Barn og søvn

[Gjest Patti Labella]

Visit My Website

En av mine kjepphester, vil anbefale denne artikkelen til alle.

[Gjest Gjest]

Her inne taler du for døve ører når det kommer til barn og søvn...

Det er en av mine kjepphester også, men jeg har fått en klar indikasjon på at når det kommer til søvn, velger mange foreldre den enkle løsning... la barna være oppe "fordi alle andre får være det!".

[Malum]

Nok søvn er viktig for både humør og ytelse. Men man må også være åpen for at søvnbehovet er forskjellig, også hos barn. Jeg synes en grei indikasjon på at ungene får nok søvn er at jeg stort sett slipper å vekke dem om morgenen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes en grei indikasjon på at ungene får nok søvn er at jeg stort sett slipper å vekke dem om morgenen.

Det gjelder ikke for min sønn. Legges han for sent, våkner han tidlig- og har ikke fått nok søvn. Om han legges tidlig kan han sove til ganske sent utpå dagen, og da er det tydelig at han trenger den søvnen. (Han er 2,5 år)

[Malum]

Det gjelder ikke for min sønn. Legges han for sent, våkner han tidlig- og har ikke fått nok søvn. Om han legges tidlig kan han sove til ganske sent utpå dagen, og da er det tydelig at han trenger den søvnen. (Han er 2,5 år)

Ja, men noe av det viktigste er nok å være konsekvent på leggetidene. Er man ikke det opplever man gjerne at det svinger veldig, sånn du beskriver.

[Gjest Patti Labella]

Nok søvn er viktig for både humør og ytelse. Men man må også være åpen for at søvnbehovet er forskjellig, også hos barn. Jeg synes en grei indikasjon på at ungene får nok søvn er at jeg stort sett slipper å vekke dem om morgenen.

Søvnbehov er individuelt, men en fingerregel er at små barn skal minst ha 10 timers søvn. Barn kan våken tidlig på morgenen selv om de ikke har fått nok søvn, så jeg synes ikke det er noe god regel.

[Malum]

Søvnbehov er individuelt, men en fingerregel er at små barn skal minst ha 10 timers søvn. Barn kan våken tidlig på morgenen selv om de ikke har fått nok søvn, så jeg synes ikke det er noe god regel.

Nå snakker jeg selvsagt kun for meg selv, og jeg mener dette er en god indikasjon på nok søvn hos mine barn (7 og 12) når de legger seg til samme tid hver kveld og våkner til samme tid hver morgen. I tillegg til at de er aktive og fornøyde barn.

Endret 12. mars 2009 av Bodillen

[Gjest imli]

Jeg tror også det er utrolig viktig å legge ungene tidlig nok... Vi er i alle fall en av dem som legger ungen til riktig tid, kl 19

[Caramba]

Jeg har samme rutiner hver kveld. Barnet legges helt konsekvent mellom 19 og 19.30. Da fungerer han best dagen etter. Nok søvn er viktig for både barn og voksne.

[Gjest Gjest_Kiss_*]

Det kan hende jeg ikke leste godt nok, men jeg fant ikke noe i artikkelen om NÅR barn bør legge seg.

Jeg er litt redd min stesønn på 10 får for lite søvn. Han bor fast hos sin mor, og annenhver helg hos meg og hans far. Vi har samme leggetider hos oss som han har hos mor, for å ikke forandre for mye på rutiner. Men jeg synes det blir sent.

En av dagene han er hos oss er det skole dagen etter. Da legger han seg klokka 21.30, men han vil gjerne lese i senga, så klokka blir fort 22/22.30 før han sovner. Og han må opp klokka sju neste dag.

De andre dagene han er hos oss er det fri dagen etter, så da får han være oppe til klokka 22.30. Men så vil han se Senkveld og Golden Goal på fredager, noe han også får lov til hos mor. Så da blir det veldig sent! Han er sjelden i seng før klokka 23/23.30 i helgene. Ofte senere også. Og det synes jeg er skrekkelig sent, selv om han snart er 11. Men faren hans synes ikke det er så farlig, og vi vil jo ikke gå imot de reglene mor har hjemme heller sånn at det blir konflikter av det.

Burde jeg gå hardere inn for å få samboeren min til å forstå at gutten trenger mer søvn? Og så få samboer til å gå i dialog med barnets mor om leggetider? Jeg vet at han hittil har fått utvidet leggetiden med et kvarter pr år. Så når han fyller 11 får han vel være enda lenger oppe. Når burde han egentlig legge seg?

Det hører med til historien at gutten har store humørsvingninger og fort kan bli sur og grinete. Jeg tror det kan henge sammen med for lite søvn.

[Gjest MåneSkygge]

Jeg har samme rutiner hver kveld. Barnet legges helt konsekvent mellom 19 og 19.30. Da fungerer han best dagen etter. Nok søvn er viktig for både barn og voksne.

Samme her.

[Gjest lys våken]

Jeg er et av barna som ble lagt "i tide", og jeg vil bare minne dere på at folk er forskjellig, også barn. Alle har ikke likt søvnbehov, og det må være mulig å se og forholde seg til dette hos barn også.

Selv lå jeg flere timer hver eneste kveld og glodde i taket uten å få sove. Jeg var ikke trett, men fikk heller ikke lov til å stå opp eller for eksempel lese, siden "barn trenger mye søvn og skal legge seg tidlig".

Jeg må innrømme at jeg lurer på hva som var vitsen, og jeg føler virkelig at jeg brukte halve barn- og ungdommen på å ligge i senga i mørket og kjede meg. Ofte ble jeg liggende og gråte etter noen timer; jeg følte meg ensom, sviktet og forlatt fordi jeg måtte ligge alene i mørket mens foreldrene mine slapp å kjede seg, og jeg ble dessuten som regel fryktelig sulten etter noen timer. Det var sikkert ikke objektivt sett så veldig synd på meg, men enhver som har prøvd tvungent sengeleie alene i mørket uten noen form for aktivitet eller stimuli i rundt regna 40-45 timer i uka, år etter år, ville trolig blitt litt selvmedlidende etter en stund...

Håper virkelig dere tar hensyn til at barna deres er individer, ikke maskiner som er seriekoblet med lysbryteren på barnerommet.

Og jada, det ble jammen folk av meg også, selv om jeg sov (og fortsatt sover) laaaaangt under 10 timer om natta.

[Gjest Patti Labella]

Jeg er et av barna som ble lagt "i tide", og jeg vil bare minne dere på at folk er forskjellig, også barn. Alle har ikke likt søvnbehov, og det må være mulig å se og forholde seg til dette hos barn også.

Selv lå jeg flere timer hver eneste kveld og glodde i taket uten å få sove. Jeg var ikke trett, men fikk heller ikke lov til å stå opp eller for eksempel lese, siden "barn trenger mye søvn og skal legge seg tidlig".

Jeg må innrømme at jeg lurer på hva som var vitsen, og jeg føler virkelig at jeg brukte halve barn- og ungdommen på å ligge i senga i mørket og kjede meg. Ofte ble jeg liggende og gråte etter noen timer; jeg følte meg ensom, sviktet og forlatt fordi jeg måtte ligge alene i mørket mens foreldrene mine slapp å kjede seg, og jeg ble dessuten som regel fryktelig sulten etter noen timer. Det var sikkert ikke objektivt sett så veldig synd på meg, men enhver som har prøvd tvungent sengeleie alene i mørket uten noen form for aktivitet eller stimuli i rundt regna 40-45 timer i uka, år etter år, ville trolig blitt litt selvmedlidende etter en stund...

Håper virkelig dere tar hensyn til at barna deres er individer, ikke maskiner som er seriekoblet med lysbryteren på barnerommet.

Og jada, det ble jammen folk av meg også, selv om jeg sov (og fortsatt sover) laaaaangt under 10 timer om natta.

Hvor gammel var du da?

Vi snakker jo her primært om små barn.

[Gjest lys våken]

Hvor gammel var du da?

Vi snakker jo her primært om små barn.

Jeg husker dette fra jeg var ca fire. Det var da jeg lærte klokka og ergo kunne skille mellom "dette er kjedelig, det kjennes som flere timer" og "nå er klokka over tolv, det er gått mange timer".

Forøvrig så var det du som la ut link til en artikkel hvor det snakkes om barn i hvertfall opp til tolv, ikke bare småbarn.

[Gjest Gjest]

Jeg er et av barna som ble lagt "i tide", og jeg vil bare minne dere på at folk er forskjellig, også barn. Alle har ikke likt søvnbehov, og det må være mulig å se og forholde seg til dette hos barn også.

Selv lå jeg flere timer hver eneste kveld og glodde i taket uten å få sove. Jeg var ikke trett, men fikk heller ikke lov til å stå opp eller for eksempel lese, siden "barn trenger mye søvn og skal legge seg tidlig".

Jeg må innrømme at jeg lurer på hva som var vitsen, og jeg føler virkelig at jeg brukte halve barn- og ungdommen på å ligge i senga i mørket og kjede meg. Ofte ble jeg liggende og gråte etter noen timer; jeg følte meg ensom, sviktet og forlatt fordi jeg måtte ligge alene i mørket mens foreldrene mine slapp å kjede seg, og jeg ble dessuten som regel fryktelig sulten etter noen timer. Det var sikkert ikke objektivt sett så veldig synd på meg, men enhver som har prøvd tvungent sengeleie alene i mørket uten noen form for aktivitet eller stimuli i rundt regna 40-45 timer i uka, år etter år, ville trolig blitt litt selvmedlidende etter en stund...

Håper virkelig dere tar hensyn til at barna deres er individer, ikke maskiner som er seriekoblet med lysbryteren på barnerommet.

Og jada, det ble jammen folk av meg også, selv om jeg sov (og fortsatt sover) laaaaangt under 10 timer om natta.

Det er individuelt, men innenfor en gitt variasjon med et minimumsbehov og et maksimumsbehov... For voksne er variasjonen 6-8 timer, for barn er varisjonen 9-11 timer.

Slik som du beskriver er datteren min når hun ikke får nok søvn...

Hun er i utgangspunktet et B-menneske, som er mest opplagt om kvelden.

Hennes naturlige rytme er å legge seg sent, og stå opp sent.

Men samfunnet er ikke tilrettelagt for B-mennesker, og vi har vært nødt til å snu døgnrytmen hennes.

Hvis vi bryter den innlærte døgnrytmen hennes, og lar den medfødte døgnrytmen ta overhånd for noen dager, blir hun overtrett, og ligger lys våken til langt på natt og synes synd i seg selv.

Spesielt ille er det etter at hun har vært på ferie hos sin tante og onkel... da får hun legge seg når hun vil! Hun benytter selvsagt anledningen til å være lenge oppe, hvilket barn gjør vel ikke det?

En uke hos dem, tilsvarer en uke eller to med ny tilvenning når hun kommer hjem igjen.

Da blir hun lagt 21.30 som vanlig, og ligger ofte til 1 eller 2 før hun sovner, og hun sovner i dusjen hver eneste morgen! (Bokstavelig talt!) Hun blir hissig og overfølsom, og veldig uopplagt på ettermiddagene.

Etter rundt 10-14 dager, har hun derimot snudd døgnet igjen, og legger seg som vanlig, sovner mellom 22 og 22.15, pg er enkel å få opp om morgenen.

Jeg tror at veldig mange som sier at deres barn ikke trenger så mye søvn, har barn som har vent seg til lite søvn, og som ikke får sove hvis de blir lagt til rett tid fordi de er overtrette.

[Gjest imli]

Det er individuelt, men innenfor en gitt variasjon med et minimumsbehov og et maksimumsbehov... For voksne er variasjonen 6-8 timer, for barn er varisjonen 9-11 timer.

Slik som du beskriver er datteren min når hun ikke får nok søvn...

Hun er i utgangspunktet et B-menneske, som er mest opplagt om kvelden.

Hennes naturlige rytme er å legge seg sent, og stå opp sent.

Men samfunnet er ikke tilrettelagt for B-mennesker, og vi har vært nødt til å snu døgnrytmen hennes.

Hvis vi bryter den innlærte døgnrytmen hennes, og lar den medfødte døgnrytmen ta overhånd for noen dager, blir hun overtrett, og ligger lys våken til langt på natt og synes synd i seg selv.

Spesielt ille er det etter at hun har vært på ferie hos sin tante og onkel... da får hun legge seg når hun vil! Hun benytter selvsagt anledningen til å være lenge oppe, hvilket barn gjør vel ikke det?

En uke hos dem, tilsvarer en uke eller to med ny tilvenning når hun kommer hjem igjen.

Da blir hun lagt 21.30 som vanlig, og ligger ofte til 1 eller 2 før hun sovner, og hun sovner i dusjen hver eneste morgen! (Bokstavelig talt!) Hun blir hissig og overfølsom, og veldig uopplagt på ettermiddagene.

Etter rundt 10-14 dager, har hun derimot snudd døgnet igjen, og legger seg som vanlig, sovner mellom 22 og 22.15, pg er enkel å få opp om morgenen.

Jeg tror at veldig mange som sier at deres barn ikke trenger så mye søvn, har barn som har vent seg til lite søvn, og som ikke får sove hvis de blir lagt til rett tid fordi de er overtrette.

Det tror jeg også... Ingen unger som greier seg med 6-7 timers søvn hver natt selv om foreldrene påstår det. Vet om 5-6-åringer som er oppe til kl 21-22 hver kveld... "De trenger ikke så mye søvn"

[Mamma1]

Jeg lurer på om datteren min legger seg for tidlig.. Hun legger seg stort sett klokken 20 når det er skole dagen etter. To kvelder i uken blir den 20.30. I ukedagene vekker jeg henne klokken 8, dersom hun ikke har våknet av seg selv. Hun sovner jo ikke med en gang, og får lov til å høre på lydbok etter hun har lagt seg.

I helgene får hun være oppe til 21.

Hun er 9 1/2 år, hva syns dere?

Endret 13. mars 2009 av Mamma1

[Gjest 8-års regelen...]

Jeg lurer på om datteren min legger seg for tidlig.. Hun legger seg stort sett klokken 20 når det er skole dagen etter. To kvelder i uken blir den 20.30. I helgene får hun være oppe til 21.

Hun er 9 1/2 år, hva syns dere?

Jeg ble anbefalt av helsesøster å bruke den gamle 8-års regelen:

Fram til barnet er 8 år, legger de seg når klokken viser noe med 19 (19.01-19.59)...

8 åringer legger seg kl 20, og så blir leggetiden forskjøvet med 15 min pr år, men ikke senere enn 21.30 så lenge de går på skolen.

8 år: 20

9 år: 20.15

10 år: 20.30

11 år: 20.45

12 år: 21.00

13 år: 21.15

14 år: 21.30

Datteren din er 9 år, og etter denne regelen bør hun være i seng rundt 20.15. jeg synes derfor ikke at du legger henne for tidlig.

[Mamma1]

Ok, den regelen har jeg aldri sett før. Skal kopiere den og lagre den slik at jeg har den:)

[FireFairy]

Det kan hende jeg ikke leste godt nok, men jeg fant ikke noe i artikkelen om NÅR barn bør legge seg.

Jeg er litt redd min stesønn på 10 får for lite søvn. Han bor fast hos sin mor, og annenhver helg hos meg og hans far. Vi har samme leggetider hos oss som han har hos mor, for å ikke forandre for mye på rutiner. Men jeg synes det blir sent.

En av dagene han er hos oss er det skole dagen etter. Da legger han seg klokka 21.30, men han vil gjerne lese i senga, så klokka blir fort 22/22.30 før han sovner. Og han må opp klokka sju neste dag.

De andre dagene han er hos oss er det fri dagen etter, så da får han være oppe til klokka 22.30. Men så vil han se Senkveld og Golden Goal på fredager, noe han også får lov til hos mor. Så da blir det veldig sent! Han er sjelden i seng før klokka 23/23.30 i helgene. Ofte senere også. Og det synes jeg er skrekkelig sent, selv om han snart er 11. Men faren hans synes ikke det er så farlig, og vi vil jo ikke gå imot de reglene mor har hjemme heller sånn at det blir konflikter av det.

Burde jeg gå hardere inn for å få samboeren min til å forstå at gutten trenger mer søvn? Og så få samboer til å gå i dialog med barnets mor om leggetider? Jeg vet at han hittil har fått utvidet leggetiden med et kvarter pr år. Så når han fyller 11 får han vel være enda lenger oppe. Når burde han egentlig legge seg?

Det hører med til historien at gutten har store humørsvingninger og fort kan bli sur og grinete. Jeg tror det kan henge sammen med for lite søvn.

Jeg synes han var veldig lenge oppe i helgene. Vi har en unge på samme alder, h*n legger seg kvart over ni på hverdager og kan lese litt på senga. Det blir som regel til ca klokka ti. Så lenge h*n ikke har noe problem med å stå opp dagen etter, går det greit. Men som regel sovner h*n ganske fort.

I helgene blir barnet lagt klokka ti. På fredager etter norske talenter, det er vel snakk om ca 10 min over. Jeg er ganske nøye på leggetider, men min mann er blitt det etterhvert. Mor til barnet er heller ikke nøye, der er det lov å lese til klokken tolv på hverdager til og med. Men mor hører ikke på noen ang oppdragelse av hennes barn, så det nytter ikke si noe.

Jeg kommer nok til å være av den typen som legger barna i rett tid. Barna skal få nok søvn og jeg og min mann skal jo være litt sammen vi også.