Jeg kommer til å være alene resten av livet...

[Gjest78]

Aline: Jeg identifiserer meg veldig med mye av det du sier. Og jeg er enig at man kan finne lykke, eller i hvert fall glede i at man er frisk, har to ben, og å gå turer i skogen. Men jeg mener bare at man blir ikke lykkelig av å tenke på disse tingene hvis mye annet er galt. Men selvfølgelig blir man heller ikke lykkelig av å ha en f.eks en mann heller. Jeg var (en stund) lykkelig da jeg var alene, det var vel på dette tidspunktet jeg traff min mann, men jeg har også vært dypt ulykkelig mens jeg har vært sammen med han.

Jeg har også slitt med alvorlig angst, og i perioder alvorlig depresjon og har hatt selvmordtanker. Jeg har jobbet beinhardt med meg selv, og er nå så og si frisk. Men tendensene er der, (og kommer for alt jeg vet alltid til å være der), så jeg må alltid jobbe. Det som gjør at jeg i dag er lykkelig tror jeg først og fremst er å føle at jeg har en verdi. Jeg har en verdi for min mann, for min nye (dvs hans) familie, og for mine (få, men nære) venner. For tre uker siden holdt jeg likevel igjen på å synke inn i en depresjon. Jeg har vært på rehabiliteringspenger og attføring i årevis, har blitt frisk, og ville så utrolig gjerne ha en jobb, men fikk det bare ikke til. Jeg følte meg verdiløs av alle avslagene, og av å gå dag ut og dag inn, måned ut og måned ut på tiltak, dvs jobb i regi av NAV uten å få en krone mer enn at jeg såvidt har overlevd (med hjelp av min mann og familie). Når jeg så plutselig fikk meg jobb, har livet snudd seg fullstendig. Så det som nå gjør meg lykkelig er mannen, familie, venner og jobben, tilsammen. Og det at jeg er lykkelig, gjør at jeg kan finne glede i alle småtingene, som natur, sol, bøker, reiser, planer, håp og drømmer.

Endret 14. september 2008 av Lady Lovelace

[Cata]

Nå er jeg med ett enig med alle . Jeg tviholder på at jeg ikke blir i bedre humør av fuglesang , men jeg er selvsagt enig i at man ikke skal sitte og grave seg ned i elendighet hele tida. (Og det er det vel heller ingen som har sagt her.) På den annen side så synes jeg det er helt greit om man synes synd på seg selv innimellom - selv om man både kan gå og hoppe og høre.

Og jeg tror ikke jeg ville vært mer lykkelig med en partner faktisk, jeg hadde bare byttet ut ett sett gleder og problemer med et annet, for ingen skal komme å fortelle meg at det er bare fryd og gammen i et forhold heller. Man slipper en del ensomme perioder, men taper en del "frihet".

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke høre noe om at jeg må nyte tiden som singel eller noe, jeg vil bare få lov til å klage litt og være lei meg for det. For hver dag som går blir jeg sikrere og sikrere på at jeg aldri møter noen. Jeg har ikke dårlig selvtillitt eller noe sånt, jeg er fornøyd med meg selv. Det er vel bar ikke meningen at alle skal møte noen

grunn til at du er så sikker er mulig at det startet ved en tanke,,, på at du blir alene. da setter følelsene i gang akkurat det begyn å tenke motsatt en stund . så får du følelsen av det å . helt sant

[Gjest Gus]

Fuglesang bringer ikke lykke. Men det er først når du er lykkelig at du hører den.

(Med unntak for de forbanna skjærene.)

[Gjest Stjernedryss]

Fuglesang bringer ikke lykke. Men det er først når du er lykkelig at du hører den.

(Med unntak for de forbanna skjærene.)

Så sant, så sant...

Et par gutter på snakket om kjærestene sine på jobb i dag. Jeg er jo venn med dem og prøvde å være like positiv som de, men kjente det begynte å knyte seg i magen når de pratet om hva de gjør sammen med kjæreste sine. På en måte blir det alltid verre når man blir påminnet hva man går glipp av.

[Gjest Gus]

Så sant, så sant...

Et par gutter på snakket om kjærestene sine på jobb i dag. Jeg er jo venn med dem og prøvde å være like positiv som de, men kjente det begynte å knyte seg i magen når de pratet om hva de gjør sammen med kjæreste sine. På en måte blir det alltid verre når man blir påminnet hva man går glipp av.

Jeg tror man bør være forsiktig med å legge sin egen lykke i andres hender. Det er bedre å forsøke å utvikle seg selv slik at man er minst mulig avhengig av en partner for å ha et godt liv.

Har man for eksempel god økonomi, gjør det ikke noe om partneren har dårlig råd. Er man en globetrotter, trenger man ikke noen til å vise en verden. Trener man jevnlig, trenger man ikke noen til å dra en opp av sofaen. Kan man lage mat, trenger man ikke en hjemmeværende kokk. Har man stått oppi mange konfliktsituasjoner, vet man bedre hvordan man kan løse dem. Et cetera.

I korthet betyr det at dess lykkeligere man kan være på egen hånd, dess færre krav trenger man stille til en partner. Og da blir utvalget også mye større.

[Gjest Gjest]

I korthet betyr det at dess lykkeligere man kan være på egen hånd, dess færre krav trenger man stille til en partner. Og da blir utvalget også mye større.

Det hjelper da for helvete ikke om man selv ikke stiller noen krav når motparten har krav!

[Gjest Stjernedryss]

Har man for eksempel god økonomi, gjør det ikke noe om partneren har dårlig råd. Er man en globetrotter, trenger man ikke noen til å vise en verden. Trener man jevnlig, trenger man ikke noen til å dra en opp av sofaen. Kan man lage mat, trenger man ikke en hjemmeværende kokk. Har man stått oppi mange konfliktsituasjoner, vet man bedre hvordan man kan løse dem. Et cetera.

I korthet betyr det at dess lykkeligere man kan være på egen hånd, dess færre krav trenger man stille til en partner. Og da blir utvalget også mye større.

Det er ikke her problemet ligger i det hele tatt. Jeg jobber hardt for å ha god økonomi, og klarer meg selv fullt og helt alene, fordi jeg må. Likevel må man ha visse krav til en partner. Det handler om kjemi. Kan vel ikke bare finne en gutt som man ikke er det minste tiltrukket av?