Single har det altfor lett

[waco]

Det å påpeke at single mennesker har en litt lettere hverdag er vel ikke akkurat fordomsfullt eller viser stor bitterhet? Lurer på hvordan dere rangerer friheten deres.

Når man er singel så har man det enkelt på alle måter. Man har ingen å stå til ansvar til, man trenger ikke bekymre seg på andres vegne, man har det egentlig ganske avslappet og greit med seg selv.

For oss som lever i parforhold er jo dette utopia, vi er jo vant til å leve på hverandres konsekvenser, at vi har et ansvar for andre enn oss selv.

Hvorfor skal dette bli sett på som rart og fordomsfullt? Noe man ikke skal prate om? At denne tabuen er noe som burde hysjes?

Trodde dere single mennesker var litt opptatte av andre også? Men det virker som om single heller er mer opptatte av å forsvare retten til å være sjikanerende og bruke personrettede angrep som argumentasjoner for sine egne begrunnelser...

Da vil jeg heller leve i parforhold, selv om det betyr at man ikke bare kan være selvopptatt hele dagen lang.

[Gjest Gjest]

Hvorfor gidde å kommentere dette (åndsvake) innlegget i det hele tatt??!! han er jo bare ute etter å fyre opp en latterlig diskusjon.. anbefaler å ikke gi den mer næring

[waco]

Du har vel kanskje vært singel selv Waco? Var du en total egoist da, helt til du ble transformert til en forholds-person? Eller er det kanskje mulig at vi alle har en evne til å inngå kompromisser?

Jeg har vært singel og jeg har vært i parforhold. Derfor føler jeg at jeg kan snakke ut om dette her. Husker jo at sårbarheten ikke var så påtrengende når man var singel. Husker at jeg festet og hadde det gøy, og egentlig ikke tok noe særlig ansvar for annet enn å passe på å more meg selv. Var vel der jeg passet meg selv best hele tiden.

Idag føler jeg at jeg tar litt mer ansvar nå som jeg er i parforhold. At det krever litt mer av meg som person. At jeg må ofte huske på at man har en felleshusholdning og alt det innebærer.

Kan liksom ikke plutselig ha en fest i stua med kompiser som jeg hadde i gamle dager uten at det blir spetakkel på hjemmefronten.

Sånt slipper dere!

[waco]

Hvorfor gidde å kommentere dette (åndsvake) innlegget i det hele tatt??!! han er jo bare ute etter å fyre opp en latterlig diskusjon.. anbefaler å ikke gi den mer næring

Så du ser på disse bastante forskjellene som en latterlig diskusjon? Føler at du selv bidrar med mye vettugt? Skaper balanse i debatten? Føler du at du respekterer andre menneskers meninger og arbeid kanskje?

[Gjest Gjest]

Nå må du slutte å sutre Waco.

Hvis det er så bra å være singel, hvorfor er du i et forhold?

[waco]

Å være i parforhold kanskje handler om modenhet? Etterhvert vil dere forstå.

Jeg ser ikke helt poenget med å være uhyggelig og prøve å skape en dårlig stemning når vi heller kan forsøke å snakke litt rundt om dette her.

Kan man forstå det sånn at single mennesker mener at det er de som er i parforhold som har det enkelt i hverdagen?

[Gjest Cederic Rueben]

Det å påpeke at single mennesker har en litt lettere hverdag er vel ikke akkurat fordomsfullt eller viser stor bitterhet? Lurer på hvordan dere rangerer friheten deres.

Vi har det ikke nødvendigvis enklere. Men vi har en annerledes værdag. Vi har også våre problemer men de er ikke de samme som dere i par forhold har

Når man er singel så har man det enkelt på alle måter. Man har ingen å stå til ansvar til, man trenger ikke bekymre seg på andres vegne, man har det egentlig ganske avslappet og greit med seg selv.

Ja da vi single har ikke noe problemer. Faktisk så er vi konstant i den 7 himmel. Siden vi single har ikke noe prolemer med at renter blir satt opp. Husleia blir dyrere. Maten dyrere osv dette påvirker ikke oss. Og studielånene våre gir oss heller ikke problemer nei vi problemfrie på alle måter

For oss som lever i parforhold er jo dette utopia, vi er jo vant til å leve på hverandres konsekvenser, at vi har et ansvar for andre enn oss selv.

Så hvorfor er dere i forhold ?

Hvorfor skal dette bli sett på som rart og fordomsfullt? Noe man ikke skal prate om? At denne tabuen er noe som burde hysjes?

Se på hva du skriver. Du skriver det på en fordomsfull måte. Du mente det kanskje ikke slik men det er slik du framstiller det

Trodde dere single mennesker var litt opptatte av andre også? Men det virker som om single heller er mer opptatte av å forsvare retten til å være sjikanerende og bruke personrettede angrep som argumentasjoner for sine egne begrunnelser...

om du angriper oss. Angriper vi deg

Da vil jeg heller leve i parforhold, selv om det betyr at man ikke bare kan være selvopptatt hele dagen lang.

Fint for deg.

[Gjest Gjest_Terje_*]

Du har helt rett waco. Jeg har vært singel i 11 år, fostret opp to barn alene, tørket snørr og bæsj, trøstet, vasket klær, kjøpt klær, vasket gulv og pyntet til jul og påske, trent dem i fotball og lært de å fiske, turne og å gå på ski, lært de å oppføre seg som folk og bli gode på skolen. Jeg er en jævli bra fyr.

Men jeg har det altfor lett - i forhold til hvordan mange andre har det i verden.

[Gjest Gjest_Terje_*]

Til Terje, ingen norsk jente ville ha deg, eller var du for bra for dem?

Håper på svar

Nja, har vel ikke akkurat tenkt på det på den måten. Det har ikke vært så mye tid til å løpe etter damer, og at jeg ikke er den mest attraktive partneren kan jeg i og for seg forstå, all den tid jeg er har vært fullt okkupert med egne barn.

Og jeg er ikke for bra for noen. Ingen er det.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Huff. Ikke nok et innlegg fra en bitter mann. Hva ønsker du egentlig med et slikt innlegg? Med de holdningene er du er dårlig talsmann for de i parforfold. Makan til sneversynt mann. Du framstår som bitter, fordomsfull, sneversynt og lite openminded. Huff og huff

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har vært både singel og i parforhold og singel er det definitivt verste. Det å komme hjem til tomt hus etter å ha vært ute stikker i hjertet hver gang, og smerten må som regel døyves med godteri eller alkohol. Middag lager jeg av og til når jeg har motivasjon til det, men ofte blir det ferdig mat, brødskiver eller jeg går rett og slett bare sulten fordi jeg ikke finner motivasjonen til å kjøpe mat, ikke orker å lage noe og egentlig ikke har noe matlyst. Høytider er et mareritt, julaften, nyttårsaften, 17 mai og ferier går som regel med til å prøve å gjøre "det beste ut av situasjonen". Rydde og vaske blir bare gjort dersom jeg skal ha besøk, det blir liksom ikke det samme å gjøre sånt alene når man vet ingen andre ser det uansett. Heldigvis har jeg ganske god økonomi, føler meg jo nærmest pliktig til å dra på byen minst en gang i uka. JA, det er frivillig, men alternativet er å henge hjemme på sofaen og føle seg verdiløs, så da er det jammen bedre å gå ut og drikke bort sorgene og håpe at man kanskje får litt oppmerksomhet.

[Gjest Gus]

Ethvert par burde ha det mye enklere i det daglige enn single. De kan dele på plikter og utgifter, de får mye sosial kontakt gratis og de trenger generelt bare ta halvparten så mange initiativ som single.

Par som synes de har en vanskeligere hverdag enn single må være i elendige forhold.

[Gjest donna julianna]

Det er ikke jeg som ikke klarer å oppføre meg voksent og saklig. Jeg prøver jo å diskutere forskjellene, men jeg merker jo at det er stor forskjell på oppførselen til single og mennesker i parforhold. Det kan man jo enkelt lese ut av den tråden her!

Nå har jeg en fortid som singel (som jeg også antar du har waco?) Vet ikke helt om jeg orker å bli provosert av påstandene dine. Ble du brått mer empatisk og forståelsefull etter å ha skiftet status? Ingen menneskelige relasjoner som familie og venner hvor du oppførte deg uselvisk og hyggelig?

P.S. Og sånn til slutt, før du påpeker at jeg er usakelig, så er jeg ikke singel, hehe

[Gjest Gjest]

Når man er singel så har man det enkelt på alle måter. Man har ingen å stå til ansvar til, man trenger ikke bekymre seg på andres vegne, man har det egentlig ganske avslappet og greit med seg selv.

For oss som lever i parforhold er jo dette utopia, vi er jo vant til å leve på hverandres konsekvenser, at vi har et ansvar for andre enn oss selv.

Du glemmer alle single som har barn, Waco. Tror du virkelig at en aleneforelder som oppfostrer 1-2-3 unger har det "enkelt på alle måter"? "Ingen å stå til ansvar for"? "Avslappet"?

Å være i parforhold kanskje handler om modenhet? Etterhvert vil dere forstå.

Kan man forstå det sånn at single mennesker mener at det er de som er i parforhold som har det enkelt i hverdagen?

Men du, betyr det da at alle som HAR vært i parforhold og dermed utviklet denne "modenheten", med ett mister den når de blir single?

Jeg er singel. Jeg har vært gift. Ja, jeg mener at de som er i et parforhold har det enklere på svært mange måter.

[waco]

eeeh, det betyr at du er ikke singel, men du er skilt!

Det er jo det jeg forteller om, at enkelte single mennesker klarer faktisk ikke det å tilpasse seg andre mennesker, fordi at single mennesker er mer egoistiske av natur.

Er det deres feil? Selvfølgelig ikke, men at skilte mennesker, mennesker som er single fordi de ikke orker å ofre dagliglivets "motbakker" sånn som vi i parforhold, gir det dere egentlig rett til å håne og forakte mennesker som mestrer å være i parforhold?

Det virker som om dere skilte og single mennesker er sinte på oss som faktisk prøver så godt vi kan å være i parforhold? Der hvor dere enkelt heller vil være "alene" fordi det er så mye enklere, så må vi som er i parforhold gi litt mer av oss selv for å gjøre andre lykkelige.

Slik tenker selvsagt ikke dere, fordi dere ikke behøver det, og det er jo ikke deres mistake om man kan si det sånn...

Bare ikke rett aggresjonen ut på meg så hadde det vært en grei debatt, men jeg får mer og større forståelse for føler jeg for at dere som er single tross alt er single.

Har man store problemer med å tilpasse seg andre mennesker så må man vel ende som singel og skilt, men det er jo ikke krise for det.

[Gjest Gjest ss]

Hvis du mener det er som du sier, Waco, at single bare tenker på seg selv, da tenker vel også par bare på seg selv...og det er vel ikke noe bedre? Det er jo ikke dermed sagt at man tenker på noen flere enn seg selv og partneren, og da er vi fortsatt bare oppe i å bry seg om ett menneske.

hoho

[waco]

Vi i parforhold er jo vant til å måtte tenke på partneren, noe dere som er single slipper. Dere tenker bare over hva som er best for dere selv, om dere har spist middag eller om dere har lyst til å tulle og tøyse. Vi som er i samboerforhold har ofte den andres mening i tankene, det vil si at vi oftere må vise empati i hverdagen og oftere må tilpasse oss.

Ikke alle har den evnen, så derfor kanskje det er biologiske grunner til at single er single?

[Gjest Gjest_christina_*]

Altså, jeg er i et forhold og jeg synes dette her blir så feil... At single mennesker har det så mye enklere, hva i all verden slags påstand er det? Jeg skal ikke uttale meg om hvordan ting er, men hvordan jeg oppfatter ting i mitt nærmiljø. Og der er det slik at de som er i parforhold gjør mye mer som de "vil" enn single.. Å være singel er jo i grunn noe dritt, og du har kun deg selv å tenke på, men det er ikke alltid noe positivt? dette gjør heller ikke at du tar mindre hensyn til andre, heller motsatt... Som singel tenker jeg mer på folkene rundt meg enn når jeg har kjæreste, for er ikke så farlig for meg for jeg har noen. Ofte når fredags kveld kommer og jeg har avtale med venninner, så kan jeg ta meg friheten til å avvlyse for jeg vil heller sitte hjemme med kjæresten, men er ikke ofte single avvlyser. Det du sier at man må tenke på hvordan man skal komme seg til jobb med èn bil osv, hva med de single som ikke har bil? Det blir jo helt feil og et luksusproblem nærmest. De i et parforhold har bedre økonomi og har en til å dele sine problemer med. Om dere har en bil, hva med at den andre reiser kollektivt. Alle lager middag så om det er til en eller to er vel stort sett det samme. Du har i stedet for å alltid handle selv noen å dele det med når du er i et forhold. Du har noen å dele hver kveld med i stedet for å komme hjem til en tom leilighet.. Ved festlige anledninger trekker de single seg kanskje litt unna, for man rett og slett føler seg i veien.. Og selvfølgelig drar man ut å fester mye mer enn når man er i et forhold. Det er koselig å ligge i armkroken til kjæresten å se tre filmer på rad, men som singel gjør vel dette en bare mer ensom og deprimert. Det å gå ut gjør så du glemmer at du er så alene. Det å være singel er langt fra noen enklere enn det å være i et forhold. Og jeg misunner ingen som er single for jeg husker hvordan det var.. Og vi som er i et forhold bør ikke glemme at det er lett å faktisk komme tilbake til det livet og burde ikke kritisere de som ikke har noen å dele hverdagen med !

[Gjest Gjest_christina_*]

Men hvorfor skal single tenke hav andre vil? De har jo INGEN å ta hensyn til nettopp fordi de er alene. Du sier jo at single ikke har noen å ta hensyn til f.eks med middag, men det er jo ingen å ta hensyn til. Og jeg velger å tro at single heller ville tatt diskusjonen om de skulle ha kjøttboller eller fiskekaker til middag enn å spise et måltid alene... Men hva hvis din kjæreste dumpet deg og du var singel igjen, ville det da si at du ikke var empatisk? Det er ikke alltid valgfritt å bli singel, og alle har vært der en gang og derfor blir jo din påstand latterlig.

[Perhaps]

Vi i parforhold er jo vant til å måtte tenke på partneren, noe dere som er single slipper. Dere tenker bare over hva som er best for dere selv, om dere har spist middag eller om dere har lyst til å tulle og tøyse. Vi som er i samboerforhold har ofte den andres mening i tankene, det vil si at vi oftere må vise empati i hverdagen og oftere må tilpasse oss.

Ikke alle har den evnen, så derfor kanskje det er biologiske grunner til at single er single?

Det lurte du kanskje på da du selv var single også, om det kunne være biologiske grunner til at du var det?

Jeg synes du bør ta med i betraktning at "single" mennesker gjerne er periodesingle. De færreste er single gjennom hele livet. Mange av gruppen "single" har nettopp vært i forhold eller vil snart etablere seg i forhold. Noen single er kresne på hvem de vil være sammen med: finner de ikke den ene som de har sett for seg (den kjekke helten osv.) så vil de ikke ha noen. De kan være sta og nest best holder ikke. Grunnene til at folk er single er komplekse. Hvorfor vise emapti for en som ikke holder mål? Da er det bedre å være single.

Dessuten finnes det mange nok eksempler til å lage samlivsstatistikk ut av det folk som er i forhold og likevel ikke viser spesielt med empati. Det å være i forhold er ikke ensbetydende med å vise empati for andre, selv om selvsagt mange (de fleste muligens) gjør det.