Å skifte dialekt

[Gjest Gjest]

Har du skiftet dialekt, eller kjenner du noen som har gjort det? Hvorfor gjorde du/de det?

[Gjest Ingrid BN]

Har du skiftet dialekt, eller kjenner du noen som har gjort det? Hvorfor gjorde du/de det?

Jeg har gjort det. Eller rettere sagt så har jeg vel to "dialekter".

Er opprinnelig fra Sogn og Fjordane, men flyttet til Drammen når jeg var 16 år. Da endret jeg til bokmål. Nå prater jeg sogning med familien og bokmål ellers.

Og ikke tro at det er sånn stakkato-bokmål.. hehe.. Ingen tror jeg kommer fra sogn når jeg prater bokmål

Jeg gjorde det rett og slett fordi jeg føler meg mer hjemme på østlandet, og da også med bokmål.

Har vel en fordel med at min mor er fra Arendal, og har snakket bokmål siden jeg ble født - så jeg har vel fått det inn med morsmelka!

---

I den forbindelse har jeg en morsom sak som jeg driver å funderer på. I 2010 blir det bryllup, og jeg tenker litt på hvordan jeg skal gjøre dette med dialekt. For jeg snakker bokmål med svigers og dialekt med min egen familie.

For å legge litt humor i hele greia med at jeg faktisk snakker to dialekter, skal jeg trene opp sogningen i meg slik at jeg får ordentlig dialekt igjen. Når jeg da skal holde tale, skal jeg veksle på dialektene og evnt ha en "tolk" når jeg snakker sogning. Hehe.. Ikke hele talen selvfølgelig - da mister den jo alt den eventuelt har av mening.

[Amalie_85]

Jeg og har lagt til meg to dialketer.

Er egentlig fra Tromsø, men flyttet til østfold da jeg var 15. Men jeg la ikke om dialekt`n før jeg flytta til danmark når jeg var 20. Dette fordi tonefallet i tromsø-dialekta gjorde at danskene ikke forsto meg så godt. Så da la jeg om, litt bevist. Så nå snakker jeg og litt pent østfolding (for jeg har ikke mange av dialektorda som mange bruker her) til venner og tromsk til familie

[Noli]

Jeg har gjort det flere ganger. Det bare skjer når jeg flytter, er egentlig litt plagsomt.

[Vera Vinge]

Ja, jeg gjorde det da jeg var barn. Jeg var vel 5-6 år da jeg skiftet på dagen, og jeg husker det som en veldig bevisst handling. Jeg tror jeg følte meg litt annerledes som kom flyttende, og at jeg dermed ville snakke likt som de andre i barnehagen. En av mine foreldre snakket også denne dialekten, så jeg kjente den godt fra før.

Men det er jo morsomt at min bror som er to år yngre, ikke la om, men i dag snakker en slags blandingsdialekt.

[EmmaW]

Har bodd på østlandet i femten år, men snakker fremdeles bare avslepet Bergensdialekt. Høres egentlig litt ut som en fiiin frue fra Kalfaret...

Når jeg er i Bergen snakker jeg litt bredere, men klarer ikke lenger å bli helt Bæææærgen. Jeg kunne nok snakket Oslodialekt om jeg ville, når jeg slår om blir folk overrasket over at jeg velger å bruke Bergensdialekten når jeg behersker Oslodialekt.

Enkelte jeg kjenner har lagt helt om fra en dialekt til en annen, andre snakker en slags grøtete blandingsdialekt (noe som høres helt skrekkelig ut).

[Gjest Gjest_myrsnipa_*]

er fra ålesund og bodd i oslo i 5 år. snakker sunnmørsk når jeg snakker med folka mine derfra og bokmål til sambo og enkelte venner men sunnmørsk til svigers og kolleger.... med mindre kollegene er utlendinger da snakker jeg bokmål for å være lettere å forstå. syns det er litt flaut egentlig....

[Gjest Gjest]

Bare en ting: Det er ingen som snakker bokmål. Bokmål er et skriftspråk.

Dere mener bokmålsnært østnorsk.

[Gjest Gjest]

ja vet det ikke er riktig å si man snakker bokmål, jeg sier da at jeg snakker oslosk :s

[Gregers]

Oppfordrer alle til å holde på dialekta!

[Gjest Zia]

Oppfordrer alle til å holde på dialekta!

Hvorfor det?

[Gjest Marillia]

---

I den forbindelse har jeg en morsom sak som jeg driver å funderer på. I 2010 blir det bryllup, og jeg tenker litt på hvordan jeg skal gjøre dette med dialekt. For jeg snakker bokmål med svigers og dialekt med min egen familie.

For å legge litt humor i hele greia med at jeg faktisk snakker to dialekter, skal jeg trene opp sogningen i meg slik at jeg får ordentlig dialekt igjen. Når jeg da skal holde tale, skal jeg veksle på dialektene og evnt ha en "tolk" når jeg snakker sogning. Hehe.. Ikke hele talen selvfølgelig - da mister den jo alt den eventuelt har av mening.

Jeg har vært i bryllup der en av talerene holdt deler av talen på en dialekt (rettet mot ene delen av bryllupsgjestene) og den andre delen av talen på en annen dialekt (rettet mot resten) Resultatet var veldig morsomt og sjarmerende

[Gjest Wolfmoon]

Jeg snakker "oslosk" når jeg er i Oslo, men slår om når jeg kommer tilbake der jeg kommer fra eller når jeg snakker med familie på telefonen. Folk i Oslo blir stadig like overrasket når de hører hvor jeg kommer fra, fordi du ikke hører det på måten jeg snakker på.

Egentlig aldri vært en bevisst omlegging, men jeg vet at jeg har veldig lett for å ta til meg nye dialekter.

[*Enigma*]

Jeg snakker Oslomål til daglig, jeg bor jo her og foreldrene mine er fra Oslo, så det er det jeg har vært vant til å høre hjemme. Men når jeg kommer sammen med folk som prater dialekt, eller jeg er tilbake der jeg vokste opp så slår jeg ofte om til den dialekta de har der.

For meg har det alltid vært naturlig å snakke både dialekt og Oslomål, men jeg ble nok også litt ekstra påvirket da jeg jobbet på telefonsupport. Ikke nok med at jeg var jente og skulle gi teknisk support, men som "bonde" i tillegg var det ingen som trodde at jeg kunne hjelpe dem.

[Gjest Glør]

Jeg har godt språkøre, og legger fort om når jeg flytter på meg. Synes det er ganske greit også, siden det viktigste for meg er at folk forstår hva jeg sier. Har to "hoveddialekter" den ene er den fra nordvestlandet som jeg har vokst opp med, og som jeg fortsatt bruker i ferier og på telefonen med foreldrene mine, den andre er en litt variabel østnorsk. Da jeg bodde i Oslo snakket jeg reint oslomål, her jeg bor nå snakker jeg mye det samme, men ispedd mange lokale ord og uttrykk.

Også synes jeg det er ganske utrolig hvor mange som mener noe om måten andre snakker på, og egentlig synes jeg det er litt frekt av folk å kreve en lengre utredning om hvorfor jeg ikke har noe ønske om å holde på noen dialekt, noe som vanligvis er resultatet når jeg forteller hvor jeg kommer fra.

[Gjest Cederic Rueben]

Har du skiftet dialekt, eller kjenner du noen som har gjort det? Hvorfor gjorde du/de det?

Jeg har vel gjort det litt. Hvorfor gjør man det. Det er bare noe som skjer når man bort på et sted lenge.

[covergrl]

jeg har gjort det.. er fra møre og romsdal og flyttet til Bergen da jeg var 16 år.. la over til en litt penere dialekt fordi ingen skjønte hva jeg sa.. skiftet til bergens dialekt, minus skarringen.. har nå flyttet tilbake til hjemkommunen (er vel for 5.5 år siden.. hehe) og snakker nå flytende dialekt igjen (min egen), men så snart jeg snakker med venner fra bergen så legger jeg over igjen, skjer automatisk.. samboeren min sier at han skjønner raskt om jeg snakker med folk herfra eller folk fra bergen..

[Sola^]

Når eg møter nye folk er dei overbevist om at eg kjem i frå Kristiansand eller iallfall sørlandet. Faktumet er at eg kun har budd på Sørlandet i sånn 4,5 år, men skifta nokså fort...det var ikkje bevisst. Eg skylder på godt språkøyra

Eg kjem frå ein kystkommune i Hordaland så det er nokså stor forskjell på Sørlandsk og mi opprinnelege dialekt.

[tyr]

Har du skiftet dialekt, eller kjenner du noen som har gjort det? Hvorfor gjorde du/de det?

Jeg flyttet da jeg var 4, og da skiftet jeg dialekt. Jeg snakker fortsatt begge dialektene flytende, og når jeg er på besøk på gamle tomter hender det at jeg slår om uten at jeg er klar over det selv.

[pittie]

Over en periode gikk jeg fra nynorsk, til bred sunnmørsk til nå, en blanding av ren ålesunder med litt bred dialekt iblant.

Ei jeg kjenner derimot som er Ålesunder og har ingen familie eller spesielt gode venner fra bondelandet og rundtom der de har bred dialekt, gikk over til den bredeste dialekten av alle etter hun hørte meg snakke. Det syns jeg nesten er koko.