Hjemme med spedbarn?

[Gjest Gjest]

Hei, tenkte å ende ut en liten tanke her på sidene hvor det er mange andre med spedbarn som er hjemme. Har en liten tulla på 4 uker hjemme og far begynte i jobb denne uken. Det er hektisk å være hjemme alene og det meste er nytt.

Jeg føler meg rett og slett usikkert på å ta med henne ut. Selv om hun har fått mat og skiftet bleie så blir det ofte litt rabalder når vi er ute med henne i vogn. Det blir vel bedre etter hvert kanskje, men foreløpig føler jeg det som veldig lite fristende å ta henne med ut. Det er en liten tur i butikken og sånt, men det å ta bussen lang avgårde for å gå til tannlegen eller sånne ting føles om en uoverkommelig ting å gjøre.

Er det bare meg som er hysterisk eller er det flere der ute..?

[Lille fugl]

Kan jo ikke svare deg helt. Har ikke fått min lille tulle enda (ca 2 mnd igjen)

Men jeg tror ikke du er alene med slike følelser. Det er plutselig et kjempenasvar som detter på deg Synes ikke det er rart at nye foreldre føler seg overveldet de førte mnd, men det går seg til skal du se.

Ikke vær redd for at hun skal gråte litt når dere er ute. Barn gjør det. Pakk med deg det du trenger av bleier, skift osv og gi deg ut i værden. På alle ofentlige plasser finnes det er toalet som du kan skifte på henne i.

Mulig det er lurt å ta det smått om smått ettersom du blir tryggere, men stol på meg, før eller siden kommer du til å drasse ungen med deg over alt uten at du tenker på det:)

Klem

Endret 8. oktober 2008 av Lille fugl

[Lilith]

Skjønner deg godt

Det går bedre etter hvert! Jeg passer også på at det er ammevennlige steder der jeg skal, så jeg slipper å dra fram puppen på en benk midt i byen. Jeg drar heller ikke langt om jeg kan unngå det, men det er mest fordi jeg synes det er stress med vogna på buss/trikk

[Gjest Gjest]

Skaff deg et sjal å bære henne i, så blir tilværelsen straks en annen. Aldri mer gråting i vogn, bare en fornøyd baby du kan ha med overalt.

Når det er sagt, de første ukene er kaotiske og ofte kronglete, og jeg tror det er mange som holder seg i nærmiljøet til å begynne med.

[Lilith]

Nå fikk jeg aldri til sjal ordentlig, men jeg syntes uansett ikke det kunne erstatte vogna. Jeg følte meg hemmet av sjalet, og syntes det var kronglete å måtte bære poser fra butikken i hendene. Med vogna kunne jeg jo bare legge posene under.

Så et sjal løser ikke nødvendigvis alle problemer, men det er jo absolutt verdt å prøve! Jeg har elastisk sjal og ringslynge, og jeg synes slynga er enklest å bruke

.... og når det er sagt, så har vi fått lånt oss en babybjørn nå, og den er utrolig enkel å bruke. Smetter den på meg når jeg skal en rask tur ut og ikke orker å mase med vogn, etc. Ungen sovner oppi der også, så tydelig at han trives. Genialt!

[Gjest Gjest]

Nå fikk jeg aldri til sjal ordentlig, men jeg syntes uansett ikke det kunne erstatte vogna. Jeg følte meg hemmet av sjalet, og syntes det var kronglete å måtte bære poser fra butikken i hendene. Med vogna kunne jeg jo bare legge posene under.

Så et sjal løser ikke nødvendigvis alle problemer, men det er jo absolutt verdt å prøve! Jeg har elastisk sjal og ringslynge, og jeg synes slynga er enklest å bruke

.... og når det er sagt, så har vi fått lånt oss en babybjørn nå, og den er utrolig enkel å bruke. Smetter den på meg når jeg skal en rask tur ut og ikke orker å mase med vogn, etc. Ungen sovner oppi der også, så tydelig at han trives. Genialt!

Må bare kommentere litt. For det første handlet ts sitt spørsmål om å komme seg ut av huset, ikke først og fremst om handleturer. Jeg har vært på masse skogsturer med to-tre-fire-måneders baby i sjal, og da er ikke handleposer noe problem Og skal du handle, kan du da bare ha med ryggsekk? Jeg brukte ikke vogn før knøttet var nesten et halvår (fram til da trivdes h*n ikke oppi der), men jeg syntes ikke at ting automatisk ble så mye enklere og greiere da vi begynte å variere med vogn.

For det andre: Babybjørn er sikkert ok for de som den passer for, men vi fikk det ikke til å funke, og jeg har truffet mange med samme erfaring (feil belastning på rygg/skuldre, uansett hvordan man tar den på). En dyr og bortkasta investering for oss, så lån og prøv før du bruker penger på en sånn! Dessuten finnes det mange andre bæreseler som er bedre (ergonomiske) og ikke dyrere enn Babybjørn.

Og med en baby på noen uker er det mange som har nok med å få av seg selv nattklærne og kanskje rydde ut av oppvaskmaskinen i løpet av en dag - ikke stress, det blir bedre etter hvert!

[MarianneE]

Jeg tror det der er litt psykisk hinder.

Jeg var litt nervøs og spent da jeg skulle ut med Veslejenta alene de første gangene men tror det er en tilvenning. Jo oftere du tar med Mini ut jo lettere blir det.

[Lilith]

Må bare kommentere litt. For det første handlet ts sitt spørsmål om å komme seg ut av huset, ikke først og fremst om handleturer. Jeg har vært på masse skogsturer med to-tre-fire-måneders baby i sjal, og da er ikke handleposer noe problem Og skal du handle, kan du da bare ha med ryggsekk? Jeg brukte ikke vogn før knøttet var nesten et halvår (fram til da trivdes h*n ikke oppi der), men jeg syntes ikke at ting automatisk ble så mye enklere og greiere da vi begynte å variere med vogn.

For det andre: Babybjørn er sikkert ok for de som den passer for, men vi fikk det ikke til å funke, og jeg har truffet mange med samme erfaring (feil belastning på rygg/skuldre, uansett hvordan man tar den på). En dyr og bortkasta investering for oss, så lån og prøv før du bruker penger på en sånn! Dessuten finnes det mange andre bæreseler som er bedre (ergonomiske) og ikke dyrere enn Babybjørn.

Og med en baby på noen uker er det mange som har nok med å få av seg selv nattklærne og kanskje rydde ut av oppvaskmaskinen i løpet av en dag - ikke stress, det blir bedre etter hvert!

Jada, mitt poeng var bare at det som funker for noen ikke nødvendigvis funker for andre

[msDelenn]

Hei, tenkte å ende ut en liten tanke her på sidene hvor det er mange andre med spedbarn som er hjemme. Har en liten tulla på 4 uker hjemme og far begynte i jobb denne uken. Det er hektisk å være hjemme alene og det meste er nytt.

Jeg føler meg rett og slett usikkert på å ta med henne ut. Selv om hun har fått mat og skiftet bleie så blir det ofte litt rabalder når vi er ute med henne i vogn. Det blir vel bedre etter hvert kanskje, men foreløpig føler jeg det som veldig lite fristende å ta henne med ut. Det er en liten tur i butikken og sånt, men det å ta bussen lang avgårde for å gå til tannlegen eller sånne ting føles om en uoverkommelig ting å gjøre.

Er det bare meg som er hysterisk eller er det flere der ute..?

Det tar tid å venne seg til ting..ta det rolig:) Når du lærer å kjenne humøret til babyen og sovevaner, for de endrer seg litt, så går det bedre. Det er jo et nytt menneske du må lære å kjenne:)

tror jeg var hjemme i nesten 4-5 uker før jeg orket å gå ut. Start bare med små gå turer...slik at hun blir vant med å sove i vogna og sånn:)

[Minni-Mus]

jeg gikk ut med babyen fra begynnelsen, og så ikke noe problem, Synes det var deilig å lettvindt å trille til byen og se i butikker, bruke den tiden vi trengte, amme, skifte osv. men babyer er jo ulike og det er vi voksne også.

Vil du så får du til, bare ta et steg i gangen!!!

Når det gjelder sjal kontra vogn er det også en smakssak. Jeg er for at det er supert å bære barna, men sletts ikke det aller aller beste for alle i verden i en hver sammenheng. jeg hadde baby som gråt i sjalet etter en stund men som aldri gråt i vogna...

[Gjest Lilleulv]

slenger meg på denne... jeg har blitt flink til å ta med lillegutt til venner og familie. men min lillesøster bor i oslo og vil gjerne at vi tar oss en tur innover. vi kan shoppe litt, gå på kafé og sånn, sier hun. men jeg synes det virker veldig pes... inn og ut av butikker, kle av og på. Og når jeg kler av han så våkner han jo, og da skal han ha mat... og ammingen har aldri vært noen lek for oss akkurat. Og når han er våken så vil han jo ikke ligge i vogna, da må han ha oppmerksomhet. Også kommer det veldig an på humøret hans og, noen ganger er han sutrete og vil helst bare bli båret rundt.

Jeg kjenner at jeg savner å være mer sosial, men jeg synes det blir litt pes og er litt skummelt, rett og slett mye lettere med et senter i hvert fall, enn oslo. For da slipper vi å kle av og på hele tiden. Gutten skriker forresten alltid når jeg setter han i bilstolen, men sovner som regel etter hvert. Når vi skal ut i vogna går det ofte bra, men noen ganger nærmest umulig for han bare skriker. Jeg bruker Mei Tai, og det funker kjempebra, så det kunne jeg jo brukt, men han sier fra når han er ferdig med å bli båret og da er det jo best at vogna er der. Ellers blir det rabalder. I tillegg er det vanskelig med ut og inn når han sitter i Mei Taien med tanke på påkledning...

En annen ting er at vi bruker så fryktelig lang tid på å komme oss avgårde når vi skal noe på dagen. For først skal han ha mat og skiftes på, og så er han våken og vil ikke være alene. Når han sovner så spiser jeg og kler på meg, men ofte våkner han før jeg har rukket å gjøre meg klar. Så er det mating igjen, og prøver å gjøre ungen klar. og så gjør jeg meg selv klar, hvis jeg får lagt fra meg ungen da... og da er ofte kl 1400 og rundt der :/ synes ikke det er noe lett. Må stå opp grytidlig for å klare å være et sted kl 1200

Endret 8. oktober 2008 av Lilleulv

[Gjest Lilleulv]

Jeg vet ikke om min baby er noe mer krevende enn andre babyer jeg, men ofte sover han lite på natta og da er jeg rimelig trøtt når dagen begynner. Gutten spiser, og så får han ikke til mer/det er ikke mer melk. Han blir i hvert fall veldig misfornøyd og kaver og strever. Så lager jeg en flaske, den skal han ikke ha. Han var visst ikke sulten allikevel :o så går det en halvtime og da er han sulten igjen. samme runden...

Noen dager får jeg ikke lagt han fra meg i det hele tatt, og da får jeg ikke kledd på meg eller spist før han sovner utpå ettermiddagen. på sånne dager er det sjelden bra nok å ligge på brystet mitt, jeg skal helst gå rundt. eller leke og kose med han, da er han kjempefornøyd. andre dager sover han mye, og da er det jo lett å få gjort ting

I dag hadde jeg planer om å reise på senteret en tur. hadde noe jeg skulle ordne. Begynte å gjøre oss klare kl 1200, men innså kl 1500 at det ble nok ikke noe i dag heller. da gikk jeg fortsatt rundt i pysjen. Er faktisk ganske deppa nå for jeg synes det er litt håpløst. Matingen tar veldig på kreftene mine, og det er utrolig pes når jeg ikke får lagt han fra meg og han må ha oppmerksomhet hele tiden fra kl 1000 til kl 1500. Ofte står jeg nesten klar med han når pappaen kommer hjem fra jobb; værsågod, nå vil jeg handle og slappe av litt

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Det blir bedre etterhvert

Jeg er fortsatt ikke klar for skumle ting som babysvømming eller babykino, men jeg kommer meg greit til familie nå eller en kjapp tur på kjøpesenteret. Gutten min er litt over 2 måneder.

Kjenner meg veldig igjen i det Lilleulv sier, men nå som jeg har gått over fra flaskemating til fullamming, er det ikke så vanskelig å komme seg ut av huset lenger. Men som sagt, bare hvis jeg er hos familie eller vet at jeg ikke skal være lenge borte.

[Lilith]

Bare en kommentar: Babykino syntes jeg virket veldig skummelt, men for oss har det gått veldig bra! Både bleieskift og amming er uproblematisk - det er god plass (som regel er salen langt fra full, og man er fri til å vandre rundt), og det er ingen sure miner fra andre kinogjengere om det lukter litt bæsj eller ungen skriker litt. Jeg ble litt stressa forrige gang da gutten min bæsjet ut både seg selv og alle klærne sine og jeg styrte verre for å få skiftet på ham, men det gikk kjempebra, og jeg fikk bare sympatiske smil fra de rundt

Og på Saga er i hvert fall personalet utrolig hyggelige og serviceinnstilte

Det var dagens reklame!

[liv]

Høres ut som økedøgn Lilleulv. Selv om det heter økedøgn så kan det vare opp i en uke også

[puls]

Det er godt å høyra at det ikkje berre er meg... Guten min er 3 1/2 mnd, og eg får litt dårleg samvittigheit viss eg ikkje er ute i løpet av dagen. Men eg burde kanskje ikkje ha det. Eg går turar, og er av og til på senteret som ligg like ved, men det blir ikkje kvar dag. Nokre dagar er han meir gretten enn andre, og då har eg nok med amming og å få han til å sova inni mellom.

Eg syns det er styr med buss, men viss eg berre kjem meg ut, så går det jo alltid bra. Me bur i fjerde etasje uten heis, og det er nok det største hinderet. Det er styr å dra med seg guten i bagen ned i kjellarboden for å henta vogna - viss han var i godt humør i leiligheten, så er han som regel blitt gretten av alt styret før me er ute. Men det blir nok bedre. Me går på babysvømming på ettermiddagen, så då er mannen òg med - det er stas.

[Gjest Gjest]

I dag hadde jeg planer om å reise på senteret en tur. hadde noe jeg skulle ordne. Begynte å gjøre oss klare kl 1200, men innså kl 1500 at det ble nok ikke noe i dag heller. da gikk jeg fortsatt rundt i pysjen. Er faktisk ganske deppa nå for jeg synes det er litt håpløst. Matingen tar veldig på kreftene mine, og det er utrolig pes når jeg ikke får lagt han fra meg og han må ha oppmerksomhet hele tiden fra kl 1000 til kl 1500. Ofte står jeg nesten klar med han når pappaen kommer hjem fra jobb; værsågod, nå vil jeg handle og slappe av litt

Jeg hadde samme problemet som deg helt til jeg fikk denne. Tar med meg mini i denne på badet. Da er hun fornøyd fordi hun er sammen med meg, og så har hun litt å leke med.

[lille katt]

Jeg kjenner meg igjen i mye her . Med første barnet er mye nytt. Det kan ta et par timer å komme seg ut av huset, for eksempel, og hvis man etter et par timer endelig har fått barnet i vogna med uteklærne på, kan du banne på at h*n bæsjer eller vil ha pupp.

Hvis man får lite nattesøvn, vil man gjerne sove litt ekstra også. Jeg pleide å sove laaangt utpå formiddagen, for da fikk jeg gjerne en ekstra økt etter morgenammingen. Så er det litt styr å komme seg i dusjen, det er jo ikke alle spedbarn som sover akkurat når du vil dusje, og heller ikke alle som har lyst til å ligge alene på badegulvet mens du dusjer . En fin uro/babygym er uvurderlig til slike babyer! Jeg kunne dusje i evigheter mens prinsessen lå under babygymmen .

Senk ambisjonsnivået, det er mitt råd! Gjør minst mulig! Ha maks en plan eller avtale pr. dag, og avlys eller utsett hvis du ikke rekker alt. For å unngå fengselsfølelsen er det fint å klare en halvtimes trilletur (hvis babyen sover godt i vogn, vel og merke) pr. dag. Om det så er langt utpå ettermiddagen .

Fire uker er kort tid - mange strever fortsatt med ammingen etter fire uker og har ikke lyst til å vise seg så mye offentlig. Kanskje om fire uker til vil du føle deg mer "dreven". Lykke til!

Jeg gleder meg forresten til nr. 2, håper jeg er litt mer avslappet da .

[nipa]

Hei Lilleulv, det er bra det er flere av oss som ikke har stålkontroll på alt. Det er ikke lett, helt enig. Det er så mye styr noen ganger at man bare gir beng i å gå ut, men det blir sikkert bedre som noen andre sier her når de blir eldre. Jeg har ei jente på 5 uker som ofte ikke vil noe som helst, vogna er dum , bæresjalet er dumt og ingenting er bra nok bortsett fra å bli båret rundt uten sjal i stua vår, da roer hun seg.

Jeg hører ofte av folk at det bare er å gå fordi det "naturlig med barneskrik" i butikker osv. Men jeg liker ikke at lille bærta mi ikke har det bra, jeg gir egentlig litt f.. i om noen synes at det er dumt med barneskrik. Det er ikke det som er greia mi. Jeg vil bare ikke ha med meg en unge et sted som ligger i vogna og ikke vil ligge der for alt i verden. Da føler ikke jeg meg som noen kul mor for å si det sånn.

Det er bra det er flere av oss som bruker en evighet på å komme os ut. Helt utrolig hvor lang tid alt mulig rart kan ta. Og det å ordne en selv... kan jo bli både 1 og 2 klokka her i huset før mor har pussa tenna om dagen. Det er ikke så kult bestandig, men sånn er det her!

slenger meg på denne... jeg har blitt flink til å ta med lillegutt til venner og familie. men min lillesøster bor i oslo og vil gjerne at vi tar oss en tur innover. vi kan shoppe litt, gå på kafé og sånn, sier hun. men jeg synes det virker veldig pes... inn og ut av butikker, kle av og på. Og når jeg kler av han så våkner han jo, og da skal han ha mat... og ammingen har aldri vært noen lek for oss akkurat. Og når han er våken så vil han jo ikke ligge i vogna, da må han ha oppmerksomhet. Også kommer det veldig an på humøret hans og, noen ganger er han sutrete og vil helst bare bli båret rundt.

Jeg kjenner at jeg savner å være mer sosial, men jeg synes det blir litt pes og er litt skummelt, rett og slett mye lettere med et senter i hvert fall, enn oslo. For da slipper vi å kle av og på hele tiden. Gutten skriker forresten alltid når jeg setter han i bilstolen, men sovner som regel etter hvert. Når vi skal ut i vogna går det ofte bra, men noen ganger nærmest umulig for han bare skriker. Jeg bruker Mei Tai, og det funker kjempebra, så det kunne jeg jo brukt, men han sier fra når han er ferdig med å bli båret og da er det jo best at vogna er der. Ellers blir det rabalder. I tillegg er det vanskelig med ut og inn når han sitter i Mei Taien med tanke på påkledning...

En annen ting er at vi bruker så fryktelig lang tid på å komme oss avgårde når vi skal noe på dagen. For først skal han ha mat og skiftes på, og så er han våken og vil ikke være alene. Når han sovner så spiser jeg og kler på meg, men ofte våkner han før jeg har rukket å gjøre meg klar. Så er det mating igjen, og prøver å gjøre ungen klar. og så gjør jeg meg selv klar, hvis jeg får lagt fra meg ungen da... og da er ofte kl 1400 og rundt der :/ synes ikke det er noe lett. Må stå opp grytidlig for å klare å være et sted kl 1200

[nipa]

...Er faktisk ganske deppa nå for jeg synes det er litt håpløst. Matingen tar veldig på kreftene mine, og det er utrolig pes når jeg ikke får lagt han fra meg og han må ha oppmerksomhet hele tiden fra kl 1000 til kl 1500. Ofte står jeg nesten klar med han når pappaen kommer hjem fra jobb; værsågod, nå vil jeg handle og slappe av litt

Hei igjen, denne her kjenner jeg igjen. I går skulle vi til kiropraktor, begynte dagen før med alle forberedelser og alt var klart. Men så sovnet jo hun da klokken 12, en time før vi skulle dra. Våknet i det jeg bar henne ut av døren hjemme, og da var h... løs. Hun hadde da fått mat før hun sovnet, men såklart var det den dagen da hun ikke ville spise noe særlig. Jeg bare snudde i døra, gadd ikke å sitte på en buss i en halv time med en unge som var hysterisk.

Hun er også litt håpløs med maten. Er sulten, skriker som besatt, men vil ikke ha noe når hun har sjansen. Spiser av flaske, pupp er noe herk så da ble det sånn. Noen dager er det mengder med mat rett ned og godt humør, andre dager er det bare tull og grin. Da er det ikke lett å holde roen altså.

Så i går var det deppings her også, følte det som om jeg ikke kom til å komme meg ut av døren noen gang. Så klart gjør vi det, i dag er det jo bare soving her så da kunne jeg sikkert gått til månen uten at hun hadde våknet i vognen. Noen dager er ille og sånn er det vel bare. Vi bærer også rundt, lager vel snart en grop i parketten i leiligheten mellom stua og kjøkkenet.