Ressurssterke single jenter

[Gjest Gus]

Celina er en attraktiv kvinne som det nevnes, men hun er singel fordi. Dette kan nok være fordi som det i innlegget over blir sagt. Fasinasjon er ikke det samme som å være gift med" ALTSÅ Hun er kun attraktiv som et objekt...

Kvinne er kvinne verst.

Ressurssterke kvinner syter ikke om angivelige glasstak. De skylder ikke på at de er "for pene" eller "for smarte" eller at menn er redde for dem. Virkelighetsfornektelse, selvmedlidenhet og bitterhet er heller ikke del av ressurssterke kvinners mentalitet.

Tvertimot griper ressurssterke kvinner mulighetene de får. De er livsglade. De tilpasser seg andre og oppfyller andres behov. De tør ta initiativ overfor menn og de tør gi av seg selv slik at menn føler seg godt i deres selskap. De kjenner sine svake sider og de jobber aktivt med å forbedre seg.

Beklager damer, dere er ikke ressurssterke selv om dere har god utdannelse og god lønn.

[Gjest glamourgirl]

Kjære søde Gus!

Du stiller oss i en noe vanskelig situasjon, litt sånn Catch22, oss kvinner som gjerne blir omtalt som ressursterke. Hvis vi prøver å forklare hva vi mener, så skryter vi jo bare, og ressursterkinger behøver jo ikke skryte av selvet.

Jeg er selv forsiktig med å omtale meg "for" noe som helst. Men ja, jeg har ofte lurt på om det at jeg er så "på plass" i livet, og at jeg ytre sett ikke "trenger" noen mann, kan skremme noen menn.

Allikevel vet jeg med meg selv at jeg ønsker en mann, både at jeg har gode ting å tilføre, og fint kan trenge maskuline korreksjoner og hormoner i egen tilværelse.

[Gjest Gus]

Min aller kjæreste glamourgirl,

Ja, jeg innser problemet med å fremheve tradisjonelt kvinnelige verdier uten samtidig å skyte seg selv i foten. I hvert fall er det vanskelig på nett. Det er imidlertid ikke et kjønnsavhengig problem. Selverklærte "snille" gutter beklager seg ofte over den samme knipen. Dessverre har jeg ingen enkel løsning. Men jeg kan forsøke å belyse det:

Som de fleste har jeg forsøkt nettdating. I min første profil forsøkte jeg å være bunn ærlig og skrev bl. a. noe slikt som at jeg så etter en selvstendig og oppegående dame. Og jeg fikk nøyaktig det jeg hadde søkt etter. Selvstendige og oppegående var de. Men også dørgende kjedelige. Noen av svarene var nærmest stillingsannonser med full cv og planer for fremtiden. Det var såvidt jeg ikke spurte etter referanser fra eksene deres.

Så disse damene hadde fått seg god jobb, bil og bolig, Neste skritt var mann, barn og hytte. Intet galt i det. Men jeg fant svært lite om hvorfor jeg skulle passe sammen med dem. Jeg har det greit som singel og har ikke tenkt til å oppgi sivilstatusen bare for å dele hus med en dame som lever et separat liv. Slike fornuftsekteskap har jeg sett nok av. Det passer ikke for meg.

Da vil jeg heller ha en dame som ikke er fullt så oppegående, men som blir med meg på det jeg ønsker å gjøre. Eventuelt kan jeg godta en Celina som tar meg med på det hun ønsker å gjøre. Det gjør ikke meg noe å være en rekvisitt i hennes liv hvis det er interessant i seg selv.

Men det beste er naturligvis en kombinasjon.

[Gjest Gjest]

Min aller kjæreste glamourgirl,

Ja, jeg innser problemet med å fremheve tradisjonelt kvinnelige verdier uten samtidig å skyte seg selv i foten. I hvert fall er det vanskelig på nett. Det er imidlertid ikke et kjønnsavhengig problem. Selverklærte "snille" gutter beklager seg ofte over den samme knipen. Dessverre har jeg ingen enkel løsning. Men jeg kan forsøke å belyse det:

Som de fleste har jeg forsøkt nettdating. I min første profil forsøkte jeg å være bunn ærlig og skrev bl. a. noe slikt som at jeg så etter en selvstendig og oppegående dame. Og jeg fikk nøyaktig det jeg hadde søkt etter. Selvstendige og oppegående var de. Men også dørgende kjedelige. Noen av svarene var nærmest stillingsannonser med full cv og planer for fremtiden. Det var såvidt jeg ikke spurte etter referanser fra eksene deres.

Så disse damene hadde fått seg god jobb, bil og bolig, Neste skritt var mann, barn og hytte. Intet galt i det. Men jeg fant svært lite om hvorfor jeg skulle passe sammen med dem. Jeg har det greit som singel og har ikke tenkt til å oppgi sivilstatusen bare for å dele hus med en dame som lever et separat liv. Slike fornuftsekteskap har jeg sett nok av. Det passer ikke for meg.

Da vil jeg heller ha en dame som ikke er fullt så oppegående, men som blir med meg på det jeg ønsker å gjøre. Eventuelt kan jeg godta en Celina som tar meg med på det hun ønsker å gjøre. Det gjør ikke meg noe å være en rekvisitt i hennes liv hvis det er interessant i seg selv.

Men det beste er naturligvis en kombinasjon.

Dette skjønte jeg ikke. Du mente de oppegående og selvstendige kvinnene skulle skrive noe om hva DU kunne tilføre dem? Men du hadde ikke nevnt noe om DET i annonsen? Så disse damene så for seg en fremtid - som fortsatt selvstendige og oppegående....?

[Gjest Gus]

Du mente de oppegående og selvstendige kvinnene skulle skrive noe om hva DU kunne tilføre dem?

Nei, hva de kunne tilføre meg.

[Gjest Gjest]

Nei, hva de kunne tilføre meg.

Mener du personlig eller rent sånt "håndverksmessig"?

[Gjest Fjøsnisse42]

De frasene om at man er så vellykket, ressurssterk osv er ofte et skall av usikkerhet blandet med selvopptatthet.

"Drømmedama" er ydmyk, genuint vennlig og viser hva hun har å tilby som menneske.

[Gjest Gjest]

De frasene om at man er så vellykket, ressurssterk osv er ofte et skall av usikkerhet blandet med selvopptatthet.

"Drømmedama" er ydmyk, genuint vennlig og viser hva hun har å tilby som menneske.

Mener du at vellykkethet har med det å være "oppegående og selvstendig"?

Kan man ikke være ydmyk om man er "oppegående og selvstendig"?

Hvem er det som omtaler seg selv som "ydmyk"?? Om man ikke søker jobb som hushjelp da.

[Gjest glamourgirl]

Nei, hva de kunne tilføre meg.

Og du skal ikke tilføre dem noe? Skjerpings, Gusse!

Det er jo nettopp dette som blir det "vanskelige" med å forklare og beskrive skriftlig, fordi man raskt blir misforstått, stemplet som selvgod, skrytende, lite ydmyk, en som krysser av på lista etter ting som ønskes osv osv osv.

Jeg vet med hånda på hjertet at jeg har mye å tilføre mange, ikke bare menn, men så snart det skrives, så høres det skrytende ut, på samme måte som jeg vet jeg har svake sider og er ydmyk på det, så blir det skriftlig det motsatte av det som blir sagt.

Jeg ønsker et forhold hvor man kan utfylle hverandre, på alle plan. Det ser man lettere live, enn skriftlig, om stemmer...

[Gjest Stjernedryss]

Problemet er jo at man må lære å vinkle beskrivelsen av seg selv på en bedre måte.

For det første: Beskriver du deg selv som oppegående, virker det samtidig som du hever deg litt over de fleste. Du er ikke spesiell bare fordi du er oppegående og selvstendig!

Fortell heller hva du liker å gjøre, hva som gjør deg glad og hvordan du ønsker å leve livet.

En gutt dumper aldri en jente fordi hun er for pen, har for bra jobb, tjener for mye penger, eller er for oppegående

[Gjest glamourgirl]

Tull og tøys, man må da få være ærlig uten at det betyr at man er hevet over andre?

Å være smart er selvsagt relativt, men et ganske greit beviselig faktum, å være pen derimot er ikke det.

Jeg for eksempel, syns pen er kjedelig.

[Gjest tam]

Så, til saken. Jeg har høyere utdannelse, jeg tjener godt i jobben min, jeg har en ressurssterk familie i ryggen og et godt nettverk. Lever en del gutter fremdeles i den tiden der de skal være forsørgere?

Lever en del kvinner fremdeles i den tiden hvor de trenger en mann/ressurssterk familie i ryggen for at de skal klare seg selv?

Som svar til spørsmålet ditt: Ja, det det sikkert menn som fortsatt lever i den tiden, men det finnes også de av oss som ikke gjør det. Men vi fortrekker da også kvinner som fint klarer å fremstå som sterke uten at familie og venner backer dem opp.

[Gjest Gjest]

Men vi fortrekker da også kvinner som fint klarer å fremstå som sterke uten at familie og venner backer dem opp.

Jasså, sier du det - og du uttaler deg på vegne av "alle". Jeg har ALDRI opplevd at det har hatt noen betydning. Snarere tvertimot!!!

[Gjest Gjest]

Og du skal ikke tilføre dem noe? Skjerpings, Gusse!

Det er jo nettopp dette som blir det "vanskelige" med å forklare og beskrive skriftlig, fordi man raskt blir misforstått, stemplet som selvgod, skrytende, lite ydmyk, en som krysser av på lista etter ting som ønskes osv osv osv.

Jeg vet med hånda på hjertet at jeg har mye å tilføre mange, ikke bare menn, men så snart det skrives, så høres det skrytende ut, på samme måte som jeg vet jeg har svake sider og er ydmyk på det, så blir det skriftlig det motsatte av det som blir sagt.

Jeg ønsker et forhold hvor man kan utfylle hverandre, på alle plan. Det ser man lettere live, enn skriftlig, om stemmer...

Nordlendinger bør lære seg kunsten å ikke si alt. Ikke forklar alt og fortell alt. Det blir overkill. Det er misforstått åpenhet og typisk norsk. Man må ikke vrenge sjelen sin og fortelle alt om hva man mener hele tiden.

[Gjest Gjest]

Som de fleste har jeg forsøkt nettdating. I min første profil forsøkte jeg å være bunn ærlig og skrev bl. a. noe slikt som at jeg så etter en selvstendig og oppegående dame. Og jeg fikk nøyaktig det jeg hadde søkt etter. Selvstendige og oppegående var de. Men også dørgende kjedelige. Noen av svarene var nærmest stillingsannonser med full cv og planer for fremtiden. Det var såvidt jeg ikke spurte etter referanser fra eksene deres.

Så disse damene hadde fått seg god jobb, bil og bolig, Neste skritt var mann, barn og hytte. Intet galt i det. Men jeg fant svært lite om hvorfor jeg skulle passe sammen med dem. Jeg har det greit som singel og har ikke tenkt til å oppgi sivilstatusen bare for å dele hus med en dame som lever et separat liv. Slike fornuftsekteskap har jeg sett nok av. Det passer ikke for meg.

Da vil jeg heller ha en dame som ikke er fullt så oppegående, men som blir med meg på det jeg ønsker å gjøre. Eventuelt kan jeg godta en Celina som tar meg med på det hun ønsker å gjøre. Det gjør ikke meg noe å være en rekvisitt i hennes liv hvis det er interessant i seg selv.

Men det beste er naturligvis en kombinasjon.

Ja, men hva kunne du tenke deg å gjøre sammen med kjæresten din da, det blir vel feil å gjøre for mye sammen slik at forholdet blir mer vennskap og spenningen og mystikken forsvinner når man gjør så mye sammen?

[Gjest Stjernedryss]

Glamourgirl:

Jeg har fortsatt tilgode å se et innlegg skrevet av deg som ikke oser av selvgodhet. Det er ikke noe negativt i å ha god selvtillit, men du bør prøve å lære deg å være litt mindre arrogant, og litt mere ydmyk.

[Gjest glamourgirl]

Glamourgirl:

Jeg har fortsatt tilgode å se et innlegg skrevet av deg som ikke oser av selvgodhet. Det er ikke noe negativt i å ha god selvtillit, men du bør prøve å lære deg å være litt mindre arrogant, og litt mere ydmyk.

Jaha. Takk for tipset.

[Gjest Stjernedryss]

Jaha. Takk for tipset.

Ingen årsak

[Gjest Erik]

Bare for å si det med en gang, dette er ikke ment som et slags "skryte-innlegg" eller noe sånn... Det er bare tanker jeg har gjort meg opp gjennom årene.

Så, til saken. Jeg har høyere utdannelse, jeg tjener godt i jobben min, jeg har en ressurssterk familie i ryggen og et godt nettverk. Lever en del gutter fremdeles i den tiden der de skal være forsørgere? Jeg har nettopp blitt singel etter et langvarig forhold. Jeg vet eksen min hadde litt problemer med en del av disse tingene. Kanskje det var hans ønske om at ha skulle forsørge meg eller noe, vet ikke helt...

Men jeg er en selvstendig jente med meninger.

Har dere andre tanker/erfaringer rundt dette?

Hvordan ser en gutt på det å bli sammen med en jente med høyere utdannelse og lønn enn han selv??

En selvstendig jente med meninger er akkurat det jeg leter etter, men det er en hel del missforståelser ute og går. Først og fremst har jeg ingen interesse av å forsørge en evt. dame. Jeg ønsker å være sammen med et individ, som behandler meg som en indivduell person og ikke en del av henne. Mange damer (menn og, men det er egentlig uinteressant her og nå)) vet ikke hva respekt er, dem vet ikke hva det vil si og oppføre seg. Og dette gjelder spesiellt blandt folk med høyere utdannelse. Jeg vet mange av dere rister på hue og sier jeg tar feil, men det faktum at det er ganske mange ufyselige og uspiselige individe som gjør at man vegrer seg for å være intim med en dame som har en høyere sosial status en deg evt. en lik en (dere damer går da også veldig sjelden ned på stigen hvilket også er et tegn på manglende respekt for andre mennekser likeså som det er manglende respekt av menn og ikke gå opp på stigen). Men så det er sagt, slik føler jeg det ikke innerst inne, jeg bare vet at denne usikkerheten ligger der.

En jobb som krever mye av deg, gjør også noe med deg som person, og innenfor en del yrker kan man fort opparbeide seg en sosial intelligens som ikke korresponderer med det virkelige liv. Man blir en av eliten på et vis, og ser fort ned på mennesker med andre verdier og ønsker enn en selv(dette vet jeg, for en av mine gode venniner viser nå en side av seg, jeg aldri trodde ville komme frem, og i min jobb omgås jeg mange folk på en "intim" måte som har høyere status enn meg selv) Frykten for at du er avstumpet og følesleløs pga jobben din, kan kansje skremme bort noen, uansett om det stemmer eller ikke.

Egentlig er det kun positivt at en jente har høyere lønn enn meg, fordi min er ikke allverdens for øyeblikket. Ihvertfall hvis det var et ønske om å stifte familie raskt, ville det nærmest vært et krav at hun tjente mer enn meg(men slik tenker man ikke i kjærlighet jenter).

Men dog selv om jeg ikke tenker at jeg må være forsørgern, så har du nok rett i at mange gutter tenker slik, fordi dette er en del av våre primitive instinkter, og noen gutter er nok litt mer primitive enn andre, men de ligner nok ikke mer på apekatter, det er i hjernen primitiviteten tar hold, i holdningene.

Dere har også primitive drifter, som vi egentlig ikke er tjent med lenger. Sex er en av disse, og den er vi jo helt klart tjent med innenfor rimelighetens grenser, men en annen primitiv egenskap er nettopp det å ville ha en dame man kan forsørge, la gamle rollemønstre styre livet ditt. For damer går det vel litt på det at mange ønsker å bli forsørget eller å ha sikkerheten om at man alltid klarer seg bra (hvilket egentlig er jævlig feigt, for livet skal ikke bare være enkelt) dvs få status. Jenter som faktisk er fornøyd, ser jeg ikke for mange av, men det er nok fordi dem ikke har møtt meg :-)...

Jeg er i det stille, kraftig provosert over kjønnsroller generelt. Ettersom jeg synes det er noe forbanna tull, og har ingenting med den virkeligheten vi lever i. Om kona mekker bil, og jeg lager mat, så er det vel for faen revnende likelgyldig, hvis det er dette som interesserer oss. At jeg synes det er morsommere og lage mat enn å mekke bil gjør meg vel ikke akkurat til en homofil...

Og en annen ting som irriterer meg, er damer på byen. I altfor mange situasjoner, er det første spørsmålet, hva jobber du med? Eier eller Leier du?

Slike spørsmål gjør at jeg bare reiser meg og går, hvilket en del av mine kompiser også har gjort. For det værste jeg vet er en som bryr seg mer om hva jeg har og eier, enn hvem jeg er. Hva jeg jobber med reflekterer ikke hvilken person jeg er, det gjør det faktisk veldig sjelden, selv om man kan trekke noen konlusjoner fra oppsjekkingobjektet med tanke på jobb, men jeg liker virkelig ikke dette spørsmålet når det er det aller første- At man spør om det litt etterhvert, er helt uproblematisk, for da har man fått en følelse av personen. Spørsmålet eier eller leier du kvalifiserer nesten til en drink i fleisen, men kjønnene har bestemmt at det bare er jenter som får hive drinker i fleisen på gutta. Heldiggriser!

Flott, da fikk jeg sagt mitt. Sikkert mange som er uenige i en del, men det er ikke viktig, for jeg sier dere hvordan en mann men et stort ønske om ekte kjærlighet, opplever denne siden av livet. Det er vanskelig, for man tror ofte at man er bedre enn andre. Ettersom man husker godt de negative sidene man har opplevd ved folk, men ikke ser sine egne like godt. Man sitter igjen med en følesle av, hvorfor i all verden er jeg ikke elsket høyere enn han dritten som alltid er utro? Hva er feil med meg? Og jeg har lett i over 20 år nå, og finner fortsatt ingen feil, det er det nok bare andre som gjør...

Klem :-)

[Daria]

Jeg synes du høres lite feminin ut, som en bulldoser som braker avgårde i ekte Gro-stil med ski og kvikklunchen i ryggsekken. "Slike norske døtre det vil gamle Norge ha", liksom.

Jeg er heller selvstendig og singel bulldoser (ufeminin tror jeg neppe mange ville kalt meg, men jeg kan leve med det også) enn myk, feminin og avhengig av mannen i et forhold.

Problemet er jo at man må lære å vinkle beskrivelsen av seg selv på en bedre måte.

For det første: Beskriver du deg selv som oppegående, virker det samtidig som du hever deg litt over de fleste. Du er ikke spesiell bare fordi du er oppegående og selvstendig!

Så det å kalle seg selv oppegående, er å skryte? Da er det sannelig ikke mye man kan si om seg selv før man går for langt.