Jeg får ikke ro i sjelen..

[Gjest Stjernedryss]

til ts, kan jeg spørre hvor gammel du er, og om du er alenemor.

Og til dere alle andre som føler det samme, desperate?

Skulle kanskje ikke vært så rå mot gutta i yngre alder, og nå må du få deg barn før klokka går sin vei, og en mann. Men, hvem kommer til deg?

Er det i denne alderen dere faktisk må jobbe for å få en mann dere fortjener?

Til orientering: Jeg har ikke barn. Jeg er i midten av 20 årene, og det er faktisk noen gutter som er interessert i meg. Problemet er vel å finne en som er interessert i meg og som jeg er interessert i tilbake. Det feiler gang på gang det der...

[Gjest voksen og gal]

Herregud, damer, som å lese om meg selv, og jeg trodde det var fordi jeg ikke har holdt på med dette på 17, ja, år. Vært gift i 15 år, nå har jeg møtt en veldig søt og spennende mann som ikke egentlig gjør noe galt engang, men jeg blir helt gal hvis det går mer enn en dag uten at jeg hører fra ham, noe det faktisk neste aldri gjør. Han er litt yngere enn meg, men også voksen og han følger opp, ringer , inviterer meg m på ting og er hos meg når jeg ikke har barn, i det hele tatt, vi har ikke kjent hverandre mer enn et par-tre månder, og jeg burde jo bare være fornøyd, men som en dustete tenåring går jeg gjennom de verste kvaler, det er nesten ikke til å holde ut. Jeg får han søren ikke ut av hodet.

Det rareste er at jeg helle ikke kan være hundre prosent sikker på om dette er noe jeg vet at jeg vil, det kan man vel ikke etter så kort tid? Og likevell stresser jeg i veg, hva er det?!

Men tips, tren, sov, mediter og gjør noe dere virkelig elsker og brenner for.

Det gjør det vel litt mer interessant også?

-men det blir verre med alderen, det er i allefall sikkkert, men sex blir bedre! En trøst.

[Teriyaki]

Uff da..Høres ikke helt lett ut det der. Nå har jeg hatt kjæreste i nesten et år og tre måneder, men da jeg var singel så tror jeg ikke at jeg var på det viset der. Analyserte riktig nok litt meldinger osv. Men jeg ble ikke sånn før det hadde gått to-tre uker. Da kunne jeg finne på å sitte der og bli helt gal, men det var ikke ofte.

Stort sett tok jeg det hele med ro. Jeg og min nåværende kjære møttes i alle fall fem ganger i uken.

Det er jo ikke noe gøy å ha det på det viset der, dere må rett og slett bare slappe av. Er han interessert i dere, så er han interessert i dere. Ikke åpne dere med en gang. Hold litt tilbake, la han bruke tid på å oppdage dere.

[Gjest Gjest]

du er så absolutt ikke alene!!

hva burde vi gjøre da?? når det der ødelgger så mye for oss. tror ingen av oss er noe særlig interrisert i å være desperat! Men vi kan da ikke noe for det. Jeg vil òg bare ha et klart svar, så vet jeg hva jeg kan forholde meg til. er han ikke interrisert..så si det da!!!!

jeg har ikke ro i sjelen når det kommer til det der. Jeg vil bare at det skal ordne seg.

skjønner ikke hvordan jeg skal klare å stresse ned, når neste gutt kommer along...de løper jo fortere enn noe annet etter ca 2 uker.. det er den magiske grensen tror jeg hehe...

Her er det som å lese om meg selv i det dere skriver her. Blir så trist når jeg leser alt dette fordi jeg er i samme situasjonen... begynner nesten å gråte... på den ene siden ønsker jeg meg et klart svar for å få ro i sjelen igjen og for at jeg kan gå min vei igjen... på den andre siden er jeg meget rett for å miste dette mennesket helt... ingen anelse om hva jeg skal gjøre... prøve å få et klart svar??? fortsette med å kjempe og å håpe???

[Gjest Stjernedryss]

Uff uroen er på sitt verste nå. Er jo omtrent sånn at jeg har mest lyst til å bare droppe hele fyren fordi uvissheten er så ubehagelig :s