Ungene driver meg til vannvid !

[Gjest puzi]

jeg er skilt og mor til to gutter på 7 og 9 år.

de har kranglet så lant tilbake jeg kan huske.... men det er skillelig ille, det går ikke 5 min engang mellom hver krangel. (har tatt tiden, det er ikke overdrivelse) jeg blir heeeeeeelt gal, de krangler, slår,sladdret og syter.

jeg hadde en kjæreste for 2 år siden som sa at han så ikke noe fremtid med meg siden han ikke orker tanken på å bo sammen når mine barn hyler å krangler så jævlig....jeg blir helt frustrert, jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, ingenting fungerer...jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. jeg holder på å klikke.

[Gjest *Mim*]

Stakkars deg! Du trenger hjelp, guttene dine også, dette kan da ikke være bra for noen av dere. Krangler de bare med hverandre, eller er de generelt mye i konflikt med andre? Ta kontakt med noen som kan hjelpe deg videre, helsesøster, kanskje?

[camilla*]

Sett dem i gang med aktivitere?

Har du rutiner og grenser hjemme?

Konsekvenser ved mye kangling? (inndragning av goder f.eks)

Snakk med helsesøster så får du veiledning. Dere kan da ikke ha det slik. Men jeg har hørt at det kan være mye konkurranse gutter imellom, og dermed mye krangling.

Medn noen rolige stunder må dere ha også.

[Nabodama]

Send dem på hvert sitt rom (eller annet sted) HVER gang, og uansett hvem sin skyld det er.

Det funket på mine da de var i en alder der de kranglet om alt. De ville jo at jeg skulle megle og helst fordele skyld, men det var umulig å vite hvem som hadde satt i gang krangelen til enhver tid.

Derfor ble begge sendt hver gang, jeg regnet med at skylden ble jevnt fordelt etterhvert.

[Gjest Betty89]

Se " SOS barnevakten", mange gode tips

[Gjest Gjest]

jeg er skilt og mor til to gutter på 7 og 9 år.

de har kranglet så lant tilbake jeg kan huske.... men det er skillelig ille, det går ikke 5 min engang mellom hver krangel. (har tatt tiden, det er ikke overdrivelse) jeg blir heeeeeeelt gal, de krangler, slår,sladdret og syter.

jeg hadde en kjæreste for 2 år siden som sa at han så ikke noe fremtid med meg siden han ikke orker tanken på å bo sammen når mine barn hyler å krangler så jævlig....jeg blir helt frustrert, jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, ingenting fungerer...jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. jeg holder på å klikke.

Er de sånn når de er hos faren også hvis de har kontakt med han da?

Hva med kommunen og støttekontakt.

Skjønner du blir frustrert og oppgitt

[Gjest Gjest]

Snakk med en pedagog, ikke helsesøster.

[Gjest puzi]

Som PPT tenker du på??????

[Gjest Best]

Dere er nok inne i en ond sirkel. Les boken Foreldrehjelpen, eller tilsvarende. Kontakt Ppt, og skaff deg avlastning.

[Gjest jespine]

Emig med andre her. Be om hjelp. Det er ikke et nederlag; heller et tegn på at du er oppegående mamma som ønsker å gjøre sitt beste. Av og til har man bare ikke nok verktøy i kassa, og da er det greit å lære av de som kan.

Å snu et sånt samspill kan ta tid, og det krever at du er tydelig, konsekvent og tålmodig.

Hvordan er det rundt dere ellers? Er alt "på plass"? Da tenker jeg; er det rotete hjemme, spiser dere ordentlig, er økonomien i orden, har du det bra selv?

Alle sånne ting, kaotiske ting, påvirker oss og selvfølgelig også barna. Vi blir slitne og uorganiserte selv.

Barn spiller ofte ut voksnes eller familiens innestengte følelser, og du kan lære mye om deg selv ved å observere barna dine.

Ønsker deg lykke til:)