Dere med hund/katt

[Gjest Gjest]

Jeg har både hund og katt og syntes ikke jeg kan reise på ferieturer slik som mine venner gjør.

Jeg får rett og slett kjempe dårlig samvittighet ved tanken på å "sette dem bort" og vurderer ærlig talt å aldri mer skaffe meg husdyr fordi man blir så veldig knyttet til dem.

Hva gjør dere andre? Det er leit å tenke på å skulle leve uten husdyr senere - men samtidig ønsker jeg å kunne ta en reise til utlandet ca en gang i året uten å føle meg dårlig eller tvunget til å være hjemme.

[FangeLiv]

Vi reiser sjelden til utlandet, det blir mest her i norge til steder det dyra kan være med. Det er på en måte valget synes jeg - kjæledyr eller frihet til å reise rundt. Men en ukestur i året kan du vel unne deg uten dårlig samvittighet? Det tror jeg dyra dine takler bra.

[Gjest Gjest]

Vi har alltid alliert oss med naboer. (Har bestandig hatt katt.)

Naboene har kommet innom minimum en gang om dagen og slippet ut eller inn/klappet/gitt mat til kattene. Det har fungert OK, men selvfølgelig har vi merket på kattene at det ikke er helt hundre prosent optimalt for dem.

[Gjest Grafica]

Svigers setter bort hunden til sammen 3-4 uker i året til sammen, for kortere og lengre turer. Hun er alltid i hundre når de drar til kennelen, og i kjempehumør når de kommer tilbake. Skal sies at dette er en kjempeflott kennel i landlige strøk med store uteområder og kjempehyggelig og dyreelskende personell. Ingen tvil om at hun elsker å være der. Finn en god kennel, så er det ingenting i veien for at du kan reise vekk av og til...

[Puma]

Jeg reiser kun i Norge, og da er pusen med.

Han var tre uker hjemme alene i sommer, med noen som kom for å mate/kose, men merka fort at det ikke var bra for han. Kunne ikke engang gå på do uten at katta satt utenfor og gaula. Har dårlig samvittighet for det enda...

Så fra nå av, blir han med. Åkke som. Passer det ikke og ta han med, blir jeg hjemme.

Var en uke i syden, for noen år siden, og da hadde jeg en venninne som bodde hos meg. Det funka kjempefint.

[Gjest Portis]

Vel, selvom man har dyr så stopper jo ikke livet opp.

Bikkja er på kennel om vi skal reise til steder vi ikke kan ta henne med. Det er kun en kennel jeg stoler fullt og helt på, så jeg nekter å la andre passe henne.

Hadde katt før, hun ble hjemme og ei venninne passet på at hun fikk nok mat og vann osv.

Smågnagere jeg har og har hatt, har jeg pleid å ha i dyrebutikken her nede.

Men nå er det ikke så ofte vi drar på slike turer da, stort sett når vi ønsker oss ferie så drar vi til sommarstugan i Sverige og da blir jo alle dyra med

[Lilith]

Vi har to katter. Hvis vi skal bort en dag eller to, får vi Marika fra Passeriet til å komme innom en gang om dagen og se til dem. Skal vi være lenger borte, setter vi dem på et dyrepensjonat vi har tillit til. Funker bra!

[Tabris]

Vi har hund og katt. Hunden får vi familie eller venner til å passe og vi får også noen til å komme inn hver dag og gi mat og vann til katten. (Vi har faktisk pleid å ha et vindu åpent slik at katten da kan gå inn og ut som den vil, fordi vi bor slik til at det lar seg gjøre).

Men vi vil helst ikke være borte lenger en uke, helst da med tanke på katten.

[Gjest Gitte]

Normalt er pus hos foreldrene mine hvis jeg er bortreist. Har hatt hun én gang på dyrepensjonat og én helg hvor en nabo har passet på'a.

Kommer aldri til å reise fra jenta mi alene hjemme i flere dager.

Endret 8. oktober 2008 av Gitte

[Tabris]

Normalt er pus hos foreldrene mine hvis jeg er bortreist. Har hatt hun én gang på dyrepensjonat og én helg hvor en nabo har passet på'a.

Kommer aldri til å reise fra jenta mi alene hjemme i flere dager.

Vi er forskjellige - jeg kommer aldri til ha min pus i dyrepensjonat.

[Gjest Gitte]

Vi er forskjellige - jeg kommer aldri til ha min pus i dyrepensjonat.

Hos meg kan ikke katta gå ut og inn som hu vil, så det blir enten inne eller ute i flere dager. Helt uaktuelt. Jeg bruker kun ett dyrepensjonat hvor jeg har jobbet selv, og som er eiet og drevet av dyrleger. Jeg føler at hun er i trygge hender.

[Brunhilde]

Katten min har egen dør, så den kan komme og gå som det passer den.

Om vi reiser bort pleier naboen eller familie å besøke den et par ganger om dagen for å mate og kose litt.

[Saga*]

Vi liker best å reise i Norge på turer der vi har med hunden vår. Men skal vi utenlands eller på tur som ikke passer for firbente passer foreldrene mine henne gladelig. Hun stortrives hos dem og de med henne. Men er jo ikke alle som har den muligheten og jeg tror selv jeg ville vært skeptisk til kennel. De aller fleste er sikkert kjempeflinke med hunder og katter, men det er noe med å plassere noe av det kjæreste du har til villt fremmede. Tror ikke jeg hadde nytet ferien fullt ut med den tanken i bakhodet. Dessuten er det stor forskjell på hundene også. Noen er så avhengig av eierene sine at de sultestreiker og blir deprimerte av å være på et nytt sted der alt er fremmed. De lever i nuet og vet ikke at de skal få se matmor eller matfar igjen noengang. Jeg kan heller ikke se for meg at katter kan trives på et fremmed sted, de som er så stedbundne. Men det er flott å høre at mange har gode erfaringer også

[Gjest Gjest]

Jeg har funnet et flott kattepensjonat der kattene stortrives. Her er de flere ganger i året. De har uteplass, og får masse kos og lek. De er litt dyre og de ligger et stykke utenfor byen, derfor er det alltid ledig plass. Så vi reiser som før, sikkert 3-4 helgeturer i året, og 4 uker om sommeren. Reiser vi til nær familie tar vi dem med.

Men trur det avhenger av kattene. Vi har vært bevisst på at kattene vi har skaffet skal være utadvendte, ikke-redde katter, som har vært hos moren til de er minst 12 uker.

Så det er fullt mulig å kombinere dyr og reising.

[Gjest Elastica]

Vi har en fin kennel i nærheten, og jeg setter bort hundene der med god samvittighet. Der trives de godt, og er alltid i hundre når de nærmer seg stedet.

[Litavesla]

Vi har hund, og når vi reiser bort blir han satt bort til familie. Enten svigerinna mi eller til svigerfar. Og han trives på begge plassene. Selvsagt er det litt kjipt å reise i fra ham, men samtidig litt godt... Vi må ha litt "hundefri" av og til også..

Det er uansett veldig kjekt å komme hjem igjen. Da blir han så glad og fornøyd, at du glemmer nesten at du har satt han bort for noen dager/uker. Men savner ham gjør jeg uansett når jeg er borte. Da vi var på Kreta i fjor, gikk det ikke mange dagene før jeg savna ham. Er jo et fullverdig familiemedlem, så det er rart å ikke ha ham der til enhver tid.

Så lurer på hvordan det skal gå nå når vi reiser til Egypt og blir borte i 2 uker. Kommer nok til å savne ham, men jeg vet at han har det bra der han er.

Du bør rett og slett finne en plass for hunden/katten din der du vet at de trives. Vet det ikke er enkelt, særlig for hvis du ikke har familie/venner til å ta vare på dem. Du blir bundet når du har dyr, det må man bare leve med.

[Aeryn]

Har katter og rotter. Pleier å la naboen passe kattene dersom jeg skal bort noen dager. Og så passer jeg på naboen sin katt når hun reiser bort.

Rottene pleier jeg å plassere hos min søster.

Endret 8. oktober 2008 av Aeryn

[Arkana]

Vi har kattedør så kattene er hjemme og gjør som de pleier, og våre nærmeste naboer kommer innom hver dag for å gi dem mat og vann og tømme kattedoen. Tidligere har vi også brukt kattepensjonat når det har vært nødvendig.

[Gjest Infralove]

Eg reiser aldri på ferie. Eg jobbar som regel. Men om eg ein gang har lyst til det, så trur eg at foreldra mine ville ha passa kattane ei veke. Mor mi er veldig glad i dyr.

Eg trur nok dyra greier ei veke eller to utan eigarane sine.

Endret 8. oktober 2008 av Infralove

[Ce'Nedra]

Som regel tar vi henne med oss (hund), men det hender også at svigers passer henne.

Et par ganger som vi har vært i utlandet og ikke har fått hundepass, har vi hatt henne på kennel. Er en bekjent som har denne kennelen, og vi har full tillit til henne.