date

[Gjest caroline27]

Hender det dere opplever pinlig stillhet når dere er på date/møter noen?

Eller går skravla av seg selv?

Ville dere gitt det en sjanse til selv om det ble noe stillhet?

Tenker spesielt dersom man møter noen fra nett og aldri har møtt de før.

[Gjest Zeb]

Hender det dere opplever pinlig stillhet når dere er på date/møter noen?

Eller går skravla av seg selv?

Ville dere gitt det en sjanse til selv om det ble noe stillhet?

Tenker spesielt dersom man møter noen fra nett og aldri har møtt de før.

Hender det blir litt pinlige stillheter med hun jeg er med nå, men vi fortsetter og treffes, og begge liker hverandre godt allikevel, så det bør ikke ha så mye å si.

[Tolstoj]

Har opplevd det noen ganger ja, enkelte man dater da hender det begge prater som en foss, og noen ganger så er begge pinlig stille.

Det har vel litt med hvordan en treffer kjemien i starten, men tror stillheten er noe som går over etter litt.

[Gjest Gjest]

Jeg har truffet tre menn via nettet. Hadde ok kjemi på nettet, men da vi traff hverandre i "virkeligheten" ble det knapt sagt et ord. Laaange, pinlige tausheter, og de samtalene vi greide å få i gang var ganske meningsløse og overflatiske.

Men, det endte med langvarige forhold alle tre gangene! Vi hadde chattet så mye sammen før vi traff hverandre at vi hadde blitt glad i hverandre allerede, og da var ikke pinlige tausheter nok til å ødelegge.

Selv nesten stumme dater kan altså ende i noe godt.

[Gjest Gjest]

små stille pauser trenger ikke bli pinelige, tenk bare på det som en spenning. De gangene jeg har datet folk hvor skravlen har gått hele tiden, så er det fordi jeg ikke ser på dem som noen jeg trenger å gjøre så godt inntrykk på og det er jo et dårlig tegn? Er man betatt, så blir det lettere små pauser, så det er bare bra!

[Gjest Gjest]

Jeg har truffet tre menn via nettet. Hadde ok kjemi på nettet, men da vi traff hverandre i "virkeligheten" ble det knapt sagt et ord. Laaange, pinlige tausheter, og de samtalene vi greide å få i gang var ganske meningsløse og overflatiske.

Men, det endte med langvarige forhold alle tre gangene! Vi hadde chattet så mye sammen før vi traff hverandre at vi hadde blitt glad i hverandre allerede, og da var ikke pinlige tausheter nok til å ødelegge.

Selv nesten stumme dater kan altså ende i noe godt.

Men fortsatte stillheten videre i forholdene da?

[Gjest Gjest]

Men fortsatte stillheten videre i forholdene da?

Hehe, til en viss grad. Ingen av oss var noen skravlekopper.

[Gjest Gjest_kine_*]

Jeg liker litt stillhet. Benytter den til å se ham i øynene og smile. Få et "moment", hehe. Det blir bare pinlig om man gjør det til det, kunsten er jo å finne en person man kan holde kjeft sammen med og=)

Jeg har fantasi nok til å holde en samtale gående, men det kan fort bli bare pjatt. Og har vært på date med folk som kanskje pga nervøsitet snakker hull i hodet på meg. De klarer liksom ALDRI være stille, med en gang ting stopper litt opp så må de fylle det med småord og fraser (javeeelll, heldige med været, sånn er den saken osv). Blir nesten pinligere enn å bare la samtalen gå sin naturlige gang.

[Gjest Stjernedryss]

Stillhet er bra, men pinlig stillhet er ikke bra. Det å kunne sitte lenge sammen med noen helt stille uten at det blir ukomfortabelt betyr jo bare at man er trygge på hverandre og har en connection. Jeg pleier også å se han i øynene og smile hvis det blir stille. Dersom det blir stille litt for lenge kan jeg finne på å si "Jeg finner ikke på noe å si" og le litt, men synes ikke det blir pinlig. Jeg har såpass mange tanker inni hodet, så om det er stille rundt meg noen ganger så merker jeg egentlig ikke så mye til det.

[CeeCee]

Jeg har omvendt problem faktisk.... Snakker veldig godt med folk, og klarer fint å holde samtalen i gang. Har stille øyeblikk også, men de er naturlige og ikke pinlige. I.o.m. at jeg snakker så godt med de, får de da en oppfatning av at jeg liker de "på den måten." Selv om jeg ikke får noen spesielle følelser av kjemi, utenom at vi kan være venner og kun det. Den kan være litt kjip. De vil treffe meg igjen for de synes vi hadde den rette kjemien, mens jeg derimot ikke er interessert... De føler seg lurt og blir sure og gretne.... Jeg kan jo ikke noe for hva jeg føler, eller ikke.... Kan ikke akkurat slutte å være meg selv heller da...

[PeeWee]

Det jeg tror, er at damene burde svare flere på datingsidene, MEN kutte tidligere om kjemien ikke er der Jeg tror at hvis man ikke kommuniserer veldig glatt på MSN/chat, så har det egentlig ingen fremtid.

[Rexina]

Nei, pausene blir ikke mer pinlige enn man gjør de til. Jeg skrævler endel til vanlig, men er jeg på date med en jeg virkelig liker kommer det pauser. Men de er ikke pinlige, snarere tvert imot. Bruker også pausene til å se hverandre inn i øynene, smile og få connection. Det er deilig å være stille sammen, noen ganger becdre enn å prate. Det beste er hvis begge tenker det samme og ingen trenger å si noe. Har opplevd det også

[Gjest *smak*]

Ja jeg synes det er litt pinlig når det blir taust. Pleier å komme med meningsløse fraser for å holde samtalen i gang. Kanskje jeg skal øve meg på å like stillheten. Det er utrolig hva man kan få til med rett fokus!!

[mari4ever]

Ja jeg synes det er litt pinlig når det blir taust. Pleier å komme med meningsløse fraser for å holde samtalen i gang. Kanskje jeg skal øve meg på å like stillheten. Det er utrolig hva man kan få til med rett fokus!!

hater det når gutten aldri snakker og jeg bare babler i vei og han virker overhodet ikke interessert. haha:p jeg har visst vært på noen utrolig dårlige dater