Hund nummer to når den første er en hann...

[la Flaca]

Har sett så mange eksempler på at det skjærer seg totalt med to hanner når den yngste kommer i puberteten. Selv om den eldste er godt voksen, og selv om eieren tar alle tenkelige hensyn for å få det til å fungere. Er det som å tippe lotto å satse på to hanner i samme hus?

Har hannhund av stor rase og vil veldig gjerne ha en kompis av liten rase til han om noen år. Men begynner å lure på om det er gjennomførbart, eller om jeg da måtte ha startet med tispe istedet og fått ei tispe til. Han finnes ikke yppete eller aggressiv, null ressursforsvar i forhold til tisper eller andre goder, bare barnslig leken overfor samme kjønn. Kan jeg da anta at han er en type som kan fungere i samboerskap med en annen hann?

Kunne jo valgt tispe også, men er redd begge kan bli veldig stressa rundt løpetid og har vanskelig for å forestille meg det praktiske med å holde dem atskilt i flere uker.

Noen som har erfaring med hann/tispe eller Hann/hann?

[Frey]

Noen som har erfaring med hann/tispe eller Hann/hann?

Ikke akkurat, da jeg har to tisper, men litt generelle tanker:

Å ha to av samme kjønn er aldri garantert å gå bra, men som regel gjør det jo det. Man kan høyne oddsen ved å velge raser som ikke er kjent for aggresjon mot samme kjønn. Jeg vet ikke hvordan eurasieren er der, men hvis du er bevisst på hvilken rase du velger som nr 2 så går det sannsynligvis bra uansett.

Men må være forberedt på at det kanskje ikke går, at man kan måtte selge eller omplassere en av hundene.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Vi har hann og tispe hjemme hos foreldrene mine. Hun er eldre enn han. Det fungerer veldig greit. Siden han er sammen med henne hele tiden, er han ikka masete HELE løpetiden, men vet akkurat når det er noe "vits i "å mase, nemlig bare den midterste uka. Da er det selvfølgelig litt stress, vi pleier å ha dem på hvert sitt rom akkurat i løpetiden, og i den midterste uka går de tur hver for seg. Det stresset det er snakk om er stort sett litt ekstra piping og klenging fra hannhunden sin siden, og tispa er jo ikke så hjelpsom når det gjelder å holde seg borte fra han akkurat den midterste uka. Man må altså være innstilt på sånn ca litt over en ukes stress, kommer litt an på tispa selvfølgelig, men ellers går det greit.

De har et helt avklart forhold, og ligger sammen på samme hundeseng hele dagen.

Jeg har nå også skaffet meg en hannhund til. Den bor jo ikke sammen med de andre hundene, for jeg har flyttet hjemmefra, men vi er jo der ganske mye. Forholdet mellom hannhundene har vært helt greit til nå, men jeg ser at nå som min er 7 mnd så begynner ting å bli litt alvor. Det blir vel en liten "diskusjon" om noen måneder, men siden aldersforskjellen er 2 år så regner jeg med at det er en selvfølge hvem som blir sjefen, og da regner jeg med at det roer seg. Tror det er det viktigste hvis du skal ha en hannhund til, at det er minst to år mellom hundene slik at det er opplagt hvem som er sjefen, ivertfall en stund. Når den eldste begynner å bli gammel vil den enten gradvis "gi fra seg" noe av makten, eller det kan bli litt knuffing igjen i en periode.

Dette opplevde jeg med vår gamle hannhund, og nabohunden som også var hannhund. Der var vår helt klart sjefen hele tiden, men da han ble ca 10 år, så vi at han begynte å gi seg mye lettere, lot den andre hunden få "innpass" på hans område, og det så ut som han så seg ferdig med jobben og kunne la den andre overta. I naturen går vel dette litt mer voldsomt for seg, og man kan sikkert oppleve det også, men dette er ivertfall mine erfaringer.

[la Flaca]

Takk for innspill, begge to. Du har vel rett Frey - man har aldri en garanti for at det går bra med to av samma kjønn. Eurasiern som rase kommer heller ikke så godt ut på hannhundaggresjon, når du nevner det.(noe jeg har fortrengt) Som hund nr.2 har jeg tenkt litt på sheltie. Har ikke hørt at de har noen utpregete problemer i forhold til hunder av samme kjønn, men har ikke satt meg så mye inn i det.

Har familiemedlemmer som har tispe og hannhund sammen også, uten at det byr på store problemer. Og det er jo en sikrere vei å gå. Vil nødig måtte gi fra meg valpen etter et år eller så fordi det ikke fungerer, det må være veldig trist.

Endret 28. januar 2009 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Dveler også ved det samme. Har en dvergschnauzer hanne og har lyst på nr 2. I utgangspunktet har jeg mest lyst på en hanne til, men heller ikke DS kommer godt ut av det på hannhund aggresjon. Er veldig i tankeboksen. Nr 2 kommer ikke i hus før til neste sommer her.

Generelt så sies det at samme kjønn ikke skal by på problemer dersom det er mer en 2 år mellom de. Men er ikke helt sikker på at jeg tør å ta sjansen jeg heller. Trist og uheldig dersom valpen må omplasseres.

[Frey]

Dveler også ved det samme. Har en dvergschnauzer hanne og har lyst på nr 2. I utgangspunktet har jeg mest lyst på en hanne til, men heller ikke DS kommer godt ut av det på hannhund aggresjon. Er veldig i tankeboksen. Nr 2 kommer ikke i hus før til neste sommer her.

Generelt så sies det at samme kjønn ikke skal by på problemer dersom det er mer en 2 år mellom de. Men er ikke helt sikker på at jeg tør å ta sjansen jeg heller. Trist og uheldig dersom valpen må omplasseres.

Hvordan går han sammen med andre DS-hanner da? Gi det litt tid til han blir voksen og la ham hilse på andre så får du en pekepinn. Det er egentlig sjelden å se at noen blåser seg opp på treff eller utstillinger som jeg har erfart i alle fall. Men ja, man må være forberedt på at det ikke funker..

[Gjest Elastica]

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, men her er vår erfaring med to hanner.

Vi fikk en to år gammel fuglehundhann da boxerhannen vår var seks år gammel. Boxeren er en typisk dominant hannhund. I begynnelsen var det overhodet ikke noe problem, fuglehunden var ekstremt underdanig. Etterhvert ble det imidlertid litt mer problematisk. Fuglehunden søkte veldig mye til oss (naturlig nok) og etterhvert ble han vel tøff mot den andre. Dessverre var ikke vi flinke nok til å lese signalene til hundene. For eksempel begynte den sist ankomne å legge seg i kurven til boxeren. Jeg leste en del om dette med to hunder, og skjønte at dette kunne være tegn på utfordring.

Vi hadde også enkelte slåssepisoder, og særlig i foringssituasjonene. De får alltid mat ute, og fuglehunden er glupsk og spiser raskere enn den andre. Da oppstod det en del knurre/glefsesituasjoner, og enkelte ganger litt slossing. Fuglehunden ga seg alltid umiddelbart.

Vi skjønte til slutt at vi måtte gi tydelig signal om at vi også oppfattet den eldste som sjef. Alltid mat til han først, alltid kos til han først. Dersom den andre har vært på jakt med mannen min, hender det ennå at han knurrer litt til den eldste når han kommer hjem. Akkurat som om han sier "Nå er det jeg som er den foretrukne".

Dersom det er tilløp til "krangel" kjefter vi alltid på fuglehunden. Han skal også forstå at vi mener boxeren er sjefen. Da vi gjennomførte dette konsekvent, forsvant problemene umiddelbart. Nå er det lite eller ingen krangling. Det virker heller ikke som de er perlevenner, men det ser faktisk ut som de sturer litt hver for seg når de ikke er sammen. Ellers leker de aldri sammen, selvom boxeren er veldig leken med alle andre.

Dette ble kanskje litt rotete, men bare spør dersom det er noe konkret. Jeg tror fuglehunden er av den ekstremt underdanige typen, det har jeg registrert når han møter andre hunder også. Han er ikke interessert. Dette gjør det selvsagt enklere. Ellers er vi spent på hva som skjer når boxeren blir riktig gammel. Da er det mulig vi får en rangendring.

[NoAngel]

jeg har en border collie på snart 4 år. fikk meg en rottweiler valp nå for nesten 3 uker siden. valpen er 15 uker ca.

her er det jaggu liv, den eldste skal leke med han hele tiden, jeg holder på å bli gal

og valpen knurrer på maten sin.. mega kaos.

men her blir det gjort som Elastica sier, border går over rottis. mat først kos først osv, så får vi håpe på det beste

border har alltid vært utrolig snill lydig og rolig, så kan kanskje bli en utfordring å få en rottis i puberteten?

[la Flaca]

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, men her er vår erfaring med to hanner.

Vi fikk en to år gammel fuglehundhann da boxerhannen vår var seks år gammel. Boxeren er en typisk dominant hannhund. I begynnelsen var det overhodet ikke noe problem, fuglehunden var ekstremt underdanig. Etterhvert ble det imidlertid litt mer problematisk. Fuglehunden søkte veldig mye til oss (naturlig nok) og etterhvert ble han vel tøff mot den andre. Dessverre var ikke vi flinke nok til å lese signalene til hundene. For eksempel begynte den sist ankomne å legge seg i kurven til boxeren. Jeg leste en del om dette med to hunder, og skjønte at dette kunne være tegn på utfordring.

Vi hadde også enkelte slåssepisoder, og særlig i foringssituasjonene. De får alltid mat ute, og fuglehunden er glupsk og spiser raskere enn den andre. Da oppstod det en del knurre/glefsesituasjoner, og enkelte ganger litt slossing. Fuglehunden ga seg alltid umiddelbart.

Vi skjønte til slutt at vi måtte gi tydelig signal om at vi også oppfattet den eldste som sjef. Alltid mat til han først, alltid kos til han først. Dersom den andre har vært på jakt med mannen min, hender det ennå at han knurrer litt til den eldste når han kommer hjem. Akkurat som om han sier "Nå er det jeg som er den foretrukne".

Dersom det er tilløp til "krangel" kjefter vi alltid på fuglehunden. Han skal også forstå at vi mener boxeren er sjefen. Da vi gjennomførte dette konsekvent, forsvant problemene umiddelbart. Nå er det lite eller ingen krangling. Det virker heller ikke som de er perlevenner, men det ser faktisk ut som de sturer litt hver for seg når de ikke er sammen. Ellers leker de aldri sammen, selvom boxeren er veldig leken med alle andre.

Dette ble kanskje litt rotete, men bare spør dersom det er noe konkret. Jeg tror fuglehunden er av den ekstremt underdanige typen, det har jeg registrert når han møter andre hunder også. Han er ikke interessert. Dette gjør det selvsagt enklere. Ellers er vi spent på hva som skjer når boxeren blir riktig gammel. Da er det mulig vi får en rangendring.

Takk for fint innspill. Det med å ta hensyn til rang som du snakker om her tenker jeg også på som en forutstning for å få det til å fungere med to hanner (særlig). Men har nettop sett et eksempel på at det ikke gikk likevel, og nå må den yngste omplasseres. Selv om eieren har gjort alt riktig fra dag 1, er veldig bevisst og jobber med hund på heltid. Så det er jammen en sjans å ta uansett. Handler jo mye om kjemi og personligheter?

I tillegg nevner du at hannene dine aldri leker sammen, og det hadde vært litt trist. Ønsker både en lekekompis som kan aktivisere vovsen min, i tillegg til en hund til for min egen del. Så du fikk meg til å tenke at omplassering kan være et alternativ også. Da kan man ha hunden på prøve og se hvordan kjemien fungerer mellom de to. Valper kan jo utvikle seg i alle mulige retninger. Men det skal kanskje litt til at man finner en i riktig alder, riktig rase, (vil gjerne kunne stille ut) en personlighet og ferdigheter som matcher. Men det er jo en tanke...

[la Flaca]

jeg har en border collie på snart 4 år. fikk meg en rottweiler valp nå for nesten 3 uker siden. valpen er 15 uker ca.

her er det jaggu liv, den eldste skal leke med han hele tiden, jeg holder på å bli gal

og valpen knurrer på maten sin.. mega kaos.

men her blir det gjort som Elastica sier, border går over rottis. mat først kos først osv, så får vi håpe på det beste

border har alltid vært utrolig snill lydig og rolig, så kan kanskje bli en utfordring å få en rottis i puberteten?

Høres ut som eldstemann har gått i barndommen igjen? Har hørt mange si at valper har den effekten på gamlingene, og det har de sikkert bare godt av. Lykke til meg rottisnurket!

[Gjest Elastica]

I tillegg nevner du at hannene dine aldri leker sammen, og det hadde vært litt trist. Ønsker både en lekekompis som kan aktivisere vovsen min, i tillegg til en hund til for min egen del. Så du fikk meg til å tenke at omplassering kan være et alternativ også. Da kan man ha hunden på prøve og se hvordan kjemien fungerer mellom de to. Valper kan jo utvikle seg i alle mulige retninger. Men det skal kanskje litt til at man finner en i riktig alder, riktig rase, (vil gjerne kunne stille ut) en personlighet og ferdigheter som matcher. Men det er jo en tanke...

Den yngste leker ikke med noen, bare så det er sagt. Han er rett og slett ikke av den lekne typen.

For oss var det en fordel at den sist ankomne var så underdanig. Vi vurderte en strihåret vorsteh, men fant ut at de vanligvis er tøffere enn andre fuglehunder, og iallefall den rasen vi har, at det ville være for risikabelt.

Det ble akkurat den hunden fordi mannen ville ha en jaktkamerat, mens jeg ikke orket enda en valpeperiode. På sett og vis var det altså en fordel med det også, slik du nevner.

[la Flaca]

Den yngste leker ikke med noen, bare så det er sagt. Han er rett og slett ikke av den lekne typen.

For oss var det en fordel at den sist ankomne var så underdanig. Vi vurderte en strihåret vorsteh, men fant ut at de vanligvis er tøffere enn andre fuglehunder, og iallefall den rasen vi har, at det ville være for risikabelt.

Det ble akkurat den hunden fordi mannen ville ha en jaktkamerat, mens jeg ikke orket enda en valpeperiode. På sett og vis var det altså en fordel med det også, slik du nevner.

Jeg ønsker jo en hund nr. to som er like leken som den jeg har nå, og den garantien har man ikke dersom man velger valp fremfor voksen.

Veldig smart det du nevner om underdanighet. Sikkert viktig å velge en hund som har lett for å innrette seg og ikke er veldig truende til å kreve ledelsen.

[Gjest Gjest]

Vi har vært gjennom 2+2 hannhundkonstellasjoner og det har gått kjempegreit.

Vi startet opp med en irsk ulvehundvalp, og da han var akkurat året kom det en collievalp i hus. Dette gikk kjempeflott. Har aldri sett to hunder som har vært så tett knyttet sammen som de to var. Desverre døde ulvehunden 6 år gammel, og etter et halvt år bestemte vi oss for en ny ulvehundvalp.

Dette har også gått nesten smertefritt. Det har vært tendenser til matforsvar, men det blir raskt slått ned på av oss.

Vi har hatt 4 slagsmål av forskjellig årsak, men har brukt en teknikk der vi har underkastet den yngste, og nå er det ikke noe mere krangel. De fungerer flott sammen, men er ikke fullt så tett knyttet sammen som de to første.

Så vi har iallefall fått det til å fungere.

Sheltie er ikke noen utpreget hissig hund, så det kan godt fungere. Men er mer skjeptisk til størrelsen. En sheltie er kjempeliten som valp, og det er fort gjort at den kan bli skadet i lek. Min første ulvehund klarte å brekke beinet på collievalpen under tur. Så det er noe å tenke på i avgjørelsen.

Lykke til.