Aldersforskjell

[Gjest Gus]

Ideelt sett burde nok kvinnen være eldst, med tanke på gjennomsnittlig levealder etc. Men men...

Det er fint vi alle har forskjellige oppfatninger av den ideelle verden. :gjeiper:

Et sted leste jeg for øvrig at til tross for en total omveltning i kjønnsrollemønsteret de siste 100 årene, har gjennomsnittlig aldersforskjell i parforhold (far og mor) vært ganske konstant på fire år.

[shokosta]

Mange interessante meninger her, og det er bra!

Det som kanskje preger mitt syn litt, og det innrømmer jeg gjerne, er at jeg har fått tilnærmet delt omsorg for min lille datter på 6 år. Hun er min øyensten, og det er sikkert også med på å gjøre meg "ung" - både i sjel og sinn, men det er veldig vanskelig å finne single kvinner på min alder som ikke har voksne barn.

Nei, livet er ingen dans på roser, men håper jo at brikkene faller på plass igjen etterhvert - både meg og min lille prinsesse fortjener det!

[shokosta]

En liten digresjon; er jo veldig fristende å lage et nytt tema som heter "noen som passer for meg" her - men det er vel feil sted for å finne lykken igjen...

Men fristende er det jo!

[Gjest Gjest]

Det er fint vi alle har forskjellige oppfatninger av den ideelle verden. :gjeiper:

Et sted leste jeg for øvrig at til tross for en total omveltning i kjønnsrollemønsteret de siste 100 årene, har gjennomsnittlig aldersforskjell i parforhold (far og mor) vært ganske konstant på fire år.

SSB sier på direkte spørsmål at det ikke er grunn til å si at menn gjennomsnitlig er eldre enn kvinner i par forhold. haha.

Siden man ikke får lov til å bruke kjønn som faktor for hvem kommunen skal skrive som eier av bolig, har de bestemt at den eldste skal være husets eier. og likestillingsombudet godtar det, pga SSBs påstand om at det ikke er bevist at flest menn er eldst.

[Gjest Gus]

SSB sier på direkte spørsmål at det ikke er grunn til å si at menn gjennomsnitlig er eldre enn kvinner i par forhold. haha.

Er det så mange pedofile kvinner i dette landet?

Endret 9. september 2008 av Gus

[Gjest glamourgirl]

Jeg har ingen preferanse når det kommer til alder, men ser at jeg ofte trives med menn som er noe eldre enn meg selv.

Samtidig så vil jo det være mindre sjans for at en mann som nærmer seg femti ønsker flere barn, og det vil fort gjøre at mannen blir valgt bort selv om man kanskje ikke har spurt om dette, men fordi man antar.

Jeg har truffet få menn som er yngre enn meg som jeg har trivdes sammen med som kjæreste, kanskje fordi jeg har gått flere runder enn menn på egen alder...

Vanskelig å si...

[shokosta]

Ser at det er veldig delte meninger om dette temaet, og som nå aktiv bruker av både match, q500 og be2.no, har jeg gjort meg opp noen erfaringer (som jo også var bakgrunnen for at jeg startet dette tema).

Har ingen problemer med å forstå alle de ulike argumenter som har kommet fram. Menns gjennomsnittelige levealder kontra kvinner, taler jo for at en bør velge yngre menn, om en tar sikte på å leve sammen livet ut. At yngre menn kan være vel så modne som eldre, er også selvsagt. Og til slutt så er det jo åpenbart at også eldre menn kan være både barnslige og umodne, mange vil til og med sikkert si at det nettopp er derfor de er nettopp der de er - alene...

Hoveproblemet oppstår når man som godt moden mann har gleden av å ha små barn. I mitt tilfelle min lille datter på 6 år, som jeg har kjempet som en løve for å få mest mulig tid sammen med.

Jeg har hatt kontakt både med yngre kvinner, og kvinner på min egen alder, og ser helt klart ulike problemstillinger for de ulike alderstrinn. De som har barn på samme alder som jeg, er ofte mellom 30 og 35 år, og selv om de er alene, så blir en mann på 49 noe i eldste laget, noe jeg selvsagt må bøye meg for, uansett hvor interessant og attraktiv jeg forsøker å være.

Det mest overraskende, er hva svært mange single kvinner i en mer moden (og mer passende vil mange si) mener om saken. De er interessert, og mange kan åpenbart tenke seg å ha en elsker, men fast forhold til en mann med små barn er ikke særlig interessant.. De mener å være på et annet stadiet av livet, der de kan leve slik de ønsker, gjerne uten samme hensyn til barna, som de har hatt gjennom mange år, og da er jo jeg like langt!!

Vet ikke helt hvilke konklusjoner jeg kan trekke av mine erfaringer så langt, jeg er ikke en mann som gir opp så lett, men det er for meg åpenbart at det ikke er så lett å bli etablert igjen, i moden alder, der jeg har delvis ansvar for min datter. En annen sak er jo at det alltid er hyggelig om partner har barn i noenlunde samme alder, og da faller jeg jo helt ut... Mange vil sikkert si at dette burde jeg tenkt på før..

Events will dictate, and time will tell... men å finne en passende partner er jo ikke lett for noen!

Det var i alle fall en liten oppdatering fra en mann som begynner å få en ganske god erfaring i å vurdere denne problemstilling!

[Gjest Gjest]

Kunne ikke falt meg inn å velge en som var yngre enn meg. Jeg er snart 29, og kjenner ikke én på min egen alder (eller yngre) som er i den kategorien jeg leter etter og trenger. Jeg har barn og ønsker en som for enkelte kan kategoriseres som kjedelig.

For all del, jeg skjønner at folk trenger å "rase fra seg" i 20-årene. Helt ok for meg. :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Menns gjennomsnittelige levealder kontra kvinner, taler jo for at en bør velge yngre menn, om en tar sikte på å leve sammen livet ut.

Det argumentet ser jeg ikke noe poeng i, for min del. Ulykker kan skje, sykdom kan skje, noen menn lever til de er 100, noen kvinner lever til de er 65. Man vet aldri.

[Gjest Gjest]

De som har barn på samme alder som jeg, er ofte mellom 30 og 35 år, og selv om de er alene, så blir en mann på 49 noe i eldste laget, noe jeg selvsagt må bøye meg for, uansett hvor interessant og attraktiv jeg forsøker å være.

Det er en del kvinner som får barn når de er i alderen 35-40 år. Så jeg tror absolutt det finnes single kvinner i alderen 40-45 år med barn som er på samme alder som datteren din.

Hvis du tar tiden til hjelp tror jeg nok du finner drømmedama.

[shokosta]

Takk for det - håper det ikke virker som jeg er helt despo her, synes bare det er et interessant tema, ut fra de erfaringer jeg sitter på...

Tålmodighet er en dyd heter det, og det er jeg jo...

[Rochi]

Takk for det - håper det ikke virker som jeg er helt despo her, synes bare det er et interessant tema, ut fra de erfaringer jeg sitter på...

Tålmodighet er en dyd heter det, og det er jeg jo...

Vel, det er vel mange uttrykk som går, er det ikke?

Den som leter skal finne

Sparke seg selv i baken

Som man sår så skal man høste

Tale er sølv, tie er gull (Som eg ikke klarer)

Men, den beste er vel at livet er som å skrive uten viskelær.

Dette innlegget ble skrevet fordi eg er overtrøtt, og skal ha anatomiprøve i morgen

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann på 49 år, som etter å ha vært singel i snart to år har registrert meg på match og Q500. Full av optimisme, skrev jeg mine ønsker; hun skulle være kvinne, ikke "kone", og hun skulle helst være yngre enn meg - med ønske fra 35 til 45 år.

Stor var min overraskelse når jeg ser at langt de fleste jenter faktisk ønsker yngre menn, i beste fall et par år eldre enn seg selv.. I de fleste andre land er situasjonen motsatt, det å ha en aldersforskjell på 10 til 15 år er intet problem.

Det hører med til historien, at jeg anser meg for å være både ressursterk, kreativ og attraktiv (litt tro på seg selv må man jo ha) - og jeg har delt ansvar for en liten jente på 6 år, som også holder meg ung.

Men.... jeg drukner i svar fra desperate "koner" fra 50 ++, men bare unntaksvis får jeg kontakt med jenter som er yngre enn meg.

Jeg er på ingen måte objektiv i mine meninger her, men hva er galt med å date menn som er en del år eldre? De har livserfaring, og jeg innbiller meg at en eldre mann har langt mer å gi enn de yngre, som gjerne hele tiden vil se seg om etter lykken både her og der...

Noen som kan oppklare dette mysteriet for meg?

Shokosta

Jeg er 35 år, og er sammen med en som nesten er 4 år yngre enn meg.

Han er barnslig, og har masse humor, slik som jeg ser på meg selv også. Attraktiv er han, flottere kropp enn en 50 åring.

Jeg klarer ikke å se meg selv sammen med en 50 åring, da hadde jeg følt meg gammel. Jeg ser på menn i den alderen som ikke attraktive, beklager.

Dette gjelder både kropp og sinn. Jeg ville ha følt meg underlegen en som nesten kunne ha vært min far. En 49 åring er i omgangskrtsen til mine foreldre, og en som jeg ser på som bestefar.

Takke meg til yngre og spreke menn som er spenstige og har full krutt i kroppen

[Gjest Gjest]

Jeg er 35 år, og er sammen med en som nesten er 4 år yngre enn meg.

Han er barnslig, og har masse humor, slik som jeg ser på meg selv også. Attraktiv er han, flottere kropp enn en 50 åring.

Jeg klarer ikke å se meg selv sammen med en 50 åring, da hadde jeg følt meg gammel. Jeg ser på menn i den alderen som ikke attraktive, beklager.

Dette gjelder både kropp og sinn. Jeg ville ha følt meg underlegen en som nesten kunne ha vært min far. En 49 åring er i omgangskrtsen til mine foreldre, og en som jeg ser på som bestefar.

Takke meg til yngre og spreke menn som er spenstige og har full krutt i kroppen

Deg om det. Selv er jeg 33 og nettopp sammen emd en sprek mann som tilfeldigvis er 50 år i alderen sin: han ble født for 50 år siden - og han ser ikke en dag eldre ut enn 40. Vi er sammen fordi kjemien stemmer, ikke fordi vi har sjekket alder.

[Gjest David John jr.]

Ser at det er veldig delte meninger om dette temaet, og som nå aktiv bruker av både match, q500 og be2.no, har jeg gjort meg opp noen erfaringer (som jo også var bakgrunnen for at jeg startet dette tema).

Har ingen problemer med å forstå alle de ulike argumenter som har kommet fram. Menns gjennomsnittelige levealder kontra kvinner, taler jo for at en bør velge yngre menn, om en tar sikte på å leve sammen livet ut. At yngre menn kan være vel så modne som eldre, er også selvsagt. Og til slutt så er det jo åpenbart at også eldre menn kan være både barnslige og umodne, mange vil til og med sikkert si at det nettopp er derfor de er nettopp der de er - alene...

Hoveproblemet oppstår når man som godt moden mann har gleden av å ha små barn. I mitt tilfelle min lille datter på 6 år, som jeg har kjempet som en løve for å få mest mulig tid sammen med.

Jeg har hatt kontakt både med yngre kvinner, og kvinner på min egen alder, og ser helt klart ulike problemstillinger for de ulike alderstrinn. De som har barn på samme alder som jeg, er ofte mellom 30 og 35 år, og selv om de er alene, så blir en mann på 49 noe i eldste laget, noe jeg selvsagt må bøye meg for, uansett hvor interessant og attraktiv jeg forsøker å være.

Det mest overraskende, er hva svært mange single kvinner i en mer moden (og mer passende vil mange si) mener om saken. De er interessert, og mange kan åpenbart tenke seg å ha en elsker, men fast forhold til en mann med små barn er ikke særlig interessant.. De mener å være på et annet stadiet av livet, der de kan leve slik de ønsker, gjerne uten samme hensyn til barna, som de har hatt gjennom mange år, og da er jo jeg like langt!!

Vet ikke helt hvilke konklusjoner jeg kan trekke av mine erfaringer så langt, jeg er ikke en mann som gir opp så lett, men det er for meg åpenbart at det ikke er så lett å bli etablert igjen, i moden alder, der jeg har delvis ansvar for min datter. En annen sak er jo at det alltid er hyggelig om partner har barn i noenlunde samme alder, og da faller jeg jo helt ut... Mange vil sikkert si at dette burde jeg tenkt på før..

Events will dictate, and time will tell... men å finne en passende partner er jo ikke lett for noen!

Det var i alle fall en liten oppdatering fra en mann som begynner å få en ganske god erfaring i å vurdere denne problemstilling!

Heia

Interessant og tankevekkende innlegg - og jeg slutter meg til dine vurderinger. Jeg har nemlig vært i samme situasjon selv og gjort akkurat de samme erfaringene.

Mine råd blir:

1. Det finnes mange nettdate interessert kvinner som er på din alder som har "voksne" barn. De er ofte av den oppfatning at de "ofret" seg for barn - og mann, men nå er de nyskilt og skal ta det de gikk glipp av i 20-årene. Min vurdering er: Hold deg unna de. De er ute etter en rosenrød verden med storby weekender, en romantisk helg på (din) hytte på fjellet eller et par dager i (din) seilbåt, jevnlige besøk på byens restauranter (på din rekning) og gjerne en tur i teateret eller i operaen. Hverdagene derimot ... de er de ikke så interesserte i.

2. Golddiggerene. Unge jenter uten evne til å finansiere egen livsstil. Uten evne til å stå på egne bein. De trenger deg for å ordne opp for seg og finansiere de. De duger ikke som stemor heller. Hold deg unna de.

3. "Vi vokste fra hverandre"-gruppen. Sannsynligvis befolket av en stor gruppe kvinner som ikke maktet å face hverdagen og egne valg. De vil ikke forandre seg fordi de treffer deg. Hold deg unna.

4. "Han tok aldri hensyn til meg"-gruppen. Samme som over bare enda mer selvsentrerte. Hold deg unna.

Vel man kan kanskje bli deperimert av dette bakteppet? Ingen grunn til det - det er mange kjekke damer i alle aldre der ute som er villig til å ofre noe av egoet for å bygge et nytt forhold som også skjønner at de må være en positiv ressurs for din datter. Så ... spør om verdigrunnlaget...

[Gjest H]

Jeg er 17 år og er i et lykkelig forhold med en mann på 32.

Han og jeg forstår hverandre, vi har en faktastisk kjemi, og da jeg først møtte han trodde jeg han var 24.

Ung i kropp og sinn, vi gjør mye gøy og spennende sammen.

Gutter på min egen alder, eller yngre, er helt håpløse. Kunne aldri forestilt meg sammen med dem.

Men så er jo gutter 3 år yngre i huet frem til de tar oss igjen i 20 årene, og de på min alder enda i puberteten.......

Derfor har jeg aldri hatt en kjæreste som er yngre enn 4 år eldre enn meg.

Kall meg sær 17åring, ja, kanskje er jeg det, men det er nå slik jeg trives best.

[Miau]

Jeg tror nok at alder har i bunn og grunn mindre å si. Det er jo mer personligheten som teller.

Jeg er i 20 årene, men foretrekker menn som er ikke mer eller mindre enn 2 år eldre/yngre. Grunnen til det er at en mann på f.eks 38 generelt sett ikke er så intressert i de samme tingene jeg er.

Endret 16. september 2008 av Miau

[mann23]

Jeg er 17 år og er i et lykkelig forhold med en mann på 32.

Han og jeg forstår hverandre, vi har en faktastisk kjemi, og da jeg først møtte han trodde jeg han var 24.

Ung i kropp og sinn, vi gjør mye gøy og spennende sammen.

Gutter på min egen alder, eller yngre, er helt håpløse. Kunne aldri forestilt meg sammen med dem.

Men så er jo gutter 3 år yngre i huet frem til de tar oss igjen i 20 årene, og de på min alder enda i puberteten.......

Derfor har jeg aldri hatt en kjæreste som er yngre enn 4 år eldre enn meg.

Kall meg sær 17åring, ja, kanskje er jeg det, men det er nå slik jeg trives best.

Dette er feil på så mange punkter... Du er sammen med en som kunne vært faren din. Hva i all verden sier foreldrene dine? Tillater de dette??

[Gjest Gjest]

Dette er feil på så mange punkter... Du er sammen med en som kunne vært faren din. Hva i all verden sier foreldrene dine? Tillater de dette??

Er det noe verre enn minvenninne da, som er 33 og er sammen med en mann på 50?

[Gjest *smak*]

Jeg trodde at aldersforskjell den riktige veien er at mannen er eldst, mens den gale veien er når kvinner er eldst? Det sier jo litt om hva som er vanligst da...