Jeg kommer til å være alene resten av livet...

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vil ikke høre noe om at jeg må nyte tiden som singel eller noe, jeg vil bare få lov til å klage litt og være lei meg for det. For hver dag som går blir jeg sikrere og sikrere på at jeg aldri møter noen. Jeg har ikke dårlig selvtillitt eller noe sånt, jeg er fornøyd med meg selv. Det er vel bar ikke meningen at alle skal møte noen

[Gjest Gjest]

Klag i vei, du kan godt være sur også, men ikke forsur livet ditt med dette. Ikke ha fokus på å treffe noen å dele livet med. Ha fokus på å leve et godt liv og omgi deg med mennesker som vil deg vel.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men mange treffer sin livsledsager når de er langt oppi årene. Noen gjør det endog på gamlehjemmet - så ikke gi opp.

[Gjest Stjernedryss]

Klag i vei, du kan godt være sur også, men ikke forsur livet ditt med dette. Ikke ha fokus på å treffe noen å dele livet med. Ha fokus på å leve et godt liv og omgi deg med mennesker som vil deg vel.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men mange treffer sin livsledsager når de er langt oppi årene. Noen gjør det endog på gamlehjemmet - så ikke gi opp.

Jeg forsurer ikke livet mitt, men noen ganger må jeg bare føle det jeg føler bare fordi jeg føler det.

[Gjest Gjest]

Jeg forsurer ikke livet mitt, men noen ganger må jeg bare føle det jeg føler bare fordi jeg føler det.

Klart du må det, skulle bare mangle også. Hvis man aldri lytter til følelsene sine blir man jo helt "gal".

Jeg tror det går bra for deg til slutt.

[Gjest Stjernedryss]

Klart du må det, skulle bare mangle også. Hvis man aldri lytter til følelsene sine blir man jo helt "gal".

Jeg tror det går bra for deg til slutt.

Men er det egentlig meningen at man skal være lykkelig? Er jo alltid noe problemer det ene bare avløser det andre. Hvorfor nå fine ting vare så kort, mens vonde ting varer så lenge?

[Gjest Gjest]

Men er det egentlig meningen at man skal være lykkelig? Er jo alltid noe problemer det ene bare avløser det andre. Hvorfor nå fine ting vare så kort, mens vonde ting varer så lenge?

Nei, evig lykke er ikke meningen. Det hadde blitt alt for kjedelig. Og hvis vi alltid hadde vært lykkelige, så hadde vi jo ikke satt pris på det, for da hadde det bare vært en vane.

Det at vonde ting varer lenge, er nok fordi vi ikke er flinke nok til å glemme. Jeg har selv startet en tråd på 'kropp og helse' hvor jeg spør om hvordan man kan jage bort negative tanker. Kom et kjempebra tips i den tråden, som flere av oss nå har prøvd med skikkelig bra resultat.

Jeg tror at det viktigste er å føle at man har det helt ok, og forsøke å glede seg over de små ting i livet. Har du f.eks. to friske bein, så kan du gå en tur i skogen. Har du i tillegg hørsel, så kan du høre fuglene synge. Forsøk å sette pris på sånne gleder, så blir mye ganske enkelt. Forsøk å fokusere på det positive.

Husk at det er det er det negative im livet som gjør at du setter pris på det positive. Hadde alt vært postivit, hadde også det vært en vane og du ville ikke satt pris på det.

Jeg har også i mange år hatt det sånn at det ene problemet avløser det andre, men etter å ha fått tips i den tråden vet jeg hvordan jeg kan endre det. Saken er at det skyldes vår måte å tenke på.

[Gjest Stjernedryss]

Nei, evig lykke er ikke meningen. Det hadde blitt alt for kjedelig. Og hvis vi alltid hadde vært lykkelige, så hadde vi jo ikke satt pris på det, for da hadde det bare vært en vane.

Det at vonde ting varer lenge, er nok fordi vi ikke er flinke nok til å glemme. Jeg har selv startet en tråd på 'kropp og helse' hvor jeg spør om hvordan man kan jage bort negative tanker. Kom et kjempebra tips i den tråden, som flere av oss nå har prøvd med skikkelig bra resultat.

Jeg tror at det viktigste er å føle at man har det helt ok, og forsøke å glede seg over de små ting i livet. Har du f.eks. to friske bein, så kan du gå en tur i skogen. Har du i tillegg hørsel, så kan du høre fuglene synge. Forsøk å sette pris på sånne gleder, så blir mye ganske enkelt. Forsøk å fokusere på det positive.

Husk at det er det er det negative im livet som gjør at du setter pris på det positive. Hadde alt vært postivit, hadde også det vært en vane og du ville ikke satt pris på det.

Jeg har også i mange år hatt det sånn at det ene problemet avløser det andre, men etter å ha fått tips i den tråden vet jeg hvordan jeg kan endre det. Saken er at det skyldes vår måte å tenke på.

Jeg mener ikke at man skal være evig lykkelig, bare at det burde skje mer positive ting i livet. Lykke er ikke kjedelig, det er å kjede seg som er kjedelig. Å høre fugler synge eller gå tur i skogen er ikke glede for meg i det hele tatt. Jeg blir så lei meg av å se hvor lykkelige alle rundt meg er. De har kjærester, familie, fremtidsplaner og gode venner. I dag f.eks var jeg ute med noen venninner og hadde det helt ok. Desverre ville de hjem ganske tidlig (de fleste av dem har kjærester), og nå er jeg hjemme alene igjen og er ikke helt klar for å legge meg.

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke at man skal være evig lykkelig, bare at det burde skje mer positive ting i livet. Lykke er ikke kjedelig, det er å kjede seg som er kjedelig. Å høre fugler synge eller gå tur i skogen er ikke glede for meg i det hele tatt. Jeg blir så lei meg av å se hvor lykkelige alle rundt meg er. De har kjærester, familie, fremtidsplaner og gode venner. I dag f.eks var jeg ute med noen venninner og hadde det helt ok. Desverre ville de hjem ganske tidlig (de fleste av dem har kjærester), og nå er jeg hjemme alene igjen og er ikke helt klar for å legge meg.

Hm, oki - ser ut som om du har noen utfordringer fremover da, når du ikke evner å sette pris på de små tingene. Kanskje du alltid vil ha det du ikke kan få? Eller kanskje du aldri blir fornøyd? Kanskje du er sånn at du vil ha mer når du har fått det du vil ha?

Skal du få det bra, må du snu tankegangen din. Skal du fortsette å tenke sånn får du ikke annet enn problemer. Og til slutt gidder ingen å være sammen med deg fordi du er så negativ.

Skjønner du ikke at du må gjøre noe selv for å ha det bra?

[Gjest Stjernedryss]

Hm, oki - ser ut som om du har noen utfordringer fremover da, når du ikke evner å sette pris på de små tingene. Kanskje du alltid vil ha det du ikke kan få? Eller kanskje du aldri blir fornøyd? Kanskje du er sånn at du vil ha mer når du har fått det du vil ha?

Skal du få det bra, må du snu tankegangen din. Skal du fortsette å tenke sånn får du ikke annet enn problemer. Og til slutt gidder ingen å være sammen med deg fordi du er så negativ.

Skjønner du ikke at du må gjøre noe selv for å ha det bra?

Saken er jo at jeg er veldig positiv når jeg er sammen med andre, men så kommer liksom alt det negative når jeg er alene. (Som jeg er nå) Det er sånn det er å ha adhd. Etter jeg begynte med medisiner har jeg lært meg å leve mer her og nå, men vil likevel alltid søke etter noe "mer".

[Gjest Gjest]

Saken er jo at jeg er veldig positiv når jeg er sammen med andre, men så kommer liksom alt det negative når jeg er alene. (Som jeg er nå) Det er sånn det er å ha adhd. Etter jeg begynte med medisiner har jeg lært meg å leve mer her og nå, men vil likevel alltid søke etter noe "mer".

Saken er at du må lære deg å være fornøyd med det du har. Hvis du ikke lærer det, vil du aldri får det bra.

Synes du det er fint at du ikke er blind?

[Gjest Stjernedryss]

Saken er at du må lære deg å være fornøyd med det du har. Hvis du ikke lærer det, vil du aldri får det bra.

Synes du det er fint at du ikke er blind?

Ja, jeg er glad for at jeg ikke er blind, at jeg får mat hver dag, og at jeg er generelt frisk. Det er heller ikke sånn at jeg aldri er blid, glad eller fornøyd. Livet er ok, men jeg er lei meg likevel.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg er glad for at jeg ikke er blind, at jeg får mat hver dag, og at jeg er generelt frisk. Det er heller ikke sånn at jeg aldri er blid, glad eller fornøyd. Livet er ok, men jeg er lei meg likevel.

Ja, ja, da får du bare være lei deg da. Fint du har mye å være glad og takknemlig for da, selv om du ikke bryr deg om det.

Jeg synes egentlig synd på deg som bare vil være lei deg, og som ikke vil gjøre noe for å forandre det.

[Gjest Stjernedryss]

Ja, ja, da får du bare være lei deg da. Fint du har mye å være glad og takknemlig for da, selv om du ikke bryr deg om det.

Jeg synes egentlig synd på deg som bare vil være lei deg, og som ikke vil gjøre noe for å forandre det.

Synes ikke du kjenner meg godt nok til å vite om jeg gjør noe for å forandre det eller ikke. Det går faktisk ann å være lei seg samtidig som man gjør ting.

[Gjest Gjest_29]

For hver dag som går blir jeg sikrere og sikrere på at jeg aldri møter noen. Jeg har ikke dårlig selvtillitt eller noe sånt, jeg er fornøyd med meg selv. Det er vel bar ikke meningen at alle skal møte noen

Dette kunne jeg ha skrevet, føler det akkurat på samme måte.

Egentlig er jeg ganske flink til å gjøre ting som jeg liker og vet jeg blir glad av. Prøver også å fokusere på det positive, og det hjelper jo faktisk.

Men likevel, det føles som jeg må jobbe og anstrenge meg veldig for å oppnå positive ting, mens det negative kommer helt av seg selv (og varer mye lengre).

Men ville bare si at du ikke er alene om føle det sånn som du gjør.

[Gjest Fjøsnisse42]

Livet er det du gjør det til.

[Gjest Stjernedryss]

Livet er det du gjør det til.

Hva er vitsen med å være spydig?

[Gjest Purple Haze]

Dette kunne jeg ha skrevet, føler det akkurat på samme måte.

Egentlig er jeg ganske flink til å gjøre ting som jeg liker og vet jeg blir glad av. Prøver også å fokusere på det positive, og det hjelper jo faktisk.

Men likevel, det føles som jeg må jobbe og anstrenge meg veldig for å oppnå positive ting, mens det negative kommer helt av seg selv (og varer mye lengre).

Men ville bare si at du ikke er alene om føle det sånn som du gjør.

Har det slik jeg også. Og jeg gidder ikke høre på sånne Pollyannafigurer her inne som moraliserer om at livet er du selv gjør det til. Ja, jeg vet det. Men det er da lov å føle seg nedtrykt i blant likevel.

[Gjest Stjernedryss]

Har det slik jeg også. Og jeg gidder ikke høre på sånne Pollyannafigurer her inne som moraliserer om at livet er du selv gjør det til. Ja, jeg vet det. Men det er da lov å føle seg nedtrykt i blant likevel.

Takk for støtten Noen ganger er man liksom avhengig av å sette av tid til å sørge/være lei seg slik at man klarer å være glad når man skal være glad.

For meg handler det på en måte om å være ærlig mot seg selv. Man kan gå rundt og si til seg selv at man er glad og lykkelig og sånt hele tiden, men stemmer det ikke, vil man likevel kjenne et lite stikk langt inni magen.

[Gjest Bond]

Jeg kan bare si at det er utrolig hvordan ting kan snu seg.

Jeg var deg omtrent 6-7-8 år siden. Aldri i livet hadde jeg funnet noen jeg kunne føle meg virkelig bra med, kunne føle at jeg kunne være 'meg', med alle min særegenheter. Aldri kunne tenke at et forhold faktisk kunne være noe for meg.

Jeg var bli og gla og alle venninnene syntes det var så kult at jeg var så uavhengig og kunne gjøre akkurat det jeg ville. Men innest inne var jeg litt trist at jeg var den ensomme ulven. Og de fleste andre hadde kjærester og planer for å kjøpe hus og ha barn og så videre.

Men nå, en del år senere, er jeg plutselig i et langvarig forhold med en mann som dukket opp fra intet sted, helt uventet og uplanlagt. Han er ganske annerledes fra det jeg trodde var 'drømmemannen' min, men vi passer så helt ubeskrivelig bra sammen.

Og for en eller annen grunn har alle de venninnene plutselig blitt single etter forholdene har tatt slutt (forholdene som var gjerne 10 år).

Hva er moralen - det finnes en del mennesker som er serie-monogame. Som alltid har kjærester og som bare er forhold-mennsker.

Og der finnes også andre, som trenger litt tid å finne den som passer. Man kan gjerne nesten gi opp, og da dukker en mann opp i et sted man minst venter det.

Jeg synes at det å være singel for en stund er faktisk bra. Med å ha vært alene for en god stund vet du godt hvem du egentlig er, hva er dine behov og ønsker. Jeg synes at det er viktig å trives alene for å trives i et forhold, og for at forholdet skulle fungere.

PS. en teit Bond-filmtittel til slutten - "Never say never (again)". Og det er faktisk sant

Endret 13. september 2008 av mrs_bond

[Cata]

Har det slik jeg også. Og jeg gidder ikke høre på sånne Pollyannafigurer her inne som moraliserer om at livet er du selv gjør det til. Ja, jeg vet det. Men det er da lov å føle seg nedtrykt i blant likevel.

Så enig, så enig. Og jeg er også enig med Stjernedryss i at det trolig er noen av oss som forblir evig singel. Jeg er en av dem.

Muligens er det oss det er noe galt med, selv om jeg faktisk i likhet med dere innbiller meg at jeg er helt OK. Jeg er normalt intelligent, ser en smule bedre ut enn fanden på flatmark og jeg påstås til tider å være ganske morsom. Men tiltrekkende på det motsatte kjønn? Niks. (Forsåvidt tiltrekker jeg meg ikke damer heller, men det kan jo være like greit )

Og så påstår denne verdens Pollyannaer at livet er det man gjør det til. Tøv og visvas. Jeg tar det hele og fulle ansvar for dem og det jeg ikke liker på min ferd, men jeg tar ikke det minste ansvar for dem som ikke liker meg (sorry mac, men det er garantert noen -selv om jeg ikke begriper hvorfor ) eller for trøbbel som havner i min vei temmelig uforskyldt. (Det er ikke min feil at jeg får røykskade på tingene mine fordi naboens 2-åring slår på komfyren i et ubevoktet øyeblikk slik at det begynner å brenne hos dem.)

Og jeg blir ikke lyrisk stemt av fuglesang og kan ikke fordra å gå turer i naturen. Jeg blir stort sett sur av det. Søle og skitt og vått gras... Men jeg er glad for at der faktisk er noen fugler som synger og at det finnes natur, det gir meg bare ikke noen glede å ferdes i den.

Er jeg sur og negativ av den grunn? Nope, tror ikke det. Som regel er jeg faktisk i ganske godt humør og gjør det beste ut av tilværelsen som jeg nå en gang har, men de klassiske klisjeene angående hva som skal være de små ting som man skal sette sånn pris på irriterer meg.