singel impotent mann med barn

[Gjest hans Ex]

Litt inspirert av tråden "single mødre", så kom jeg til å tenke på min Ex ( og har på bakgrunn av hans livssituasjon noen spørsmål) Jeg var selv en alenemor med et barn. Så ble jeg hodestups forelsket i en mann som er 8 år eldre enn meg. Han hadde 3 barn som han hadde 50%. Vi ble da etterhvert seks personer i en og samme husstand. Og jeg legger ikke skjul på at det var knalltøft. Ex`n hans bodde bare noen meter unna oss.

Personlig foretrekker jeg menn med barn fra før av, for da er de seg bevisste hva det er å ha ansvaret for barn. Venninnene mine syntes det var litt vel villt at jeg skaffet meg en med tre barn. men det brydde meg fint lite. Jeg elsket de alle sammen.

Som sagt dreier dette seg om en Ex, men jeg har lenge filosofert over hans fremtidsutsikter når det gjelder ny dame. Er oddsene til at min Ex skaffer seg ny dame mindre enn for menn med ingen eller ferre barn? Eller stiller det seg slik nogenlunde likt?

De fleste damer på hans alder (han er 39) har nok også barn fra før av. Derfor ønsker jeg å stille tilsvarende spørsmål som i tråden "single mødre":

Ville du ha gått inn i et forhold til en mann med tre barn? Eller ville du ha blitt litt skeptisk? Og til dere som eventuelt svarer ja til en mann med tre barn. Vil saken stille seg annerledes hvis du oppdager at mannen er impotent?? Slik at sex`n skorter fra første stund? Noen som har tanker rundt dette?

[Gjest Gjest]

Barn er en ting, mangel på sex er noe helt annet!!! Nåja, synes det er oppskrytt dette med at det skal gå så mye bedre når han har barn. Det betyr som oftest i praksis at man 'aldri' har tid til å treffes og at man blir konstant nedprioritert. Og alt blir mye mer komplisert når to sett unger skal like hverandre også. Men på den annen side hjelper det ikke stort om han ikke har barn heller, for det har jo jeg. Og da beholder han stort sett alle ungkarsuvanene sine og jeg ser ikke stort til ham da heller. Sukk! :-(

Å være impotent er ikke akkurat noen vinner, nei. Men da kommer det mye an på hvilken holdning han selv har til dette. Hvis det betyr at han trekker seg unna all nærhet og ikke vil snakke om det og finne andre måter å ha god sex på uten at den absolutt skal stå, så er det forholdet dødsdømt for min del uansett hvor fantastisk han ellers måtte være. Er han derimot imøtekommende, så ordner det seg nok. Jeg har en del fantasi og er ganske løsningsorientert jeg:-)

[Gjest Hilde K S]

Helt ærlig; det kom an på hvor gamle barna hans var. Jeg føler meg så innmari ferdig med småbarnstiden selv, men dersom han hadde tre relativt store unger, ville det ikke ha spilt noen rolle. Da kunne han gjerne hatt seks unger for min del.

Hadde han vært impotent, ville det vært uaktuelt.

[kystdama]

hei,

dersom jeg treffer en mann jeg liker , og vil være sammen med, vil ikke jeg bry meg om han har barn eller ei. Jeg har selv to jenter på 12 og 14.

Dersom fyren er impotent, er det vel bedre å ha ham til kamerat?

Har aldri vært i den situasjonen , da......

[Gjest Gjest]

Nå er han ca 10 år eldre enn hva "maksgrensen" min er for å date eldre menn, men jeg svarer allikevel. Nei, en mann som er impotent og har tre barn er ikke noe for meg. Tror det ville blitt litt for slitsomt og frustrerende.

Men hvorfor lurer du på dette ts? Er du bekymret på hans vegne? (Eller kanskje det er DU som er den impotende trebarnsfaren? )

[Gjest hans Ex]

he he... nei Men takk for komplimentet. Han er en OK fyr, men som noen her sier. Han funker nok bedre som kompis (selv om jeg på stående fot også revurderer en slik type relasjon også).

Jeg lurer av egoistiske årsaker. Holdt ut ganske så lenge i forholdet (det ble ikke slutt verken på grunn av barna eller impotensen. Ble slutt fordi han hadde jobbmessige problemer, økonomiske problemer, var ikke klar for forhold, vi gikk for fort frem og bla bla bla). Vi snakket oss frem til et brudd. Eller det vil si: Jeg og mitt barn måtte flytte ut. Han snakket oss ut fra forholdet rett og slett.

I ettertid føles det sært å ikke ha fått anledning til å kjempe mer for forholdet. Spesielt fordi vi aldri hadde en eneste krangel. Føles som at all min tid har vært bortkastet.

Prøver å få opp litt selvtillit og selvrespekt etter bruddet. Og en av måtene å gjøre det på er å få bekreftet det jeg selv føler:" Jeg var alt for tålmodig og forståelsesfull. Enhver annen dame ville ha rømt fra e"n slik mann, fremfor å flytte inn med han og alle hans problemer... Men hva vet vel jeg? Er derfor jeg spør for å se om jeg er på bærtur eller ei.

vil gjerne ha flere svar... hint,hint, hint...

[Gjest hans Ex]

Barn er en ting, mangel på sex er noe helt annet!!! Nåja, synes det er oppskrytt dette med at det skal gå så mye bedre når han har barn. Det betyr som oftest i praksis at man 'aldri' har tid til å treffes og at man blir konstant nedprioritert. Og alt blir mye mer komplisert når to sett unger skal like hverandre også. Men på den annen side hjelper det ikke stort om han ikke har barn heller, for det har jo jeg. Og da beholder han stort sett alle ungkarsuvanene sine og jeg ser ikke stort til ham da heller. Sukk! :-(

Helt enig! Du beskriver det nøyaktig som jeg føler og følte det. TRor nok løsningen må bli en gylden middelvei. En mann med barn, men da ikke alt for mange. Gikk nesten personlig konkurs på grunn av at vi ble så mange også. For meg utgjorde det en enorm forskjell, jeg som har det trangt nok på et budsjett for to.

[Gjest Lancelotte]

Jeg tror ikke det hadde gjort med om han hadde 3 barn, impotens delen derimot, der hadde jeg slitt litt tror jeg. Tror ikke fantasi og kreativitet hadde vert nok til å redde sexlivet med en impotent mann for min del

[Gjest hans Ex]

Da et lite tileggspørsmål:

Når det gjaldt impotensen, så håpet jeg/vi i det lengste på at det skulle gå over. At det kun var psykisk. Og med laaaaang tålmodighet og mye psykologisk kløkt,så fikk han det til fullt ut 3 ganger i uken (på det aller, aller beste). Tror alikevel at en eventuell ny dame vil oppleve det samme som meg i en startfase. Flere måneder med seigpining (og skjult frustrasjon med påfølgende lavere selvtillit i senga).

Og når vi først hadde oss, så MÅTTE det gå for han etter 5 minutter, for ellers holdt den seg ikke stående... Tror jeg fikk to orgasmer under hele forholdet . Men jeg er kanskje sær av meg, siden jeg mener at det IKKE holder med kun slikking? (sa aldri dette høyt,altså).

Er stygt redd for at tålmodigheten kanskje vil gå over fortere hos en eventuell ny dame. Hva tror dere selv? Hvor går tålmodighetsgrensen deres? Holder det med kun slikking og fem minutter med normal sex når man først er så heldig å få seg litt av kjæresten sin?

[Gjest Lancelotte]

jeg i alle fall, hadde nok ikke taklet dette særlig lenge. Jeg hadde blitt frustrert, og gitt opp sexen helt. Jeg er kanskje bortskjemt, men jeg får ingen glede av å bli slikket, heller ikke sex som varer fem minutter. Om jeg fikk orgasme eller ei hadde brydd meg lite. Jeg var sammen med en som hadde samme problemet som din ex, det ble slutt etter 2 mnd, mye på grunn av det.

[Nabodama]

Da et lite tileggspørsmål:

Når det gjaldt impotensen, så håpet jeg/vi i det lengste på at det skulle gå over. At det kun var psykisk. Og med laaaaang tålmodighet og mye psykologisk kløkt,så fikk han det til fullt ut 3 ganger i uken (på det aller, aller beste). Tror alikevel at en eventuell ny dame vil oppleve det samme som meg i en startfase. Flere måneder med seigpining (og skjult frustrasjon med påfølgende lavere selvtillit i senga).

Og når vi først hadde oss, så MÅTTE det gå for han etter 5 minutter, for ellers holdt den seg ikke stående... Tror jeg fikk to orgasmer under hele forholdet . Men jeg er kanskje sær av meg, siden jeg mener at det IKKE holder med kun slikking? (sa aldri dette høyt,altså).

Er stygt redd for at tålmodigheten kanskje vil gå over fortere hos en eventuell ny dame. Hva tror dere selv? Hvor går tålmodighetsgrensen deres? Holder det med kun slikking og fem minutter med normal sex når man først er så heldig å få seg litt av kjæresten sin?

Nei, det holder IKKE med slikking!

3 barn: uaktuelt

impotens: uaktuelt

Så nei, denne mannen hadde ikke vært noe for meg!

Forresten, mannen min har ikke barn selv, og vil heller ikke ha noen. Det var en god match for meg:)

Jeg egner meg ikke som stemor jeg.