Flytte til far eller ikke.....

[Gjest Litt frustrert]

Hva ville dere ha gjort? En 15 åring som bor hos biomamma og har bodd der hele livet. Mor og far har vært skilt i 11 år og far bor i nærheten. Barnet er hos far annenhver helg og en dag i uka. Har fulgt dette opplegget i alle år, bare bortsett fra et par måneder der h"n ikke vil til far. Er jo nå så stor at andre interesser kommer først og da går det ut over samvær med far.

Han har 3 ganger tidligere sagt at h"n vil flytte til far...men har aldri fått bestemt seg. Mor og far har vel heller aldri vært særlig enig, men h"n har fått muligheten til å flytte av foreldrene. Men har ombestemt seg i siste liten.

Da har det blitt bestemt at h"n skal bo hos mor.

H"n kan ombestemme seg ang overnatting ca 4-5 ganger i løpet en kveld. Veldig ubestemmelig av seg. Har ikke store behovet for å snakke med far når er hos mor.....

Nå sier h"n at h"n skal flytte igjen....men vet ikke helt om vi skal tro på dette??

Den ene dagen flytte neste dag ikke flytte. Jeg tolker dette som "trusler" når h"n ikke får viljen sin hjemme hos mor og omvendt.

Dette uroer livet til far med familie og mor med familie.....og sist men ikke minst må det være en belastning for barnet, som ikke helt vet hvor h"n skal bo?

Noen råd. Her er prøvd familie team osv.....tidligere. Nye runder der eller?

Håper noen har noe gode råd her. Redd det endre med skilsmisse og splitting av familier.....med så mye uroligheter og ikke vite når, hvor osv....

[Gjest Gjest]

Når det er snakk om et så stort barn så ville jeg vært litt streng. Jeg ville sagt at "det du bestemmer i kveld gjelder for en måned framover, når måneden er over kan du bytte ordning om du vil". Altså gjøre ordet bindende. Få han til å skrive under på hvor han skal bo den neste måneden, om nødvendig. (Med konsekvenser om han bryter avtalen)

På den måten mister han makten over foreldrene, som han tydeligvis benytter seg av nå. Hvis han skal ombestemme seg hver gang noe går han imot så blir det aldri ro verken for han eller andre i familien. Det er ikke bare han det skal tas hensyn til, andre i familien har også rett til å bli tatt hensyn til.

[Far til 2]

Enig med gjest ovenfor.

Barn på denne alderen kan selv velge bosted ihht loven, men de må forvente at det settes krav til dem. Det er faktisk veldig vanlig at barn i denne alderen velger å flytte (jeg ser ikkle bort ifra at det også kan skje i vårt eget tilfelle når barna blir like gamle).

Jeg synes gjest ovenfor var veldig snill som begrenset dette til 1 mnd. Selv ville jeg sagt 2-3 mnd (men med rom for endring om jeg så at barnet mistrivdes veldig mye uten at dette stod i "kontrakten").

[Gjest TS]

Takk for svar. Enig med dere 2 som har svart meg på innlegget.

Men hva ville dere ha gjort med barnetrygd og bidrag?? Er dette lett å flytte på og ordne opp i? Blir jo veldig mye frem og tilbake hvis h"n på nytt vil flytte tilbake til mor.

Tror egentlig ikke dette barnet vet hva det innebærer å flytte til far....Trenger jo ikke bytte skole, men tror det er bare å veksle mellom bosteder frem og tilbake. Så veldig greit forslag dette med kontrakt.

Men hva slag konsekvenser mener dere da om kontrakten brytes?

[Gjest Gjest]

Det beste er å la barnetrygd gå dit det går i dag. Det blir for mye styr å bytte på det til stadighet. Så får den som får barnetrygden betale den videre til den som barnet bor hos den aktuelle måneden. Samme med bidrag. Regn ut hva som ville vært bidra fra far og hva som ville vært fra mor. Så betales dette beløpet direkte til den som barnet bor hos. Det er mye enklere å ordne dette privat enn å blande inn det offentlige.

Konsekvenser hvis tenåringen ikke holder "kontrakten" han har skrevet med foreldrene: Mister lommepengene, tidligere innetid, mister rett til bruk av pc eller lignende. Se på hvilke goder dere gir han, og så ta bort et av godene sånn at han kjenner at det ikke er noe greit å bare følge egne innfall.

Mor og far bør ta seg en prat om dette sammen, bli enige om en strategi. Det tenåringen driver med i dag høres ut som splitt og hersk. Dersom foreldrene viser at de står sammen så mister gutten overtaket.

[Far til 2]

Da våre barn flyttet til meg valgte vi å overføre barnetrygden (ettersom det ikke var tvil hvor barna ville bo), men mor betaler ikke bidrag.

Et alternativ til dette er å velge "felles omsorg" hvor barnet i praksis har bostedsadresse hos dere annethvert år. Da vil barnetrygden bli overført til barnets bostedsadresse det aktuelle året. Hvordan dere gjør det med bidrag kan dere selv velge mange velger å droppe hele bidragsordningen, mens andre velger å fortsette å "betale bidrag til hverandre", noe som oftest gir den som har barnets adresse det aktuelle året et lite tilskudd (samvær settes som oftest til 50%).

Det finnes en mengde løsninger å velge mellom (bare begrenset av foreldrenes kreativitet), men myndighetene har ikke vært noe flinke til å tilrettelegge for alternative omsorgsløsninger.