Forskjellige grunnverdier

[Gjest Gjest_Krølle_*]

Hvordan få lært barna det man selv synes er gode verdier når mor og far står langt fra hverandre i synet på hva som er gode verdier?

I vår situasjon er det sånn at foreldrene er skilt for noen år siden. Mor er materialistisk, det handler mye om penger, gaver, dyre klær osv hos henne. Far mener det har gått for langt og at barna bør lære å jobbe hardt for det de vil ha (spare penger dersom de vil ha dyre merkeklær f.eks.). Han vil ha et mindre fokus på dette med penger og materielle ting.

Hvordan kan far få lært barna sine de verdiene han synes er viktig, når mor ikke deler dette verdisynet?

Barna bor mest hos mor, etter eget valg. Far er langt fra gnien, men han vil ikke være med på det evige kjøpepresset. Han har prøvd å snakke med barna om dette, men de liker ikke det han sier. Barna er 11 og 15.

Noen gode råd? Så lenge mor støtter opp under materialismen så ser barna på far som gnien, noe som skaper en dårlig stemning.

[Gjest Gjest]

Jeg innbiller meg at den kanskje beste måten å lære barna noe på er ved å gå foran som et godt eksempel. Om han lar være å kjøpe ting til barna fordi han ikke vil at de skal bli materialistiske, mens han selv sløser, vil han ikke ha noen god sak, og uansett synes sikkert barna i den alderen de er nå at det er kjipt at han ikke strør om seg med penger. Men min erfaring er at man lærer likevel. Jeg har vokst opp med foreldre som er forsiktige og flinke med penger (nåja, flinke og flinke - de har aldri tjent mye eller investert klokt, men de har alltid fått mye ut av pengene ved liten inntekt, alltid hatt ordnet økonomi osv), og det er noe jeg definitivt har tatt med meg videre samme hvor negativ jeg var til det da jeg var tenåring. At mor og far står for forskjellige verdier får dere ikke gjort noe med, så jeg mener det bare er å fortsette å leve som man preker og håper det siver inn litt etter litt.

[Gjest Tina20]

Nå er vi jo i den situasjonen at vi bare kan se din side av saken.

Det dere mener er materialistisk og ueffent er helt normalt for andre, hvorvidt mor er en storsløser eller bare liker kvalitet, det får vi aldri vite. Vi får gå utifra at du har rett.

"Kjøpepresset" blir dere ikke kvitt uansett, ikke før den siste er ute av huset, og vel forbi det. Tenårene er uten tvil den verste perioden slik sett.

Dere kan forsøke å snakke med moren, men sannsynligvis fremstår dere bare som sytete og irriterende, særlig om dere velger å bruke utrykk som "støtter opp under materialismen". Og vil hun ikke så vil hun ikke, hun er både fri og voksen og kan bestemme over seg selv.

Dere kan også forsøke å snakke med barna, men de er tenåringer, og dere er dermed automatisk idioter som ikke forstår noe som helst. Tenåringer, som gruppe, er materialistiske, det får dere ikke gjort noe med. Men prøv. For guds skyld. Snakk til veggen til dere ser en sprekk.

Det eneste dere absolutt kan gjøre er å fortsette i samme spor, og ha de reglene dere alltid har hatt hjemme hos dere selv.

Hva som foregår i mors hus har dere lite med, med mindre dere føler at det er til skade for barna. I så fall; barnvernet neste.

[Ironwoman]

Ikke bry dere med hva den andre gjør, er mitt beste tips. Dere kan ikke gjøre noe med andres holdninger; ikke kritiser dem foran barna. Vær de rollemodellene dere ønsker. Forklar at dere velger slik dere gjør pga xxxxx. Barn skjønner at ikke alt er likt hos mor og far; uten at de blir mer/mindre glad i den ene framfor den andre av den grunn.

[msDelenn]

har det slikt med min eksmann. Han har også sagt til oss at han gjør det med vilje, fordi det skal være kulere hos han enne hos oss.

dvs, hos oss er det leggetider, lekser etter skole, ingen godteri på hverdager..ect.

Mens hos far er det, lek, lek lek, brus, godteri når han vil (egen bolel på rommet fult), får alle lekene han vil ha i butikken. (når du spør barnet hva h*n ønsker seg til jul..får man..vet ikke..har jo alt hos pappa!). Og mye mye mer..... sovne på sofaen..ingen leggetider..ect.

Vi prøver så godt vi kan å være doble foreldre, da faren ikke (i våre øyne) er noe farsfigur, men mer som en kamerat (han betegner seg som bestekameraten til sitt barn).

Jeg har bare lært å leve med det. Jeg kan irritere meg grønn, men har ingenting jeg skulle ha sagt. Må bare vise barnet hvordan de virkelige verdiene er. Og det endre opp med at vi er de strenge slemme foreldrene....men mer kan jeg ikke gjøre.

[Gjest Gjest]

Det rådet om å snakke til veggen til man ser en sprekk: Herlig formulert!

Hjemme hos far er det ikke sløsing med penger. Far og stemor kjøper sjelden ting til seg selv. Vanligvis er det snakk om ting som hele familien har glede av sammen, som da vi kjøpte ny tv til stua og lagde ei lita tv-stue til den gamle tv'en. Klær kjøper vi ved behov, men prøver å utnytte salg. Og vi bytter ikke ut klær fordi de har gått av moten, men fordi de er gamle og tynnslitte.

Far bidrar med mer enn det fastsatte barnebidraget overfor barna. Han betaler f.eks. busskort og telefonregninger, han gir dem lommepenger når de er hos han osv. Men han sier nei når barna vil ha en bukse som koster 1600 kroner eller et nytt spill til pc'en uten å være villig til å spare deler av beløpet selv.

Ja, vi får bare fortsette å leve sånn som vi synes er fornuftig. Men det er trist å se at barna kaller far kjip og gnien.

[Gjest ts]

Det rådet om å snakke til veggen til man ser en sprekk: Herlig formulert!

Hjemme hos far er det ikke sløsing med penger. Far og stemor kjøper sjelden ting til seg selv. Vanligvis er det snakk om ting som hele familien har glede av sammen, som da vi kjøpte ny tv til stua og lagde ei lita tv-stue til den gamle tv'en. Klær kjøper vi ved behov, men prøver å utnytte salg. Og vi bytter ikke ut klær fordi de har gått av moten, men fordi de er gamle og tynnslitte.

Far bidrar med mer enn det fastsatte barnebidraget overfor barna. Han betaler f.eks. busskort og telefonregninger, han gir dem lommepenger når de er hos han osv. Men han sier nei når barna vil ha en bukse som koster 1600 kroner eller et nytt spill til pc'en uten å være villig til å spare deler av beløpet selv.

Ja, vi får bare fortsette å leve sånn som vi synes er fornuftig. Men det er trist å se at barna kaller far kjip og gnien.

PS: Det var meg som skrev dette. TS.