Når man ikke finner kjemien med sin egen hund

[Gjest Lilleulv]

Hundeeiere her inne, har dere noen gang opplevd å ha en hund som dere ikke har kjemi med/ikke blir så knyttet til?

Jeg har alltid vært glad i dyr, og blitt veldig knyttet til dyra mine. Har vokst opp med en hund som jeg virkelig var utrolig glad i. Kjøpte min første egne hund for 4,5 år siden og ble utrolig knyttet til henne. Synes det var helt forferdelig å se annonser på finn.no, og lurte på hvordan folk kunne klare å omplassere hunden sin.

Har nå også en hund nr 2, som er 1 1/2 år gammel. Med denne hunden er det helt annerledes. Jeg synes ikke vi har god kjemi, hundens personlighet tiltaler meg ikke, og jeg synes det er deilig når andre passer henne. wtf?? Jeg visste ikke at man kunne ha et sånt forhold til sin egen hund, og nå lurer jeg på om det er flere som har/har hatt det sånn, og hva dere i så fall gjorde med situasjonen.

Jeg føler meg så kynisk og har veldig dårlig samvittighet, men jeg har rett og slett ikke de samme følelsene for denne hunden som jeg har hatt til de andre hundene i mitt liv. Hva gjør man med sånt?

[Frey]

Det er jo ikke så merkelig i grunnen. Når den første hunden din kom i hus var det bare dere mennesker hun hadde å forholde seg til, og da i særdeleshet deg siden du sikkert var den som trente, gikk kurs osv. Nr to hadde ikke bare dere mennesker å forholde seg til, men din eldste hund har deltatt veldig mye i oppdragelsen av nr to. Den yngste hundens "lojalitet" er dermed delt på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener.

[SummerJoy]

Sikkert mange det, som har favoritter blant kjæledyrene sine. Men jeg ser ikke noe poeng i å henge seg opp i det, eller lage noe big deal ut av det. Det er ikke noe å gjøre med uansett. Du har tatt til deg hunden og det er din oppgave å sørge for at hunden har det godt. Noe du sikkert også gjør.=)

[Gjest Mea Culpa]

Det er vel som med mennesker, det er ikke alle man kommer like godt overens med ... Ikke noe galt i det.

Men hva du kan gjoere med det ... Tja, gjoere det beste ut av det, eller finne et nytt hjem til hunden?

[SummerJoy]

eller finne et nytt hjem til hunden?

Nei vettuhva. Omplassere en hund fordi man ikke har "kjemi"?

[Gjest Mea Culpa]

Vel, det er ett av to alternativer. Jeg sa ikke at det var den beste loesningen i denne situasjonen. Men noen ganger kan det vaere det beste alternativet.

Endret 25. januar 2009 av Mea Culpa

[Gjest Gjest]

Nei vettuhva. Omplassere en hund fordi man ikke har "kjemi"?

Ja, krise om man fant et hjem til hunden hvor den hadde hatt det bedre...

[SummerJoy]

Ja, krise om man fant et hjem til hunden hvor den hadde hatt det bedre...

Tenk om hunden faktisk er glad i sin familie da? selvom de ikke er glad i den..

[Gjest Lilleulv]

Jeg vet ikke. Det gir meg så lite å ha henne liksom. Og etter at jeg fikk henne så har jeg gradvis mistet interessen for hundetrening, som jeg brant for og elsket før. Hun er en fryktelig masete og klengete hund, som har en del stress i seg. Hun er veldig myk, og det er vanskelig å få frem initiativ i henne ved trening. F.eks. dersom jeg har belønnet henne mange ganger for å gjøre en ting så vil hun fortsatt ikke prøve å gjøre den tingen.

Jeg har drevet aktivt med lydighet og bruks i mange år, og synes ikke det er noe moro lenger når det er henne jeg skal trene med

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke. Det gir meg så lite å ha henne liksom. Og etter at jeg fikk henne så har jeg gradvis mistet interessen for hundetrening, som jeg brant for og elsket før. Hun er en fryktelig masete og klengete hund, som har en del stress i seg. Hun er veldig myk, og det er vanskelig å få frem initiativ i henne ved trening. F.eks. dersom jeg har belønnet henne mange ganger for å gjøre en ting så vil hun fortsatt ikke prøve å gjøre den tingen.

Jeg har drevet aktivt med lydighet og bruks i mange år, og synes ikke det er noe moro lenger når det er henne jeg skal trene med

Slutt å tren henne så veldig da. La henne være i fred og tren den andre hunden.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det skal være lov å innrømme ovenfor seg selv (og andre) at man ikke trives med dyret sitt. Hadde det vært en hest ville du antagelig møtt mer aksept for det også, da det er mye vanligere å kjøpe og selge hest etter behov og hvordan man utfyller hverandre som ekvipasje, enn å beholde den samme gjennom hele livet dens. Når du i utgangspunktet driver aktivt med hund og ikke bare skulle ha en turkamerat er det vel antagelig også desto viktigere at dere klaffer.

Men du bør vurdere om du "må" fortsette å drive aktivt - eller om det er noe du kanskje uansett ville lagt på hylla en stund i småbarnsperioden og at dette også er noe som påvirker motivasjonen din.

Jeg ser heller ikke noe kjempeproblem med å omplassere hunden, forutsatt at du bruker energi på å finne rett hjem til den, og har mulighet for å følge opp i ettertid om nødvendig. En ung hund vil vel antagelig ikke ha noe stort problem med å finne seg til rette hos ny eier, og det kan til og med hende den vil bli bedre fungerende (mindre klengete o.l) i et hjem med en eier med for henne mer passe personlighet og omgivelser?

[Gjest Lilleulv]

Jeg kjøpte henne med tanke for å drive med LP og bruks, men da hun begynte å legge seg ned på trening når hun ble 6-7 mnd la jeg det på hylla for en stund. Tok treningen frem igjen da hun var ferdig med puberteten, og selv om det går bedre nå så ser jeg ikke noe glød eller stor arbeidsvilje hos henne. Har begynt med klikkertrening i håp om å få frem til initiativ hos henne og at det skal være moro og kun positivt, men...

Har helt klart innfunnet meg med at det ikke blir den brukshunden jeg håpte. Men når hun i tillegg ikke er den familiehunden jeg kunne ønsket meg pga stress, mas og uro. Hun er et mareritt å ha med seg bort da hun ikke slår seg til ro og vandrer pesende rundt fra menneske til menneske i timesvis og må ut hver time. :o

Jeg har aldri opplevd å ha den følelsen jeg har nå, derfor jeg lurer på om noen andre har opplevd det samme.

Jeg bommet nok med valg av rase, men mest bommet jeg med valg av individ. Hun oppfyller liksom ingen av kriteriene jeg hadde på lista mi :O

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Jeg syns det er helt greit å si at man ikke samarbeider og passer så godt med hunden sin. Vi har selv en hund hjemme som søsteren min tok over fordi den ikke hadde noe bra kjemi med den tidligere eieren. Han var også veldig myk, og han som eide den hadde en måte å være på å treningsmetoder som ikke fikk fram noe bra i hunden. I tillegg hadde han to andre hannhunder som førte til at hunden det er snakk om egentlig aldri ble voksen, fodrdi den bare ble trykket ned hele tiden.

(jeg mener ikke at det er noe så voldsomt galt med deg og din hund, men viser bare til dette som et eksempel) Etter at søsteren min tok over har hunden vokst både fysisk og psykisk med trening mye bedre tilpasset han, og ikke en hverdag i konkurranse med to andre.

Så det jeg prøver å si er at, særlig hvis du har tanke om å drive med noe hundesport aktivt, det er lov til å ikke fungere så godt med hunden sin, OG det er i seg selv en god grunn for omplassering. Men da må man (som noen har nevnt) ta seg tid til en som kanskje fungerer bedre med hunden enn deg...

Hadde du en hund til? Isåfall kan det jo hende at den hunden du ikke fungerer så godt med egentlig burde være i en familie uten andre hunder... Noen hunder er jo best som ene-hund:)

[la Flaca]

Jeg forstår deg godt, og det er vondt å innrømme sånne følelser for seg selv. Men det er bra for dere begge to at du tar det opp, for en dårlig samvittighet som ligger og gnager under overflaten uten å bli fordøyd er ihvertfall ikke sunt for noen av dere.

Jeg valgte absolutt ikke rase ut i fra bruksegenskaper, men hadde en del tanker om hvor jeg ville med hunden. Det ble mye frustrasjon pga. stress hos hunden og forvetninger som ikke ble innfridd. Først da jeg bestemte meg for å gi F og bare koooose meg med vovsen fikk vi det kjempefint sammen. Ikke nødvendigivs i treningssammenheng, men båndet mellom oss ble sterkere. Kjærligheten rett og slett. Hunder merker veldig godt hva slags følelser vi går og bærer på, ikke minst gjennom kroppslukt, og det kan ikke skjules. Det er nok litt av ditt stress og din misnøye (i forhold til hunden) du ser speilbildet av i hunden din. Særlig når hun er en følsom type som er så avhengig av matmors gunst. Forventer du for eksempel at hunden skal være kjip når dere er på besøk, så blir hun garantert det.

Hva gjør man med sånt? Tja... Selv om du har forsøkt å gi henne en rolle som utelukkende familiehund, så kan du lykkes bedre hvis du virkelig prøver helhjertet, 100% å bare se det som er positivt i henne. Ikke krev noe som helst av henne, bare gjør ting dere setter pris på. Lange turer, ski kanskje? kos og lek. Bruk ambisjonene dine på hund nummer 1 heller. Det tar nok litt tid å fordøye "skuffelsen" over hunden som ikke ble den du håpet, men du bør prøve å la henne fylle andre funksjoner som kan være like tilfredsstillende. I beste fall som hodepute og bestevenn. Stress-atferden demper seg nok med alderen, og når hun virkelig føler at hun er ok som hun er, tror jeg.

[Gjest Lilleulv]

Jeg syns det er helt greit å si at man ikke samarbeider og passer så godt med hunden sin. Vi har selv en hund hjemme som søsteren min tok over fordi den ikke hadde noe bra kjemi med den tidligere eieren. Han var også veldig myk, og han som eide den hadde en måte å være på å treningsmetoder som ikke fikk fram noe bra i hunden. I tillegg hadde han to andre hannhunder som førte til at hunden det er snakk om egentlig aldri ble voksen, fodrdi den bare ble trykket ned hele tiden.

(jeg mener ikke at det er noe så voldsomt galt med deg og din hund, men viser bare til dette som et eksempel) Etter at søsteren min tok over har hunden vokst både fysisk og psykisk med trening mye bedre tilpasset han, og ikke en hverdag i konkurranse med to andre.

Så det jeg prøver å si er at, særlig hvis du har tanke om å drive med noe hundesport aktivt, det er lov til å ikke fungere så godt med hunden sin, OG det er i seg selv en god grunn for omplassering. Men da må man (som noen har nevnt) ta seg tid til en som kanskje fungerer bedre med hunden enn deg...

Hadde du en hund til? Isåfall kan det jo hende at den hunden du ikke fungerer så godt med egentlig burde være i en familie uten andre hunder... Noen hunder er jo best som ene-hund:)

Du sier mye bra her. Jeg har en sterk og dominerende tispe fra før, så jeg har tenkt tanken. selv om de 2 koser seg fælt sammen, så har ikke tispe nr 2 særlig mye egen personlighet og egen vilje. Hun ser alltid an hund nr 1, men dette er jo også vanlig når man har 2 hunder.

Jeg har alltid trent med positive metoder, og ikke drevet med noe fysiske avstraffelser. Men en "ekspert" mente jeg fremsto som litt autoritær med hundene mine, så jeg har jobbet litt med den biten Og i tillegg begynt med klikkertrening. Jeg er ikke i tvil om at noen andre kunne fått henne til bedre, det går mer på kjemi egentlig her.

[Gjest Miley]

Selv om noen her sier at det er helt fy fy og omplassere henne ville jeg faktisk vurdert det. Ikke bare for din del, men også for hunden. Kanskje hun passer bedre inn i en annen familie?

[Vaarin]

Jeg har ikke opplevd det samme, men jeg har tenkt masse på problemstillingen. Har selv en hannhund på snart 2 år, og har tenkt litt på å berike familien med en hund til med tiden. Du har vel havnet i den situasjonen som gjør at jeg er litt usikker. Jeg klarer mersom ikke å se for meg at jeg kan være så heldig som jeg var med han første, to ganger.

Skjønner hva du mener med "omplassere hunden? herregud, nei, aldri", for den holdningen har jeg litt selv. Men du kjøpte jo henne i håp om å så mye mer enn en "masete og innpåsliten lat-hund", og når hun er så motsatt av det du hadde tenkt at det har begynt å gå utover interessen for hund (ja, du skjønner sikkert hva jeg mener) så er det faktisk ikke så enkelt som en gjest over her sier;

Slutt å tren henne så veldig da. La henne være i fred og tren den andre hunden.

Den som skreiv det innlegget kan umulig ha hund/ha hatt hund selv! Det er ikke akkurat småpenger man må ut med for å ha én hund, og hund nummer to koster jo akkurat like mye. Forsikring, vaksiner, mat, uforutsette veterinærbesøk, røntgen av albuer og hofter, øyelysing osv. Samt at den, uavhengig av konkurransetrening eller ikke, krever masse omsorg, sine daglige turer og dressur.

Mulig jeg er helt lost nå, men jeg synes å huske at den "mase-hunden" er en golden retriever...stemmer det? I så tilfelle tror jeg ikke at det skal være noe problem å omplassere henne, og det er meget mulig at hun er mer passende for noen som 'bare' vil ha en kosehund som vil være med på lange søndagsturer. Og du slipper i hvert fall å skrive "ønsker nytt hjem fordi vi har for lite tid til henne" i en eventuell annonse. Det er nemmlig den typen folk jeg ikke liker!

Jeg synes i hvert fall ikke at du skal ha dårlig samvittighet, Lilleulv Å innse at du kanskje ikke er den riktige eieren for denne tispa må jo være vondt, og at du har begynt å tenke på omplassering, ikke bare for din egen, men også hundens skyld synes jeg er stort av deg. Kjemi er jo egentlig viktig uansett hva man skal bruke hunden til, men det er vel mye lettere å merke 'avstanden' når man må ha et så tett samarbeid som man må ha i LP - i hvert fall for å oppnå resultater. Da tenker jeg ikke på førsteplasser, men fremgang som både hund og eier har glede av. Ser det er mange gode svar over her, så jeg ville bare være med å støtte!

Endret 25. januar 2009 av Vaarin

[Gjest Kashmir]

Jeg forstår deg godt! Vi kjøpte en hund for mange år siden som jeg rett og slett aldri fikk god kjemi med. Jeg irriterte meg bare over henne. Da det viste seg at sønnen vår hadde pådratt seg endel allergier, og vi fikk beskjed av legen om å kvitte oss med hunden, følte jeg egentlig bare lettelse.

Etter noen år fikk vi lyst til å gjøre et forsøk med en ny hund, og fant en allergivennlig rase. Jeg likte ikke hunden så godt til å begynne med (hun var nokså masete), men bestemte meg for å virkelig sette alt inn på å opparbeide et godt forhold til henne ved å bruke mye tid på stell, turer og moro. Hun ble faktisk for meg den beste hunden jeg kunne fått.

Jeg tror jeg ville forsøkt å bruke enda mer tid på henne, evt finne et adferdskurs/adferdskonsultasjon. Ellers ville jeg, som andre også råder, kanskje ha omplassert henne til noen hun passer bedre sammen med.

Endret 25. januar 2009 av Kashmir

[Gjest Gjest]

Med tanke på hvor mange klagetråder du har postet både her og på canis vedrørende denne hunden. Så er jeg sikker på at både du og ikke minst den stakkars hunden får det bedre, om du finner noen som har en kjemi som stemmer med hennes.

[Gjest *lucky*]

Nå er det jo slik at vi har dyr fordi de skal være til glede for oss. Vi liker å ha en venn, deilig pels og kose med osv. Dette med å ha kjæledyr er jo noe som vi faktisk har for å få dekket våre egne behov.

Jeg synes dyr har veldig ulik personlighet og det kan nok hende at ikke alle hunder passer til akkurat deg eller inn i din familie.

Kjæledyr som gir oss dårlig samvittighet er det værste som finnes!

Kanskje det er best for alle at du finner en ny eier til hunden slik at alle kan få det bra?

Du har allerede to hunder ikke sant? Det holder jo i massevis med en!

Jeg har selv måtte innse en gang at jeg måtte selge hesten min. Det var ikke lett men jeg ser nå at det var til alles beste.

Jeg hadde ikke den kompetansen og tiden som skulle til for å gi hesten forsvarlig oppfølging. Nå har hesten det bra hos ny eier og jeg kan bekymringsløst reise på besøk til hesten når jeg har tid og overskudd til dette.