Kastrering av hannhund

[Gjest Gjest]

Jeg har en dvergschnauzer (hadde en) på snart 5år som nå bor hjemme hos mine foreldre. Det er verdens snilleste hannhund med en helt utrolig personlighet.

Det siste året eller mer har han blitt mer dominerende i forhold til andre hannhunder når de møtes, enten i bånd eller løst. Han tror han er større enn han er, er riktignok en stor dverg, men burde innse at han ikke kan utfordre en grand danois.

Han blir raskt agressiv når han treffer andre hanner og gir seg ikke selv om han får "bank". Jeg pleier være føre var, og ta ham med videre før han får sjangs til å bli agressiv. Hva mine foreldre gjør vet jeg ikke sikkert. Ellers er han en rolig og avbalansert hund, eneste andre negative er at han blir utrolig nervøs hver nyttårsaften og en dag etter.

Problemet nå er at de vil kastrere ham og satse på at ting blir bedre da.

Jeg er imot dette da jeg mener man bør prøve å trene det bort. Etter at jeg flyttet har det blitt lite eller ingen trening på sosialisering og andre ting.

Har også hørt at hunden kan skifte personlighet, og dette er absolutt ikke ønskelig.

Hvilken erfaring har dere?

Og finnes det forskning på dette, bøker?

[Gjest Wolfmoon]

Jeg kjenner bare til en hannhund som er kastrert, merket i grunn liten personlighetsendring på han, bortsett fra at han ble roligere og ikke reagerer på hannhunder eller tisper med løpetid lenger.

Han ble først kjemisk kasterert for å se om kasterasjonen vill ha ønsket effekt på adferden hans.

Ellers er jeg forsåvidt enig med deg i at man bør prøve å trene bort slike problemer, men fra mitt synspunkt er ikke kasterasjon av hunder værre enn kasterasjon på andre dyr. Etter å ha hatt en hannhund som knapt spiser og bare står å uler når hunner i nærheten har løpetid, og det er mange hunner rundt, så ser jeg vel kanskje mer positivt på det enn de fleste.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

En ting som er viktig å ta med i beregningen er at hunden allerede er 5 år, dvs at "hannhundadferden" er sannsynligvis like mye vane som hormoner nå. Da kan det godt hende at kastrasjonen ikke funker i det hele tatt på det området dere vil, fordi det ikke nødvendigvis er hormoner som styrer denne adferden lenger. Det er kanskje en ide å prøve kjemisk kastrasjon først, men jeg vet ikke hvor lik denne effekten er i forhold til ordentlig kastrasjon. Snakk med veterinæren, de vet ivertfall det...

[Frey]

For meg høres det ut som at hunden trenger mer stimulering i form av kontakt med andre hunder, mer fysisk trening og mer mental stimuli. En understimulert DS blir fort noe som oppfattes som en hissigpropp.

[Gjest ts]

Han er ikke agressiv i andre sammenhenger, folk blir imponert over hvor behagelig han er, samtidig som han er leken og ikke dorsk.

De har prøvd kjemisk kastrering, tror ikke det gav sånn kjempeutslag.

Jeg trenger noen gode argumenter mot, for mener at det meste kan fikses med trening, og at et kirurgisk inngrep kan unngås.

[Gjest Wolfmoon]

Hvis det ikke funket med kjemisk kasterasjon, hvordan tror de da at det skal hjelpe med kirurgisk kasterasjon? Da er det jo tydlig at det ikke er hormonene som er problemet. For meg er dette et mer enn godt nok argument!

En kasterert hund vil gjerne trenge mer trening og strengere diett enn hannhunder for ikke å bli overvektig, dette krever både mer tid og penger for dine foreldre. Det kan jo brukes som et argument.

Samtidig må du nesten bare innse at du har gitt fra deg hunden, og så lenge det er de som skal ha det daglige ansvaret for den, så må de også få ta denne beslutningen. Du kan selvfølgelig prøve å påvirke så godt du kan, men avgjørelsen vil være deres.

[lovenemo]

Jeg har en dvergschnauzer (hadde en) på snart 5år som nå bor hjemme hos mine foreldre. Det er verdens snilleste hannhund med en helt utrolig personlighet.

Det siste året eller mer har han blitt mer dominerende i forhold til andre hannhunder når de møtes, enten i bånd eller løst. Han tror han er større enn han er, er riktignok en stor dverg, men burde innse at han ikke kan utfordre en grand danois.

Han blir raskt agressiv når han treffer andre hanner og gir seg ikke selv om han får "bank". Jeg pleier være føre var, og ta ham med videre før han får sjangs til å bli agressiv. Hva mine foreldre gjør vet jeg ikke sikkert. Ellers er han en rolig og avbalansert hund, eneste andre negative er at han blir utrolig nervøs hver nyttårsaften og en dag etter.

Problemet nå er at de vil kastrere ham og satse på at ting blir bedre da.

Jeg er imot dette da jeg mener man bør prøve å trene det bort. Etter at jeg flyttet har det blitt lite eller ingen trening på sosialisering og andre ting.

Har også hørt at hunden kan skifte personlighet, og dette er absolutt ikke ønskelig.

Hvilken erfaring har dere?

Og finnes det forskning på dette, bøker?

Jeg mener at denne hunden ikke bør kastreres ut fra det som skrives her. Usikkerhet og aggressivitet kan forsterkes ved kastrering. Og hvis kjemisk ikke fungerte, så er det i seg selv grunn nok til å ikke gjennomføre et varig inngrep (selv om kjemisk ikke gir 100 % garanti for hvordan et varig inngrep vil være).

Jeg vil tro at grunnen til at han er blitt slik er mangelen på trening og sosialisering som har kommet etter at du flyttet. Han er rett og slett understimulert slik jeg ser det. Vil tro at problemene vil roe seg betraktelig dersom hunden får brukt seg mer i løpet av en dag, og får møtt andre hunder regelmessig.

Tror ikke det er forsket så mye på dette med kastrering, men søker du så finner du sikkert noe. Hva om du snakker med vet'en og blir enige om at trening skal prøves først? Det må såklart gjøres over en lengre periode for å se om det gir effekt. Du har ikke muligheten til å ha hunden selv?