Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?

[Gjest Gjest_rita_*]

Ikke meningen å være ekkel, men hva med å få deg noen venner som er i lik situasjon som deg?

Jeg har f.eks. ikke venner som drar til saint tropez og drikker champagne hver helg, fordi jeg ikke har råd til å leve på den måten.

Eller du kan arrangere "spleiselag" hos deg, med mat og drikke DU kan spise/liker.

Det er så pinlig når folk begynner sånn "Men jeg drakk jo bare to glass vin av den flasken, skal jeg betale halvparten...".

Kjøp din egen vin og drikk den hjemme alene, tenker jeg da.

1. 2 glass vin ER faktisk en halv flaske... så det hadde jeg glatt betalt! Men hvorfor skal jeg være med å spleise på en six-pack med øl som jeg ikke drikker? De som handlet inn gadd ikke kjøpe noe drikke jeg liker/kan drikke, det måtte jeg kjøpe selv..

2. Som jeg skrev, hadde det dreid seg om et par ting så hadde det vært helt greit.

3. Jeg tror du mener å være ekkel.

Jeg skjønner jo nå at det var naivt av meg å ikke kredittsjekke vennene mine før jeg ble venn med dem, og at det er MIN feil at venninna som jeg har kjent siden barnehagen plutselig tjener mer enn meg nå som vi er voksne.. Jeg burde jo bare holde meg hjemme, eller eventuelt søke etter venner innenfor samme lønnstrinn!

Hva med at folk som ikke har en eneste økonomisk bekymring faktisk kan ta litt hensyn til venner som ikke har så mye å rutte med? Og da mener jeg ikke som en kompis jeg har som hele tiden sier "du må bli med, jeg kan betale". Det føles hvertfall ikke bra..

Innlegget er endret iht KGs regler.

Kari, mod

Endret 13. august 2009 av Kari

[Xtra_lilje]

ja, hvorfor skal vi som har litt mindre å rutte med og faktisk må ha kontroll på øknomien bli stemplet som gjerrige når våre rikere venner ikke tar hensyn og kjører på med luksusfaktor ( eller luksusfeller..)

[Gjest Gjest]

ja, hvorfor skal vi som har litt mindre å rutte med og faktisk må ha kontroll på øknomien bli stemplet som gjerrige når våre rikere venner ikke tar hensyn og kjører på med luksusfaktor ( eller luksusfeller..)

Du er ikke gjerrig om du har kontroll på din egen økonomi. Det er vel mer smålighet det er snakk om i denne tråden og ikke gjerrighet som ikke trenger å være så ille.

Her er det jo snakk om folk som stjeler, som snylter på andre, som krever penger av andre for valg de selv tar osv.

Det er jo de som er irriterende. Som kompisen min som vi alltid tar hensyn til fordi han alltid har så dårlig råd (han, som resten av oss er studenter). Så vi betaler gjerne for han og velger billige løsninger så han ikke skal bli satt på sidelinjen, også viser det seg at vi legger ut for han og slikt også mens vi andre tar opp studielån så gjør han ikke det fordi han ønsker ikke å ha gjeld!

Eller de med dårlig timing. Som på den ene siden blir med og spiser pizza på peppes med gjengen og velger å kun sitte og drikke vann hele kvelden, men som neste dag kjøper seg en megamiddag med biff og annet, for å spise det ålene, gjerne hos en venn han er på besøk hos.

Eller han som sparer på alt for å så satse flere hundretusen på aksjer og tape alt han har spinket og spart på.

Det er vel egentlig når det går utover andre i sosiale sammenhenger og når folk tar andres penger på et vis at det virkelig er gjerrighet spør du meg.

[Gjest Gjest]

Veldig enig med siste taler!

Har man stram økonomi og må holde styr på forbruket så er det jo helt greit. Det er de man vet har mer enn god råd, men som allikevel ikke går av veien for å snylte på andre eller forsøker å lure seg unna regninga i en hver sammenheng jeg blir irritert på.

Jeg har en bekjent som er skikkelig smålig, og det irriterer de fleste så han er vel i ferd med å falle ut av vennegjengen. Han tjener ca 1 million i året, har gjeldrfri villa som han har brukt masse penger på å pusse opp. Dyrt kjøkken, boblebad på terrassen, stereoanlegg til 200.000 og diger flatskjerm. Han kjøper alltid det nyeste av spillkonsoller og har hundrevis av spill til både PS3, Xbox og Wii. Han har trimmet og fikset bilen sin for over 100.000 kr. Bilen kostet over 400.000 kr og den er han veldig opptatt av å fortelle at han betalte kontant, han har ikke tatt opp lån for å kjøpe den.

Til tross for at fyren har god råd prøver han alltid å lure seg unna å betale. Er han med ut for å spise har han alltid "glemt" lommeboka eller kortet funker ikke. Noen ganger bestemmer han seg for å betale hele regninga med kort og tar da alle pengene + tips som folk har lagt på og betaler nøyaktig beløp. Det overskytende stikker han rett i lomma. Om han ber inn på fest (noe som sjelden skjer) er han hysterisk redd for at noen skal ødelegge tingene hans og han flyr rundt med glassbrikker og styrer fælt. Han spanderer aldri drikkevarer, ikke så mye som en velkomstdrink eller en pils, og kjøper inn snacks (peanøtter, potetgull etc) fra First Price eller et annet billigmerke.

Er han med på hyttetur går han ikke av veien for å drikke opp både brus og alkohol som andre har kjøpt inn, men kjøper aldri inn noe selv. Når fellesinnkjøp av mat og drikke skal gjøres opp har han alltid en unnskyldning for å ikke betale sin del og lover å overføre penger så fort som mulig. Det gjør han jo selvsagt aldri.

[Gjest raus]

Du er ikke gjerrig om du har kontroll på din egen økonomi. Det er vel mer smålighet det er snakk om i denne tråden og ikke gjerrighet som ikke trenger å være så ille.

Her er det jo snakk om folk som stjeler, som snylter på andre, som krever penger av andre for valg de selv tar osv.

Det er jo de som er irriterende. Som kompisen min som vi alltid tar hensyn til fordi han alltid har så dårlig råd (han, som resten av oss er studenter). Så vi betaler gjerne for han og velger billige løsninger så han ikke skal bli satt på sidelinjen, også viser det seg at vi legger ut for han og slikt også mens vi andre tar opp studielån så gjør han ikke det fordi han ønsker ikke å ha gjeld!

Eller de med dårlig timing. Som på den ene siden blir med og spiser pizza på peppes med gjengen og velger å kun sitte og drikke vann hele kvelden, men som neste dag kjøper seg en megamiddag med biff og annet, for å spise det ålene, gjerne hos en venn han er på besøk hos.

Eller han som sparer på alt for å så satse flere hundretusen på aksjer og tape alt han har spinket og spart på.

Det er vel egentlig når det går utover andre i sosiale sammenhenger og når folk tar andres penger på et vis at det virkelig er gjerrighet spør du meg.

Enig!

En gjerrigknark/kjiping er en som over lengre tid (måneder/år) synes det er helt greit at andre (i relativt samme økonomiske livssituasjon) betaler for seg, men som aldri kunne betalt en krone ekstra for noe vedkommende "ikke har bedt om".

[Gjest Gjest]

Vennegjengen min består av mange folk jeg har kjent siden barndommen, og vi har jo etterhvert endt opp på forskjellige plasser i livet. Noen har lavtlønnsyrker og noen sitter svært godt i det. Heldigvis har vi fortsatt ganske like interesser og ingen syter over å ta noen pils på den "brune" puben der pilsen er billig eller å spise pizza på den lokale pizzasjappa som har pizza til halve prisen av Peppe's eller Dolly. Det hadde nok vært et problem om noen av de med mer penger bestandig insisterte på å gå på byens dyreste restaurant og spise biff til 400 kr og drikke vin til 1000 kr flaska hver gang vi skulle ut.

Det hender jo selvsagt at man føler litt på disse økonomiforskjellene, men stort sett synes jeg faktisk ikke at det er noe problem for min vennekrets.

[Kitsune]

Trenger denne tråden..

[Gjest Gjest]

På jobben har vi alltid hatt det sånn at vi putter pantepenger i et glass og sparer til neste personalfest/lønningspils. Rett før sommeren ble det ansatt en ny fyr, og han har vist seg å være en skikkelig kjiping. Han er bestandig blakk og når han er blakk og har lyst på Cola tar han med seg tomgodset på bakrommet og panter det og kjøper brus til seg selv... Sleipt!

[Xtra_lilje]

Kom på en tidligere kollega av meg... når vi var ute på lønningspils, ble det ofte til av vi kjøpte runder. Han kom seg alltid unna sine runder; enten ved å gå på do, stikke ut for røyke, snakke i mobil, eller gå hjem... gikk en stund før vi koblet det hele også.

[Gjest Gjest]

På jobben min er jeg litt gjerrig-snylter, og flere med meg...

Det er ganske mange damer på jobb som er flinke til å ha med kake eller godterier eller is til lunsj eller til fredagskos. Jeg har aldri med meg noe, fordi

1. jeg kan ikke bake (og syns ikke jeg har tid)

2. jeg sykler, kan ikke frakte kake

3. jeg kjøper ikke godt til hele avdelingen, fordi det fort blir flere hundre kroner hvis alle ansatte skal få en smak.

Men jeg er svært glad i det søte, har heldigvis skamvett nok til å vente til de andre har forsynt seg,I motsetning til enkelte av mine mannlige kolleger som heller aldri bidrar, men som alltid stiller seg fremst i kakekøen..

[Gjest Gjest]

På jobben min er jeg litt gjerrig-snylter, og flere med meg...

Det er ganske mange damer på jobb som er flinke til å ha med kake eller godterier eller is til lunsj eller til fredagskos. Jeg har aldri med meg noe, fordi

1. jeg kan ikke bake (og syns ikke jeg har tid)

2. jeg sykler, kan ikke frakte kake

3. jeg kjøper ikke godt til hele avdelingen, fordi det fort blir flere hundre kroner hvis alle ansatte skal få en smak.

Men jeg er svært glad i det søte, har heldigvis skamvett nok til å vente til de andre har forsynt seg,I motsetning til enkelte av mine mannlige kolleger som heller aldri bidrar, men som alltid stiller seg fremst i kakekøen..

1)Å si at du ikke kan bake kake blir litt latterlig når butikken er full av Toro's kakemikser, og de kan enhver person som kan lese lage. Det er ikke akkurat vanskelig! At du ikke synes du har tid er jo en annen sak, men stort sett tar det da ikke mer enn en halvtimes tid å lage en kake av en Toro miks.

2)At du sykler er bare en unnskyldning. Lag muffins da vel!

3)Så det er greit at andre bruker flere hundre på godteri til hele avdelingen og du forsyner deg gjerne av det, men du gidder ikke gjøre det selv en gang i mellom?

Min mening er nå at om du ikke bidrar til lunsj/fredagskos selv så får er det rimelig frekt å forsyne seg, selv om du har "skamvett" nok til å stille deg bakerst i køen. Det irriterer garantert enkelte av kollegene dine.

[Gjest Gjest]

Kom på en tidligere kollega av meg... når vi var ute på lønningspils, ble det ofte til av vi kjøpte runder. Han kom seg alltid unna sine runder; enten ved å gå på do, stikke ut for røyke, snakke i mobil, eller gå hjem... gikk en stund før vi koblet det hele også.

Jeg har en kompis som er utrolig flink til å "forsvinne" når det er hans tur til å kjøpe en runde, skikkelig irriterende spør du meg (og de fleste andre vi er ute sammen med).

[Gjest Gjest]

En vennegjeng på 10-15 stykker hadde leid hytte. Etter avtale handlet noen inn brødmat, digg og øl. Dette ble delt i samme potten som hytteleien.

Så forkynner to jenter (venners venner) at de hadde med egen mat og ikke skule betale for de hadde med egen mat.

Så vi samlet oss alle rundt et rikt langbord og på enden sitter de to og skjærer av eget brød, deler på en pølsepakke og passer på å ta av sin merkede melkekartong...

At det går an! De ble liksom ikke helt med i gjengen kan man si....

[The Kitten]

En jeg kjenner tar med seg tre øl på fest. Disse drikker han opp på en time-halvannen. Etter det forventer han å få fra resten. Han gir aldri noe igjen.

[Livinita]

Artig tråd

[Gjest Gjest]

Mamma har en venninne som ofte kommer innom henne og hun har som regel med seg et eller annet å spise til seg selv, hun har ikke med seg noe til mamma. Hun synes visst kaffe er så dyrt hos den lokale bakeren, så da tar hun med seg baguetten til mamma og får gratis kaffe hos henne. Litt spesielt synes nå jeg...

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine har et vennepar som har svært god økonomi. De tjener begge bra, han er partner i et advokatfirma og hun har en mellomlederstilling i et større firma. De elsker å reise og er på flere langweekender i året og de tilbringer minst en måned i Toscana på sommeren. Vin er en annen lidenskap og er de på restaurant sparer de ikke på noe og kan de finne på å bestille svært dyre viner.

Det morsomme er når foreldrene mine f.eks. stikker innom en kveld de er ute og går tur, da kan de finne på å si at "Oi, dumt dere ikke kom for en halvtime før, for vi er ferdige med kaffen". Det er ikke snakk om å sette igang trakteren på nytt når de får besøk.

De er også helt skamløse når det gjelder å benytte seg av venner og bekjente for å få rabatter på alt mulig. Søsteren min er frisør og har salong sammen med en venninne. Hun har jo ikke mulighet til å gi rabatt til alt av venner og familie som dukker opp, hun skal jo faktisk leve av det, og dette er venneparet til foreldrene våre svært så irritert over og de har flere ganger klaget til mamma og pappa over at de ikke får rabatt av søsteren min. De har jo tross alt kjent henne hele livet...

Jeg driver kjøkkenbutikk (innredninger) og de ble svært skuffet da de innså at de ikke kom til å få gi-bort-pris på det nye kjøkkenet sitt. Det er jo faktisk ikke så mye å gå på i denne bransjen, og det er tøffe tider så jeg kan ikke gi bort ting. Særlig ikke til folk jeg VET har penger. Det er bare uaktuelt.

[Gjest Gjest]

Mamma har en venninne som ofte kommer innom henne og hun har som regel med seg et eller annet å spise til seg selv, hun har ikke med seg noe til mamma. Hun synes visst kaffe er så dyrt hos den lokale bakeren, så da tar hun med seg baguetten til mamma og får gratis kaffe hos henne. Litt spesielt synes nå jeg...

He he, min mor har også en slik venninne. Hun går innom min mor på vei hjem fra jobb, dvs i middagstiden, og får da selvsagt alltid middag, og kaffe etterpå med nogo attåt. Hadde hun enda hjulpet til på kjøkkenet, eller handlet med noe selv en gang i blant.

Glemte å si at hun heller ikke abonnerer på avisa, hun leser jo dagens utgave fast hos mamma, eller tar den med seg hjem etter å ha spist middag, hos mamma,....

[Gjest Gjest]

De er også helt skamløse når det gjelder å benytte seg av venner og bekjente for å få rabatter på alt mulig. Søsteren min er frisør og har salong sammen med en venninne. Hun har jo ikke mulighet til å gi rabatt til alt av venner og familie som dukker opp, hun skal jo faktisk leve av det, og dette er venneparet til foreldrene våre svært så irritert over og de har flere ganger klaget til mamma og pappa over at de ikke får rabatt av søsteren min. De har jo tross alt kjent henne hele livet...

Jeg driver kjøkkenbutikk (innredninger) og de ble svært skuffet da de innså at de ikke kom til å få gi-bort-pris på det nye kjøkkenet sitt. Det er jo faktisk ikke så mye å gå på i denne bransjen, og det er tøffe tider så jeg kan ikke gi bort ting. Særlig ikke til folk jeg VET har penger. Det er bare uaktuelt.

Utrolig kjipe, frekke mennesker, skjønner ikke at det er mulig å forvente rabatter av venners voksne barn, spesielt ikke i disse tider hvor mange bedrifter sliter.

[Gjest Gjest]

Utrolig kjipe, frekke mennesker, skjønner ikke at det er mulig å forvente rabatter av venners voksne barn, spesielt ikke i disse tider hvor mange bedrifter sliter.

Nettopp! Og at de er frekke nok til å klage sin nød til foreldrene mine over at søsteren min ikke gir dem rabatt er jo bare helt utrolig.

Jeg hadde nettopp en av dem på tråden; de ville bare opplyse om at de kom til å oppsøke flere kjøkkenforhandlere for å få flere tilbud siden jeg ikke var så "prisgunstig" som de hadde sett for seg... Jaja, tror ikke det er noe stort tap om jeg ikke får det salget. Har hørt fra andre at de er notorisk vanskelige kunder som aldri blir fornøyd med noe.