Liker du å gå i kirka?

[tuji]

Jeg jobber jo i kirka, så jeg er betalt for å like meg der .

Jeg går ikke så ofte til gudstjeneste når det ikke er jobb, men liker godt å være i kirkerommet. Da tusler jeg rundt og ser på kunsten, og oppdager alltid nye ting, eller jeg setter meg ved pianoet og synger litt for meg selv. Deilig med et stille rom hvor man kan være alene.

[Gjest eminel]

I dåp, bryllup, konfirmasjoner, begravelse og sånne ting går det greit. Og så rett før jul da Men jeg går ikke i kirken på en vanlig søndag. Egentlig liker jeg kirken, det er så rolig og fint der inne... Personlig kristen er jeg ikke da.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg er kun i kirken når jeg MÅ,som i bryllup,dåp,konfirmasjon og begravelser.

Er ikke kristen,og føler derfor ingen trang til å møte opp oftere.

Jeg henger meg på her.

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid følt meg så saktmodig når jeg har entret kirkerommet. Kanskje ikke så mye nå som jeg er blitt voksen..Men da jeg var yngre og måtte gå i kirka på barneskolen ble jeg helt vemodig og følte en slik ærbødighet at jeg nesten ikke fikk puste...Det var sterke og gode opplevelser. (Tror ikke de andre barne følte det samme)

Jeg er ikke kristen og nå som jeg er voksen går jeg ganske sjeldent i kirka. Har vært i dåp, begravelse og med min sønn for å hente barnebibel..samt en julaften jeg troppet opp frivillig.

[smile]

Tja, jeg kan gå men det blir som oftest i begravelser, bryllup.o.s.v. Av og til kan jeg synes det er godt å gå, men det er dessverre et tiltak. Var i frikirka her for ikke så lenge siden og fikk et kjempegodt inntrykk. Det var en god opplevelse som jeg gjerne vil ha igjen!

[Salt]

Jeg har ingenting imot å gå i kirka, men det blir ikke så ofte. Men jeg går sammen med familien på julaften hvert år, det har jeg gjort hele mitt liv, så det har mye med julestemningen å gjøre. Ja, i tillegg til "obligatoriske" besøk som bryllup, barnedåp, konfirmasjon og begravelse. Har en venninne som synger i kor i kirka, så noen ganger går jeg for å høre på.

[Ann Forup]

ved ikke rigtig er en af dem som kun går når der er en lejlighed til det, men sang i kirkekor som barn og elskede kirken der jeg boede, vi havede også verdens dejligste provst som var morsom at høre på hans prediken var aldrig tunge og triste men morsomme og fyldt med humor, at rejse rundt i udlandet og især til katolske kirker er en vidunderlig oplevelse deres kirker er så smukke med de dejligste udsmykninger, og jeg føler ofte mig ophøjet men det føler jeg ikke i de kirker jeg har været i her i norden desværre synes mange af dem er tunge og triste der hænger noget dyster over dem føler mig mere tilbage til 1500 tallet koldt og råt.

nu er jo vores lille knotte las jo lige bleve døbt så har lige været i kirke en hyggelig prest, og selv dåbs kjolen som jeg har lavet kommer jeg til at foræere kirken så alle dem som har minder råd har mulighed for at låne en fin kjole gratis, brodere en masse kristne symboler på den som forbandt dåben noget præsten syntes meget om skanner en billed af den når filmen er framkaldt så derere kan se den.

[Klips]

100% enig med scarlet.

Går kun i kirken når jeg absolutt må, og kjeder r... av meg.

Er da heller ikke kristen.

[Madison]

Nei :-?

gjør der bare når jeg må.

Gudstjenestene ved jul og påske på barne og ungd.skolen var et mareritt, ble for mye kirke for meg :-?

[Gjest Anonymous]

Desverre litt for sjeldent. Grunnen til det er at jeg synes det er tungt/trist og kjedelig.

Har opplevd det motsatte også. Det har vert taler der som har fenget meg og gitt meg grunn til ettertanke.

Siste gudstjeneste var en riktig fin opplevelse. Presten skapte liv rundt seg, en humørspreder. Folk lo i kirka.

Var i en annen barndåp der jeg sto på nippet til å gå. Grunnen til at jeg ble sittende var at jeg satt så dumt til i kirka. Det var helt stille der, så jeg ville ha vakt oppsikt. I ettertid angret jeg, for det var flere som tenkte som meg.

Presten talte om abort/og hans motstand. Det ble som en dommedagstale. Lite passende i en barnedåp. Hele gudstjenesten var nitrist.

Når jeg er i utlandet har jeg stor glede av å oppsøke kirkene på de steder vi reiser.

Midnattsmesse i Mexico på julafen minnes jeg sterkt. Veldig fin opplevelse.

[VesleBråka]

Jeg liker godt å gå i kirken, pga. atmosfæren og stemningen. Men så bor jeg veldig nærme nidarosdomen da.. Jeg liker å gå på konserter og tilstelninger, det er en utrolig vakker bygning og jeg tenker alltid på at for veldig lenge siden var det også en jente som meg som satt akkurat her... Så det får litt historisk sus over seg. Det er også et fint sted å være hvis man vil sitte litt for stillhet og ettertanke. I domen har de ofte kor og konserter og arrangementer. Jeg går kanskje 3-4 ganger i året på det. Jeg går sjelden på gudstjeneste, jeg synes salmene menigheten synger er traurige og få synger noe særlig + at prekenen er ofte litt langtekkelig og jeg klarer bare ikke å høre etter, litt som værmeldingen.. Jeg gikk så lite som mulig i kirken der jeg vokste opp, jeg synes den er ganske så stygg og har ingen atmosfære.

I tillegg blir det selvfølgelig hvis det er en familie- eller venne-anledning, som konfirmasjon, bryllup, dåp og begravelse. Da går jeg gjerne, det er viktig å ta vare på tradisjoner.

(jeg hadde blitt svært forbannet hvis noen hadde nektet å komme i dåpen til barnet mitt, som lillebill, det er da vel for fanken foreldrene som bestemmer hvilke tradisjoner de vil følge i sin lille familie... noen skal synse så mye at de presser sine meninger ned over hodet på andre, og det tar jeg ivertfall avstand fra..)

[Snupi]

Det blir vel helst ved spesielle anledninger at jeg er i kirken.