en god mor? PS: Ja, mannen min setter pris på meg.
Gjest Gjest Skrevet 25. mars 2009 #4 Skrevet 25. mars 2009 Uansett hvor mange som forteller deg at du er en god mor, så vet du ikke om det er sant før det er over.
Vera Vinge Skrevet 25. mars 2009 #5 Skrevet 25. mars 2009 Ok, men hvis ingen forteller deg i ny og ne at du gjør en bra jobb, hvordan veit du da at du er en god mor? Hvis barnet ser ut til å ha det bra, tenker jeg vel at man kan konkludere med at man er en god forelder (og så kan jo barn selvfølgelig ha problemer på tross av at de har gode foreldre). Og så vil man alltid gjøre noe som ikke er helt optimalt, samtidig som man vil gjøre mye bra. Man har jo ingen garantier for at summen av dette havner på plussiden. Men jeg tror at de aller, aller fleste gjør så godt de kan, og at det er få som er direkte dårlige foreldre.
Gjest God mor Skrevet 25. mars 2009 #6 Skrevet 25. mars 2009 Jeg er en god mor, og jeg vet at jeg er det, ikke fordi jeg har fått høre det fra andre, men fordi jeg har to flotte, høflige, snille, reflekterte og veloppdragne tenåringer, som hver dag sier de er glade i meg. Jeg har fått komplimenter fra skole, helsesøster, lege, familie, fra mannen min, men i lengden betyr ikke det noe for meg... den største bekreftelse er det barna mine som gir meg. Jeg skjønner behovet ditt for bekreftelse, men hvis du tenker deg om, får du den bekreftelsen hver eneste dag, flere ganger om dagem. Og den bekreftelsen kommer fra de personene det betyr mest å få det fra... fra barna dine. Bekreftelsen ligger i hver en klem, hver en gang de takker for maten, hver en gang de kommer til deg for trøst... Du er den beste mammaen barna dine kunne hatt, og de forteller det til deg hver eneste dag, om ikke med ord, så i alle fall med handling.
Gjest Stjernedryss Skrevet 25. mars 2009 #7 Skrevet 25. mars 2009 Jeg skjønner behovet ditt for bekreftelse, men hvis du tenker deg om, får du den bekreftelsen hver eneste dag, flere ganger om dagem. Og den bekreftelsen kommer fra de personene det betyr mest å få det fra... fra barna dine. Bekreftelsen ligger i hver en klem, hver en gang de takker for maten, hver en gang de kommer til deg for trøst... Du er den beste mammaen barna dine kunne hatt, og de forteller det til deg hver eneste dag, om ikke med ord, så i alle fall med handling. Husk at det motsatte ikke nødvendigvis betyr at man er en dårlig forelder også da. Ikke alle barn viser takknemlighet og hengivenhelt bestandig, men det trenger ikke å bety at man ikke er en god mor.
Gjest God mor Skrevet 25. mars 2009 #8 Skrevet 25. mars 2009 Husk at det motsatte ikke nødvendigvis betyr at man er en dårlig forelder også da. Ikke alle barn viser takknemlighet og hengivenhelt bestandig, men det trenger ikke å bety at man ikke er en god mor. Nei da, det er riktig... Men poenget mitt er at man på en eller annen måte får bekreftelse fra barna.
Gjest Gjest_Karen_* Skrevet 25. mars 2009 #9 Skrevet 25. mars 2009 Etter en vanskelig periode med noen turbulente tenår forstod jeg at jeg har lykkes som mor den dagen min 21-årige sønn spilte en egenprodusert rap for meg. Teksten var en takk for at jeg aldri hadde gitt ham opp - men alltid støttet og hjulpet ham
Gjest Purple Haze Skrevet 25. mars 2009 #10 Skrevet 25. mars 2009 Bekreftelsen på at jeg har vært og er en god mor, får jeg hver dag av barna mine. De er nå 17 og 21, og forteller meg hver dag at de er glad i meg. Selv om ingen av dem bor hjemme lenger, ringer de nesten hver dag, bare for å skravle litt med mamma At jeg har gjort en god jobb, ser jeg bevis på når jeg ser på sønnene mine. De er snille, greie, fornuftige, omsorgsfulle, selvstendige og flinke gutter. Og du er sikkert en god mor, TS. Bare det at du reflekterer over om du er en god mor, viser meg at du tar oppgaven på alvor.
Gjest Gjest Skrevet 25. mars 2009 #11 Skrevet 25. mars 2009 Hadde jeg vært en god mor så hadde jeg oppsøkt lege med en gang for da hadde det vært noe alvorlig galt med meg.
Nigo-san Skrevet 27. mars 2009 #12 Skrevet 27. mars 2009 For min del tror jeg ikke at jeg er en god mor- jeg tror jeg er bra nok. Har mine gode og dårlige sider, gjør feil stort sett hele tiden, maser og kjefter og driter på draget. Men så lenge vi også koser oss, ler og tuller, så lenge barna har trygghet og varme, de får ris og ros og blir pushet på de viktige tingene, så velger jeg å tro det er greit nok. Og faktisk, å være en grei nok mor er det beste komplimentet man kan gi seg selv. En perfekt mor vil jo gi barna opplevelsen av at verden er perfekt, og at alle setter dem i sentrum. Sånn er jo ikke livet, og hvis de vokser opp med den følelsen får de seg en alvorlig backlash før eller siden..... Men jeg er jo glad når skolen eller barnehagen sier at ungene mine er dugandes mennesker. Det er hyggelig.
Gjest Gjest Skrevet 28. mars 2009 #13 Skrevet 28. mars 2009 Aldri hørt om mødre som trenger bekreftelse på at de er en god mor. Kunne heller trengt en lektyre om at de ikke er gudinner bare fordi de har klemt en unge eller to.....
Gjest Gjest Skrevet 28. mars 2009 #14 Skrevet 28. mars 2009 Har aldri hørt jeg er en god mor. Tvert i mot, fikk ett barn med spesielle behov og ble trakkasert og forfulgt.
Gjest Gjest_Terry_* Skrevet 28. mars 2009 #15 Skrevet 28. mars 2009 Jeg får også veldig mye bekreftelse fra helsestasjon , lege etc på at jeg er en god mor , men så har jeg verdens enkleste unge også da , som viser at hun er i godt humør nesten, så godt som alltid . Jeg syntes man burde føle seg som en god mor hvis man vet med seg selv at man har gjort sitt beste for barna sine .
Gjest Gjest Skrevet 29. mars 2009 #16 Skrevet 29. mars 2009 Husk at det motsatte ikke nødvendigvis betyr at man er en dårlig forelder også da. Ikke alle barn viser takknemlighet og hengivenhelt bestandig, men det trenger ikke å bety at man ikke er en god mor. Sant! Det kan f.eks. være mange andre grunner til at et barn har adferdsproblemer enn "dårlig oppdragelse".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå