Katter er rare... Eller er de det?

[Gjest]

Satt og tullet litt med ene pusen i går og begynte å tenke litt over alle de rare tingene katter gjør og om de gjør det for morro skyld eller fordi de er sånn.

Hendelsen i går kveld var at jeg tullet med sambo og plaget han med å plystre. Ene pusen kommer da løpende å begynner å snuse på sambo, og biter han. Også fortsetter jeg å plystre og pusen kommer til meg, snuser ivrig på hele ansiktet mitt, og biter meg også. Når jeg stoppa å plystre kikket han bare forferdet rundt seg før han løp av gårde for å sove.

Kom da til å tenke på en annen pus jeg kjenner. Her om dagen fikk den en lekemus som var sprayet inn med catnip og den ble leken såklart. Men den lekte litt med den, slang den bortover, ventet litt også gikk den bort og satte seg på den. Dette gjorde den mange ganger, og etter å ha sittet litt på den slengte hun seg på siden og begynte å leke med den. Underholdende for oss hvertfall, men alikevel.

Men hvor får de det fra? Bare leker de, eller er det noe som gjør at de gjør det?

[Gjest lim]

Noe er såklart instinkt. Kattunger leker og utforsker for å trene seg opp til å klare seg selv som voksne, men våre katter har ikke behov for å bli voksne, så de fortsetter å leke hele livet.

Men alt i alt heller jeg til den oppfatning at katter er aliens som morer seg stort over å gjøre så mye rart som ikke vi forstår

Ikke misforstå, jeg elsker katter, har krisehjemskatt for Dyrebeskyttelsen, men jeg kommer aldri i mitt liv til å forstå dem.

[Gjest Catwoman]

Men alt i alt heller jeg til den oppfatning at katter er aliens som morer seg stort over å gjøre så mye rart som ikke vi forstår

noe sånt ja.

Jeg synes det er morsomt å registrere hvor stor forskjell det er på personligheten til den katten jeg har nå i forhold til den katten jeg hadde før.

Pusen jeg har nå er veldig kosete - på sin måte. Han er ikke noen fang-katt. Men han kommer oftere på fanget hvis det bare er et menneske hjemme. Enten bare jeg eller bare sambo. Når jeg er hjemme alene går han gjerne i beina mine hele tiden. Følger etter meg overalt hvor jeg går. Stryker seg rundt beina mine og nimaler og koser, også biter han. Der han får tak - i hælen eller i leggen eller en tå. Ikke hardt da, bare sånn at det kiler, men det er kun meg han driver med den bitinga på. Jeg inbiller meg at det er en form for kjærlighetserklæring - eller jeg liker å tro det hvertfall

I sommer hadde han noen helt vlile raptuser i hagen - vi hadde full underholdning av å se på han. Han løp i vill fart - og så hoppet han. Bare lettet fra bakken og svevde et godt stykke bortover. Og så samme igjen.

[Gjest virvelvind]

Nå når jeg skrev et innlegg om katt og å leke sisten kom jeg på hvor rar den ene av kattungene var på dette. Hun kunne gjerne leke sisten så lenge jeg løp etter henne, men hvis jeg prøvde å snu på rollene ble hun helt forvirret og bare småløp etter meg mens hun mjauet fortvilet, jeg forstod aldrihelt det der