Kan man gjøre det slutt når man har et lite barn sammen

[Smule]

Jeg er redd at følelsene mine for samboeren er endret etter fødsel, nå vil jeg helst være uten han. Mange ting i forholdet som har påvirket dette. Kan man gjøre noe så drastisk som å gjøre det slutt når barnet vårt er fire mnd? Noen som har erfaring med det?

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan man gjøre det slutt. Selv om man har et lite barn sammen,

[Gjest Gjest_Maria_*]

Synes ikke man bør gjøre det slutt hvis man har barn sammen.

[Gjest Gjest_mann28_*]

Noen ganger MÅ man bare gjøre det. Man kan ikke hensynta barna fremfor seg selv hele tiden. Og: vil barne få det bra med en ulykkelig mor? Nei.

[Katta85]

Nå vet jeg ikke hvordan det har vært tidligere.. Men kan du ikke snakke med mannen? Ting skjer etter man har fått barn.. Snakk sammen.. Kanskje du bare har en mild form for fødselsdepresjon og trenger noen dager for deg selv? Prate med noen? Jeg ville gjort alt for å beholde pappaen til barne mitt, men dette er jo opp til hver enkelt, som jeg sa, jeg vet ikke hvordan forholdet deres var tidligere.. Lykke til

[Gjest Gjest]

Selvsagt kan man gjøre det slutt selv om man har barn! Hallo, våkne opp. Et dårlig forhold gavner ingen.

[Gjest Flode]

Nå vet jeg ikke hvordan det har vært tidligere.. Men kan du ikke snakke med mannen? Ting skjer etter man har fått barn.. Snakk sammen.. Kanskje du bare har en mild form for fødselsdepresjon og trenger noen dager for deg selv? Prate med noen? Jeg ville gjort alt for å beholde pappaen til barne mitt, men dette er jo opp til hver enkelt, som jeg sa, jeg vet ikke hvordan forholdet deres var tidligere.. Lykke til

Jeg synes Katta85 sa mye fornuftig her!! En fødselsdepresjon skal man ikke kimse av, og det er trist hvis dere har et godt forhold og du tar avgjørelsen om å forlate han nå, hvis det er en helt naturlig følge av å få barn som gjør at du føler det slik. Kanskje du skal google og lese litt om fødselsdepresjon og se om du kjenner deg igjen? Faktisk får mer enn 1/4 av befolkningen (25%) en psykisk lidelse iløpet av livet, og fødselsdepresjoner er en stor del av dette! Håper du klarer å snakke med han, og kanskje du kan kontakte legen din eller jordmor (hvis du fortsatt har kontakt med henne gjennom småbarnsgupper e.l.) for hjelp til å finne noen å snakke med? Lykke til!!

[Megana]

Synes det virker veldig snålt at du vil gjøre det slutt når babyen er 4 mnd, hva har forandret seg så kraftig på 1 år? (med mindre graviditeten ikke var planlagt)

Det første jeg tenker er fødselsdepresjon, det er jo ikke "bare-bare" å få barn sammen.

Anbefaler deg å poste innlegget (eller be en mod flytte det) til barn eller graviditet forumet, vil tro det er ganske mange andre som har vært i dine sko.

Jeg ville vært veldig forsiktig med å gjøre det slutt etter 4 mnd for å være ærlig, forholdet deres har vel ikke stabilisert seg etter fødselen?

Kanskje du bør ta kontakt med lege/psykolog eller snakke med kjæresten din?

Det bør ikke være lett å gå fra hverandre når man har et nyfødt barn sammen, det skal ikke være lett, når man bestemmer seg for å få barn er det faktisk en forpliktelse. Hoved-innlegget ditt er ikke stort, så vi aner jo ikke hvordan forholdet var fra før, og om dette er særlig gjennomtenkt eller bare din reaksjon på at du er sliten og vil være litt alene (fra alle)

[tingeling]

Hei TS

Det første året med baby er gjerne litt unntakstilstand. Nå vet jeg ikke hva problemene deres bastår i, men før du går ville jeg i hvertfall gått til rådgivning. Husk at siden dere har barn sammen vil du uansett måtte forholde deg til ham i mange, mange år fremover. Da er det definitivt verdt å gjøre et forsøk for å reparere forholdet.

[Gjest Kashmir]

Jeg synes i hvert fall ikke man skal velge samlivsbrudd som en enkel utvei når man først har et barn sammen.

Veldig mange forandrer seg emosjonelt etter en fødsel, og forholdet til partneren kan endre seg - noen ganger bare litt, andre ganger drastisk. Det forundrer meg at mange åpenbart virker så uforberedt på dette.

Du har et barn på fire måneder. Kropp og sjel har vært igjennom store omveltninger, samlivet er snudd på hodet, men at følelsene dine er forandret/i ubalanse nå, behøver ikke å bety at situasjonen er den samme om et halvt år eller mer.

Å få barn er etter manges erfaring den største påkjenningen et forhold kan utsettes for. Samlivet er ikke alltid en dans på roser, og følelser går i bølgedaler - det må man bare erkjenne. Det å få et forhold til å fungere - med eller uten barn - er til tider hardt arbeid.

Edit: Etter å ha søkt opp og lest alle innleggene dine, forstår jeg at startinnlegget var litt lite utfyllende, og at dere har problemer som er langt mer omfattende enn det man kan få inntrykk av i denne tråden.

Kvinneguiden kan sikkert være et fint sted for deg å lufte tanker og følelser, men med såpass store problemer som dere har bør du nok konsentrere deg om det dere får ut av samtaler hos familievernkontoret, samt behandling du får hos psykolog.

Ønsker deg lykke til.

Endret 10. februar 2009 av Kashmir

[Leanne]

klart man kan gjøre det slutt...

Men jeg ville prøvd så godt jeg kunne for å få forholdet til mitt barns far til å fungere - man har jo valgt å få et barn sammen..

Etter fødselen til mitt første barn var det også i perioder jeg følte at alle følelsene jeg hadde for min mann var blitt borte og at jeg kun hadde tid til jenta mi... Men ting gikk seg til og vi har det kjempe flott i dag, 4 år senere

Jeg vil gi deg noen råd:

prat med samboeren din om problemene

sett en "tidsfrist" og jobb med forholdet i den perioden.. F.eks frem til juni/juli..

Hvis du/dere fortsatt føler for å flytte fra hverandre i juni/juli så gjør det, da har dere i alle fall prøvd å satse på forholdet

[Ethereal]

Ja, man kan gjøre det slutt. Men husk at dette kan være en periode, og det at den kom etter fødselen, hadde gjort at jeg ventet litt med å ta den agjørelsen. Du nevner ikke hvorfor du vil gå fra han. Hvis du hadde gjort det hadde det vært enklere å gi mer konkrete råd og tips.

[Gjest Gjest]

Herregud, så mange merkelige holdninger mange har: "vente til barna blir store"...

Nei! Dra når det passer.

[Leanne]

Herregud, så mange merkelige holdninger mange har: "vente til barna blir store"...

Nei! Dra når det passer.

Jeg mente ikke at man skal vente til barna blir store med mitt innlegg... Men ofte er det mye følelser i sving etter en fødsel og man står i en helt ny situasjon fra kjærester til en liten familie... Derfor kan det være lurt å vente litt og se om ting går seg til, og ikke bare kaste inn håndkle når man møter litt motgang...

Men nå vet vi lite om ts situasjon, hvis forholdet har vært dårlig lenge, også før barnet kom til er det jo en annen ting....

[Smule]

Takk for alle tilbakemeldinger Forholdet har vært bra før, men begynte å bli dårlig i forbindelse med noen utfordringer vi har hatt siden sensommeren. Jeg vet at det kan hende jeg angrer hvis jeg gjør det slutt, men vi er begge så slitne nå at det nok for begge hadde blitt en lettelse. Jeg håper på at vi kan finne tilbake til hverandre igjen om litt tid, men akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan følelsene skal kunne bli de samme så lenge vi bor sammen (sier jeg som alltid har lurt på hvordan man bare kan miste følelsene for en person man har vært så glad i). Det er selvfølgelig en sjanse for at en av oss går videre og treffer en annen person, men akkurat nå klarer jeg ikke sette meg inn i hvordan det ville føles.

Det er også slik at ingen av oss vil være den som gjør det slutt.... og hva forteller vi barnet vårt om hvorfor mamma og pappa ikke bor sammen? Hadde aldri forestilt meg å komme i denne situasjonen.

Vil barnet vårt få mye vondt av dette hvis vi samarbeider godt?

[ninuska_]

Hva forteller vi barnet vårt om hvorfor mamma og pappa ikke bor sammen? Hadde aldri forestilt meg å komme i denne situasjonen.

Det er ikke noe å fortelle et barn på 4 mnd -- uansett, har dere snakket sammen om deres problemer? Er dere slitne på grunn av problemene eller som følger av å få barn (altså, alt "oppstyret" rundt dette).. Jeg ville gjort som jeg følte for, men jeg hadde tenkt godt over om dette er det jeg vil, helt sikkert, om det var dette jeg ville ha gjort hvis man ikke hadde et barn sammen.

[Gjest pastagjest]

Jeg er alene med mine 2 barn, og må ærlig innrømme at livet er bedre nå enn det noensinne har vært før.

Selvfølgelig er det tøft å være alene om alt for det meste, men pappaen og jeg samarbeider godt og ungene har kommet gjennom det på en flott måte.

Det er vondt å leve i et konfliktfylt samliv, og det er vondt å føle at kjærligheten svinner og at ingenting er igjen. Knapt nok vennskap...

Husk at du er ditt barns rollemodell.

Men jeg må få si; vær sikker før du går. Vær bombesikker! Det er utrolig vondt å splitte en familie, og tiden etter byr på mange utfordringer.

Sørg for at du har et godt nettverk av venner og familie. Sørg for at du har et skikkelig sted å bo, at du har økonomien på stell. Ikke hopp inn i nye forhold, men gi deg tid til å finne din egen styrke igjen.

Lykke til

[Megana]

Unnskyld meg, men jeg synes det er tragisk at du tar så lett på å bryte opp familien med en 4 måneder gammel baby.

Dere er slitne, javel, hva i alle dager hadde dere forventet når dere planla å få barn? Et nusselig lite krek som bare er søtt og nusselig?

Å få barn er visstnok den/en av de tøffeste utfordringene et forhold går gjennom, så når man har tatt et såpass voksent valg som å få barn sammen, bør man for pokker jobbe skikkelig med forholdet før man bare gir opp fordi "man er slitne"

Har du tenkt noe på hvordan det vil bli for deg å være alenemor når du er sliten nå??

Rådgivning er kanskje en god ide...... Dere har hatt problemer siden sensommeren? Det er jo ikke mer enn 6 måneder siden. Skylder dere ikke dere selv og barnet deres å prøve? For det virker det faktisk ikke som dere har gjort/gjør basert på det du skriver her.....

[Gjest Wrangler]

Megan: Du har ikke vurdert at det kanskje ligger mer bak enn det som står i hovedinnlegget da? Tror faktisk ikke TS tar så lett på det, da hadde hun ikke sittet her og skrevet om dette til fremmede personer på KG!

Hvis du leser lengere opp, så har en giddet å søke opp tidligere innlegg fra TS, der det kommer frem litt mer omfattende problemer enn man kan få inntrykk av i akkurat denne tråden.

SVAR TIL TS: Ja du kan gå fra samboer/mannen din når barnet er lite, det blir ikke enkelt, du er fremdeles påvirket etter fødselen, å skille seg er aldri lett. Men om du/dere føler at det absolutt ikke går, at der ikke finnes håp inne i hjertene deres, så kommer dere sikkert til å ta de riktige valgene for dere.

Rådgivning ved feks familiekontoret er veldig lurt. Snakk med helsestasjonen, de kan sikkert hjelpe deg.

Lykke til!

[Megana]

Jeg håper det finnes bedre grunner enn de som det blir gitt uttrykk for her, for å si det sånn

Dersom dette er en gjennomtenkt "valg" tror jeg ikke TS har vondt av å få litt krassere "har du tenkt gjennom dette?" innlegg, og ikke bare "dakar deg".

Det verste som kan skje er at TS reagerer "jo! vi har faktisk prøvd og dette er riktig", flott, men hun kan også reagere "hmm ja kanskje vi bør prøve litt til, 6 mnd er jo veldig lite"

Jeg reagerer enkelt og greit på at folk med så små barn har "så lett" for å gå fra hverandre, tror det er altfor mange der ute som tar på seg de rosa brilleglassene når de tenker på å stifte familien.

"Gode" grunner eller ei, det er ca 6 måneder siden det "begynte å bli vanskelig", jeg synes fortsatt at 6 mnd (når man har en baby på 4 mnd) er veldig lite tid å ta en slik avgjørelse på.