Hvor lenge skal ungdommen få bo hjemme?

[Gjest Gjest]

Åh.. Denne tråden får meg til å huske sommeren da jeg var 20.

Jeg hadde bodd for meg selv ett år og skulle bo "hjemme" denne sommeren mens jeg jobbet.

Pappa forventet at jeg skulle falle tilbake i det gamle mønsteret fra jeg gikk på vgs (da forholdt jeg meg til foreldrene mine som jeg gjorde da jeg var "barn" -bad om lov til ting osv), mens jeg var vant til å ikke måtte forholde meg til noen.

Det ble siste sommeren der, for å si det sånn..

Tror det beste er å ta "steget" i det man flytter ut. Og å leve "hjemme" har sine begrensninger.

[Gjest Gjest]

Å ikke få lov å bo hjemme synes jeg høres hårreisende ut.

Er det hårreisende at man ikke kan forvente å bli boende hos foreldrene når man kommer til 20 årene?? Skjønner jeg tenker HELT annerledes her..

INGEN jeg kjenner har bodd hos foreldrene etter at de ble ferdige på vidergående.

[Gjest Gjest]

Er det hårreisende at man ikke kan forvente å bli boende hos foreldrene når man kommer til 20 årene?? Skjønner jeg tenker HELT annerledes her..

INGEN jeg kjenner har bodd hos foreldrene etter at de ble ferdige på vidergående.

Men kjære vene, dette går det da ikke an å ha noen allmenngyldige regler om! Det kommer jo an på så mye, på livssituasjon, planer videre framover, forholdet familiemedlemmene mellom osv. Jeg synes det blir håpløst om man har en forutinntatt idé om hvordan det skal være idet ens egne barn passerer atten eller tyve.

Om ikke hårreisende, så synes jeg det er trist dersom foreldre har som et absolutt krav at en 20-åring skal ut av huset. Mine unger skal virkelig få lov til å forvente at de er velkomne til å bo i sitt eget hjem så lenge de har behov for det og føler for det. Dersom en slik bosituasjon på et tidspunkt ble vanskelig eller man så at det ikke var en sunn situasjon for noen, fikk man heller foreta seg noe. Jeg har kan ikke se for meg at jeg skal ha et behov for å kaste ungene ut mot deres vilje, så lenge vi trives sammen.

At de som voksne (og barn/ungdom, for den saks skyld) må bidra hjemme, tar jeg som en selvfølge. Og dersom ungdommen/den unge voksne har inntekt, kan det også bli snakk om å bidra økonomisk.

[Gjest Gjest]

Og dersom ungdommen/den unge voksne har inntekt, kan det også bli snakk om å bidra økonomisk.

Men du synes det virker helt ok å la en 20 åring uten inntekt bli boende? Hva gjør denne personen dersom h*n ikke har inntekt? Jobber man får man jo lønn og studerer man får man studielån.

[Gjest Gjest]

Men kjære vene, dette går det da ikke an å ha noen allmenngyldige regler om! Det kommer jo an på så mye, på livssituasjon, planer videre framover, forholdet familiemedlemmene mellom osv. Jeg synes det blir håpløst om man har en forutinntatt idé om hvordan det skal være idet ens egne barn passerer atten eller tyve.

Jeg synes faktisk det er en rimelig almenngyldig regel at det er på tide å bli voksen når man er ferdig på vidergående. Og med voksen mener jeg å ordne sin egen livssituasjon, økonomi osv.

Klart det finnes unntak for dem som evt har mangledne evner eller er tilbakestående på et vis, men jeg antok at man diskuterte helt vanlige mennesker med normale evner.

Da ser jeg stort sett bare for meg at det å bli boende slik kan føre til:

- dårlig økonomisk styring (man blir ikke vant til å måtte tenke på forsikring, kjøp av dopapir, ny vaskemaskin osv)

- manglende selvstendighet (man blir vant til å ha "mamma og pappa" å ty til for småting i hverdagen)

- venner seg til stort forbruk (man blir vant til å kunne bruke det man tjener på "det man vil")

- blir stedbundet -man velger å bli boedne på hjemstedet av økonomiske årsaker

[camilla*]

Tror mange foreldre (ivertfall de jeg kjenner) gjerne lar barna bo hjemme under studiene, om barna vil. Dette mot at de ikke "bruker opp" studielånet. Siden de bor gratis hjemme.

Foreldrene ser på dette som noe de kan "gi barnet" (forstå meg rett) og barnet kan begynne i jobb, og få seg et sted å bo nesten eller uten studielån.

For min del ville jeg ikke tatt imot betaling for å bo hjemme hvis det var studielån-penger barnet skulle bruke som betaling.

Men jeg hadde ønsket at barnet jobbet ved siden av og brukte de pengene som lommepenger og prøvde å bruke minst mulig av studielånet.

Slik vi bor nå så må mine barn flytte for å studere, om de ikke velger yrkesrettede skoler som vgs. Det finnes i "nærheten".

[Gjest Gjest]

Men du synes det virker helt ok å la en 20 åring uten inntekt bli boende? Hva gjør denne personen dersom h*n ikke har inntekt? Jobber man får man jo lønn og studerer man får man studielån.

Ja, det synes jeg.

Dersom 20-åringen min bodde hjemme og verken studerte eller jobbet, regner jeg med at det ville vært en overgangsperiode. Jeg ville selvfølgelig ikke synes det var ok dersom h*n gikk slik i åresvis, men jeg ville ikke presset på for å få ham eller henne ut av huset bare fordi en 20-åring ikke "skal" bo hjemme.

Og, som sagt, dersom 20-åringen jobber og har lønn, eler studerer og har studielån, synes jeg det er aktuelt med økonomisk bidrag hjemme. Jeg får verken høyere eller lavere boutgifter idet mine unger passerer 20, så jeg ser ingen grunn til å skulle avkreve mine egne barn husleie. Men på kostsiden ville jeg nok satt pris på bidrag. Ellers ville de selvfølgelig hatt sin egen økonomi og handlet det de selv trengte av klær, reiser, fornøyelse osv, dersom de tjente egne penger, eller hadde studielån.

[Gjest Gjest]

Slik vi bor nå så må mine barn flytte for å studere, om de ikke velger yrkesrettede skoler som vgs. Det finnes i "nærheten".

Du er ikke da redd for at valget deres om type utdannelse blir påvirket av at de kan få bo gratis ved det ene valget og må betale selv ved andre valg?

Jeg synes det virker merkelig å forfordele de som må flytte vekk for å få den utdannelsen de ønsker.

Og bekymringen omkring studielån kjenner jeg meg ikke igjen i. Det blir jo småpenger i forhold til huskjøp ol nå senere utansett. Så for min del tror jeg lærdommen av å måtte leve nøysomt i studietiden har hatt mer å si for min privatøkonomi enn det som går ut på studielån.

[Gjest Gjest]

Dersom 20-åringen min bodde hjemme og verken studerte eller jobbet, regner jeg med at det ville vært en overgangsperiode. Jeg ville selvfølgelig ikke synes det var ok dersom h*n gikk slik i åresvis, men jeg ville ikke presset på for å få ham eller henne ut av huset bare fordi en 20-åring ikke "skal" bo hjemme.

Angst! Med så slappe foreldre er det ikke rart det blir noen skikkelige rotekopper av en del unge. Snakk om å få sydd puter under armene. Hva godt kan i det hele tatt komme av å surre rundt slik?

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk det er en rimelig almenngyldig regel at det er på tide å bli voksen når man er ferdig på vidergående. Og med voksen mener jeg å ordne sin egen livssituasjon, økonomi osv.

Klart det finnes unntak for dem som evt har mangledne evner eller er tilbakestående på et vis, men jeg antok at man diskuterte helt vanlige mennesker med normale evner.

Da ser jeg stort sett bare for meg at det å bli boende slik kan føre til:

- dårlig økonomisk styring (man blir ikke vant til å måtte tenke på forsikring, kjøp av dopapir, ny vaskemaskin osv)

- manglende selvstendighet (man blir vant til å ha "mamma og pappa" å ty til for småting i hverdagen)

- venner seg til stort forbruk (man blir vant til å kunne bruke det man tjener på "det man vil")

- blir stedbundet -man velger å bli boedne på hjemstedet av økonomiske årsaker

Jeg er ikke uenig med deg i at "barn" på 20+ bør bli voksne, i den betydning av ordet du nevner. Likevel vil jeg ikke ha bestemt meg på forhånd om at ungene mine skal være ute av redet idet de blir ferdige med videregående, jeg vil at de skal være sikre på at de er velkomne til å bo hjemme så lenge de har behov for det. Jeg tror det er ganske naturlig at de fleste ønsker å flytte hjemmefra etter videregående, og jeg tror at dersom et av mine barn fortsatt ønsker å bo hjemme etter fylte 20, så er det fordi h*n har behov for det. Og de er normale barn med svært gode evner.

[camilla*]

Da ser jeg stort sett bare for meg at det å bli boende slik kan føre til:

- dårlig økonomisk styring (man blir ikke vant til å måtte tenke på forsikring, kjøp av dopapir, ny vaskemaskin osv)

foreldre bør lære barn litt økonomisk styring fra de er mindere. Det kommer ikke sånn plutselig når man er ferdig med vgs. Allerede nå (mine er 10 år) har de noen år jobet for ukepenger og på spare til ting de ønsker seg. Lære seg å disponere penger for å kunne kjøpe det de ønsker seg, samt ha litt "i bakhånd" i tilfelle det er noe de "trenger". Feriepenger ol sparer de opp gjennom året. De har sparebøsser på rommet, og i de forskjellige sparer de til forskjellige ting. Når ukepengene kommer så velger de selv hvor mye som er til forbruk, hva som er til feriesparing og hva som er til ønsketingen. På denne måten lærer de at ting kosetr og at det ikke bare er å bruke penger. Om de ikke hadde lært dette nå disse årene hadde de sikkert hatt dårlig økonomisk styring når de flyttet hjemmefra, uansett om det var etter vgs eller senere

- manglende selvstendighet (man blir vant til å ha "mamma og pappa" å ty til for småting i hverdagen)

om foreldrene velger "å sy puter under armene på n" så vil dette skje ja. Velger man å gi barnet mere og mere ansvar etterhvert som det blir eldere - noe de fleste foreldre gjør- så tyr dem ikke til mamma og papap for småting. De får beskjed om å ordne opp selv, og lærer å ta ansvar for det som skjer rundt dem og å ordne opp i ting rundt dem. Å spørre foreldre om råd kan man alltid gjøre. Også om man har flyttet hjemmefra

- venner seg til stort forbruk (man blir vant til å kunne bruke det man tjener på "det man vil")

hvis man studerer så har man ikke muligheten til å tjene så allverdens mye. Og at man da kan bruke dette på ting istedenfor å bruek studielån er bare positivt. Tjener dem mye, så vil de fleste foreldre ha en sum hver mnd som barnet betaler for å bo hjemme. Om barnet kun jobber - ikke studerer- så vil mange foreldre kreve en um for å bo hjemme og en annen sum som skal gå til en sparekonto for barnet. Dermed blir det ingen at man kan bruke alt man tjener på "tøys".

- blir stedbundet -man velger å bli boedne på hjemstedet av økonomiske årsaker

man elger å bo på hjemmstedet fordi man studerer der eller man har fått seg en jobb der. Noen steder er det ikke like lett å få hybel eller ikke mange ledige leiligheter/hus (som her vi bor). Ser at de fleste som har studert hjemmefra (de må det de som er vokst opp her) flytter tilbake hit når de er ferdig med studiene. De velger dette selv, og ikke pga økonomi. De ønsker å bo her

[Gjest Gjest]

Angst! Med så slappe foreldre er det ikke rart det blir noen skikkelige rotekopper av en del unge. Snakk om å få sydd puter under armene. Hva godt kan i det hele tatt komme av å surre rundt slik?

Hehe, du kan slappe av. Jeg har selv utdanning på hovedfagsnivå, jeg observerer mine unger og ser og tror at de selv nok kommer til å fly avgårde på universitetet etter videregående. Jeg syr på ingen måte puter under armene. Og "surre rundt" - det kan være årsaker til at en 20-åring velger å bo hjemme i enda et par år, uten at det er "snurring" inne i bildet. Jeg synes du er veldig kategorisk her.

[Gjest Gjest]

jeg tror at dersom et av mine barn fortsatt ønsker å bo hjemme etter fylte 20, så er det fordi h*n har behov for det. Og de er normale barn med svært gode evner.

Hvorfor skulle et barn med svært gode evner har behov for å bo "hjemme" i 20 årene??

[Gjest Gjest]

Og "surre rundt" - det kan være årsaker til at en 20-åring velger å bo hjemme i enda et par år, uten at det er "snurring" inne i bildet. Jeg synes du er veldig kategorisk her.

Dersom de verken jobber eller studerer har jeg store problemer med å forstå hva annet enn "surring" man kan kalle det.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle et barn med svært gode evner har behov for å bo "hjemme" i 20 årene??

Greier du virkelig ikke å forestille deg mulige grunner til det?

[Gjest Gjest]

Vi må gjerne flisespikke, men hovedpoenget mitt er at jeg vil at mine barn skal føle seg velkomne til å bo i barndomshjemmet så lenge de ønsker og det fungerer for dem og oss foreldre.

[Brunhilde]

Er det hårreisende at man ikke kan forvente å bli boende hos foreldrene når man kommer til 20 årene?? Skjønner jeg tenker HELT annerledes her..

INGEN jeg kjenner har bodd hos foreldrene etter at de ble ferdige på vidergående.

Mange jeg kjenner har bodd hjemme etter at de var ferdig på videregående skole og studerte videre.

Skjønner jo at du mener din måte å tenke på er den eneste rette, men jeg mener at den ikke er det.

(Og ja, det virket som om du ikke hadde noe annet valg enn å flytte fordi du ikke fikk lov til å bo hjemme lenger slik du formulerte deg i det første innlegget.)

[camilla*]

Du er ikke da redd for at valget deres om type utdannelse blir påvirket av at de kan få bo gratis ved det ene valget og må betale selv ved andre valg?

Jeg synes det virker merkelig å forfordele de som må flytte vekk for å få den utdannelsen de ønsker.

Og bekymringen omkring studielån kjenner jeg meg ikke igjen i. Det blir jo småpenger i forhold til huskjøp ol nå senere utansett. Så for min del tror jeg lærdommen av å måtte leve nøysomt i studietiden har hatt mer å si for min privatøkonomi enn det som går ut på studielån.

deres yrkesvalg vil ikke avhenge av om de kan bo hjemme eller ikke. Vi vil uansett "kreve" at de tar studiekompetanse sp de kan ha mulighet for å gå videre om de ønsker det etter noen år.

Jeg oppdrar ikke barna mine til å tenke at "om jeg tar yrkesrettet så kan jeg bo gratis hjemme, hvis ikke må jeg flytte".

Det vi ønsker er at barna skal ta et valg ut ifra det yrket de ønsker, og de ser jo at mange rundt her flyttet for å studere. Så det er ikke ukjent for dem at man gjør det.

Jeg og mannen min har levd nøysomt vi også i perioder. Det tror jeg alle må uansett om de bor hjemme eller ikke i studietiden. Dette pga som du nevner at huskjøp ol er dyrt og tar en god del av en økonomi.

[Gjest Gjest]

Greier du virkelig ikke å forestille deg mulige grunner til det?

Nei. Dersom man har i nærheten av middels evner, ikke er alvorlig syk osv, så ser jeg ingen grunn til at man skulle ha BEHOV for å bo hos foreldrene etter at man har fylt 20.

[Gjest Gjest]

(Og ja, det virket som om du ikke hadde noe annet valg enn å flytte fordi du ikke fikk lov til å bo hjemme lenger slik du formulerte deg i det første innlegget.)

Jeg tror ikke jeg ville fått lov til å bli boende der å drive dank, nei. Og det synes jeg ingen anvarlige foreldre brude la barna gjøre.