Gå til innhold

Mens vi venter på Nøtteliten


LilleEkorn

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg tror ikke vi er venner på facebook, så jeg har ikke fått sett bilde. Men jeg er sikker på at han er nydelig :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det på tide å få skrevet ned fødselsrapporten min. Nå er jo lillegutt allerede over en uke gammel, synes den uka har gått så fort jeg..

Men her kommer iallafall rapporten :)

Natt til fredag 26.03 våknet jeg og måtte på do, kl 00.15. Jeg fikk gjort det jeg skulle, reiste meg opp, og da fortsatte det å renne. Vannavgang. Det kom ikke så mye, men nok til at skjønte at nå var det ikke lenge til vi skulle få møte lillegutt Det begynte da å komme noen uregelmessige små tak i magen, og jeg tok en telefon til føden. Fikk beskjed om å komme til kontroll kl 0800 om det ikke skjedde noe mer i løpet av natten, og skjedde det noe mer så skulle jeg ringe tilbake. Jeg la meg igjen, og sovnet. Kl 0300 bråvåknet jeg, spratt opp av senga og da plasket det i gulvet! Etter dette ble takene i magen litt sterkere, men ikke vonde. Så kl 06.00 reiste vi til Ullevål, men en stopp på bensinstasjon for å kjøpe frokost

På ullevål ble jeg sjekket, og alt var bra med både meg og baby, så vi dro hjem igjen. Deilig!

Vel hjemme igjen kl 0900, så la jeg meg til å sove, og fikk sovet og slappet av frem til kl 14, for da begynte takene i magen å bli sterkere, og litt mer regelmessige, med 6-10min mellomrom. Lillegutt var veldig rolig i magen.

Hele dagen ble tilbragt i sofaen, prøvde å slappe av mest mulig. Fikk besøk av ei venninne, som var hos meg en liten stund. Kjære mannen min var ute og kjøpte pizza som vi koste oss med. Alt gikk egentlig veldig fint, men plutselig stanset alle takene opp ved 21 tiden, og det skjedde ikke noe på en halvtimes tid. hmmm, tenkte jeg, hva er det som skjer nå

Og så satte det virkelig igang!! Skikklige rier, med 4 min mellom, klarte ikke snakke under riene, og kastet opp. En av riene vi målte varte 2 minutter..Så da ble tur til ullevål og vi kom dit kl 23.00.Turen var ikke veldig behagelig, særlig ikke med veiene med telehiv nå om dagen. Vel fremme på Ullevål, ble jeg lagt inn på et undersøkelsesrom, og ble undersøkt. Riene lå jevnt på hvert 4 minutt, og jeg hadde 2 cm åpning. Ikke stort å skryte av... Etter en times tid på undersøkelsesrommet fikk jeg fødestue, og lystgass. Jeg vet ikke om lystgassen hjalp så veldig, men jeg fikk noe å konsentrere meg om, og jeg fikk pustet skikkelig. Mannen min var helt fantastisk og var der for meg hele veien. Jeg aner virkelig ikke hvor mange glass med saft han blandet til meg, eller hvor mange kluter han fuktet og tørket ansiketet mitt med. At jeg klemte hånda hans under hver rie, så den var helt blå hjalp meg også veldig :)

Det tok lang tid å få åpning, så jordmor tøyde også underveis. Da kl var 0200, rekvirerte hun epidural, men tror dere ikke det kom et hastekeisersnitt, så jeg måtte vente til kl 04.00. Det var to lange timer... Jeg tror ikke jeg sa et ord, men bare pustet, brukte lystgassen og prøvde å slappe av mellom riene, og la kroppen gjøre jobben frem til epiduralen kom.

Kl 0400 fikk jeg epidural, og det var som å komme til himmelen!!! Plutselig var jeg menneske igjen, fikk slappet av, og sendte til og med et par mld til noen venninner Spiste litt mat og snakket litt igjen ;)

Problemet med epiduralen var at riene dabbet av i styrke, så ejg ble satt på drypp. Da tok de seg opp igjen, men da skjedde det noe virkelig ekkelt. Pulsen på lillegutt forsvant under riene.. Da skal jeg love dere at kommende foreldre ble redde. Lillegutt fikk plassert en elektrode på hode, men fortsatt ble det registrert at han ble borte under riene. Dryppet ble skrudd ned, lege ble tilkalt og det ble tatt blodprøve at lillegutt for å sjekke om han var stresset der inne. Hvis så var tilfelle, så var det snakk om keisersnitt, noe jeg absolutt ikke ville.. Heldigvis hadde han bra verdier på den prøven :) Da var mor og far lettet.

Kl 0825 startet pressriene, og han lå langt nede i bekkenet. Mine pressrier var veldig korte, og lite effektive, så jeg måtte presse uten rier til slutt. Velidg slitsomt og ikke å anbefale ;) Min mann var helt fantstisk, og presset sammen med meg Jordmoren jeg hadde og barnepleieren var også helt fantastiske. Jeg måtte få et lite klipp, for lillegutt kom med ansiktet opp, som en stjernekikker, og siden mine rier ikke hjelp meg så veldig. Og kl 0904 kom endelig lille T til verden. Han var blå og veldig slapp etter en ganske tøff ut i livet, men han var det vakreste jeg noen gang har sett. Han måtte raskt bli bært ut for å fjerne slim fra hals og nese, og han var så slapp og blå, så jeg fikk han ikke på brystet med en gang. Men vi hørte at han gråt, og det var den fineste lyden jeg noen gang har hørt. Pappaen og jeg bare holdt om hverandre og gråt For en vanvittig lykkefølelse. I all lykkerusen klarte jeg å si til jordmoren at jeg ville gjort alt på nytt med en gang, for så lykkelig var jeg!! Det hadde hun visst aldri hørt før

Da jeg endelig fikk han på brystet, så var all smerten erstattet med vanvittig kjærlighet til den lille klumpen på brystet mitt. Vår vakre lille gutt på 2484 gr :hjerter:

Takk til deg som gadd å lese denne lange avhandlingen om min fødselsopplevelse :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

er innom en liten tur med en stor og varm :klem: til verdens skjønneste jente og lille gutt!! gleder meg til å se dere snart og møte "tante" gutten min!! kjempeglad i deg nydlige vennen min :hug: kos dere med lillegutt!!

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Håper iallefall jeg ikke skremte noen av dere med bebis i magen med rapporten min :klemmer: Jeg hadde altialt en halt fantastisk opplevelse ved det å få møte sin egen lille bebis. Det kan ikke beskrives :rødme:

Her går dagene stort sett i å spise, sove og bytte bleier :fnise: jeg storkoser meg!!! Vi har ikke helt fått til ammingen, så lillegutt har til nå måttet bli matet med kopp. Jeg har mer enn nok melk, så jeg pumper også mater vi han med det :) Han har lagt på seg godt allerde! Men idag ahr jeg hatt besøk av en ammehjelper, og jammen viste det seg ikke at lillegutt har for liten munn, og mor har for stor brystknopp.. Så nå har vi ammet for første gang med brystskjold, og det fungerte såå bra!! Spent på neste amming nå, og krysser fingrene!!

Tips til dere som snart skal få møte deres søte små:

Før og under fødselen: Hvil så mye dere kan, ta imot hjelp. Konsentrer dere om pusten, den hjelper dere mer enn dere tror :)

Ta imot smertestillende, epiduralen ble min beste venn :nigo:

Drikk masse under fødselen, man blir sinnsykt tørr i munnen.

Det er en fantastisk opplevelse!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan står det til i Ekornheimen om dagen? :rødme: Bare kos og bæsjing? :fnise:

Går ammingen bedre nå? :)

Endret av dinedama
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Å, hvilken rørende historie! Takk for at du delte den med oss :hjerte: Nesten så jeg kjenner det skrangler i eggstokkene mine også :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen!

Jeg er litt fraværende om dagen, er en ny hverdag å sette seg inn i og bli vant til :fnise: Også har vi fått en liten gutt med kolikk, så det blir jo litt ekstra slitsomt.

Men; jeg skal prøve å komme meg inn hit innimellom :) dere er absolutt ikke glemt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Neferet

Så hyggelig å se livstegn fra deg! :kose:

Men kjedelig at lillegutt har vondt i magen, tenker det blir litt ekstra strevsomt for dere foreldre også da... Får dere noe hjelp til ham?

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh kolikk faktisk :troest:

Mange mener det hjelper med noen runder til kiropraktoren, men det har du sikkert hørt :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...