Om å være den eneste single i flokken og sånn...

[Bomullstrusa]

Ja, her sitter jeg da, 25 år og på vei ut av et mangeårig forhold. Jeg vil ikke bli singel. Jeg vil ikke lete etter noen ny. Jeg har én singel venninne, hun bor ikke i samme by som meg lengre. Jeg er dritlei av å høre om forlovelser, leilighetskjøp, huskjøp, bryllupsplaner, boller i ovnen og andre lykkelige nyheter. Hvor kynisk det enn måtte høres ut, så klarer jeg ikke å glede meg over andres gleder om dagen. En av venninnene mine eglet seg inntil meg forleden og gnidde inn hvor trasig det måtte være å være den eneste som ble singel..hva fxxx!!!? Hva var det godt for?? Mulig hun ikke mente det slik jeg oppfattet det, men jeg hadde mest lyst til å fike til henne.

Lei. Vil ha nye venner, som er single. Det blir nesten til at jeg unngår å være med flere av de jeg har, fordi det alltid ender med prat om de tingene jeg nevnte over her. Jeg unner dem alt godt, misforstå meg rett, men alt føles så jævli møkk nå. Aaaah.. Alle rundt meg flytter etter hvert inn i eneboliger og store leiligheter, og så skal jeg inn i en bedriten hybel igjen...Why.. Negativ nå, merker jeg, og sikkert du som leser..

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men det er ikke så mange rundt meg jeg har lyst til å dele tankene mine med nå, så da håper jeg det hjelper å få det skrevet ned.

[Nigo-san]

Noen av scenene i Bridget Jones er absolutt fabelaktige, blant annet de med middagsselskapene med de ekstremt tosomme parene som sender Bridget blikk blytunge av sympati... Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å være den eneste single når alle andre har funnet Lykken og er overbevist om at de har det Rette Svaret på hvordan til værelsen "skal" arte seg.

Jeg er heldig slik. Min nærmeste vennegjeng består at to disktinkte grupper: de som etablerte seg relativt tidlig, og de som ikke har begynt å tenke tanken før nå. Og når de sistnevnte begynner å finne seg partnere og omtale seg selv som "vi" og "oss", så begynner de førstnevnte å flytte fra hverandre, være utro og skille seg.

Ergo har jeg alltid noen å være singel sammen med, hvis det skulle skje. Smart, hva? (men det er jo bare flaksen, det skal innrømmes)

Du får pønske ut noen gode svar i tilfelle det kommer noen over gjennomsnittet dumme spørsmål eller uttalelser. Hold ut!

[Bomullstrusa]

Takk for klemmen, Niqo-san. Det er faktisk også noe jeg kunne trengt mer av om dagen! Om enn bare virtuelt

Situasjonen din høres ganske smart ut ja. Setter meg og venter på at et av parene bryter med hverandre jeg.. Det hadde vært fint det.. Neida

[Gjest Gus]

I enhver venneflokk bør det være en som er så ...uhmm.. enestående, at h*n alltid er singel. Da har resten av flokken alltid en å falle tilbake på når forholdene ryker.

[Bomullstrusa]

Hmmmm.. -godt sagt, men jeg vil ikke være den!!!!

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Hmmmm.. -godt sagt, men jeg vil ikke være den!!!!

Hei!!

Må bare svare deg, for kjenner meg såå godt igjen!!

Jeg er 26 år, og det skranter skikkelig med meg og kjæresten...har vel vært 95% sikker på å gjøre det slutt det siste halvåret..

Men problemet er, at ALLE mine venner er i forhold! Mange har giftet seg og fått barn, og mange har kjøpt seg fiine hus og store leiligheter, stasjonsvogn og har mange planer for fremtiden. Jeg leier leilighet, og har ikke planer lenger frem enn til neste uke.

Føler jeg kommer til å kjeeeede meg sånn hvis jeg blir singel, orker ikke å være sammen med par da!

Ja............det var et lite hjertesukk.

Ønsker deg ei god helg!! ps.hvilken by bor du i?

[Gjest Gjest]

Slutt og syt. Prøv først å være singel 34 og 3-barnsmor på heltid.

Hallo, du er bare 25! Det er mange, mange, mange single 25-åringer!!

[Gjest andungen]

Vet veldig godt hvordan dere har det! Nærmer meg 30, og har vært singel i mange år. Flere og flere venninner har etablert seg med mann, barn og stasjonsvogn, men her har det liksom ikke skjedd stort. Jeg har aldri vært den store partyløven, men synes det er koselig med en kafetur, kinotur, jentekveld etc. Blir sjeldnere og sjeldnere... Heldigvis har jeg veldig snille og forståelsesfulle venninner, som blir med hit og dit av og til, men uansett, det er JEG som er den single. Og det er begrenset hvor moro det er å bare henge rundt med par. Eller å stadig oppleve å ikke bli invitert fordi de for det meste omgås andre par. Har til og med fått kommentarer som: "Tenk så gøy det blir når du får deg type, da skal vi finne på masse moro!"... Jaha? Er jeg SÅ kjip? Trenger jeg et mannfolk for å bli interessant? Hvorfor kan vi ikke finne på masse moro nå? Snåle greier...

Skal heldigvis mer til for å vippe meg av pinnen, men det stikker litt innimellom. Vet at det ikke er vondt ment, men allikevel...

Uansett, er det noe jeg skal ta med meg fra denne perioden, så er det alt jeg har lært. Hvordan jeg skal forsøke å ta vare på venner/venninner, også de som er/blir single. Hvordan jeg ønsker å ha det i et forhold (jepp, kan lære ganske mye av å studere andre!), og ikke minst en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg ønsker.

Jaja, er jo ikke så galt at det ikke er godt for noe :gjeiper:

Og jeg har det jo egentlig veldig bra! Bare en liten ensomhetsfølelse innimellom...

[Gjest bison]

Hei!!

Må bare svare deg, for kjenner meg såå godt igjen!!

Jeg er 26 år, og det skranter skikkelig med meg og kjæresten...har vel vært 95% sikker på å gjøre det slutt det siste halvåret..

Men problemet er, at ALLE mine venner er i forhold! Mange har giftet seg og fått barn, og mange har kjøpt seg fiine hus og store leiligheter, stasjonsvogn og har mange planer for fremtiden. Jeg leier leilighet, og har ikke planer lenger frem enn til neste uke.

Føler jeg kommer til å kjeeeede meg sånn hvis jeg blir singel, orker ikke å være sammen med par da!

Ja............det var et lite hjertesukk.

Ønsker deg ei god helg!! ps.hvilken by bor du i?

Jeg hadde det likedan,bare at jeg valgte å gå fra samboeren min,og tro mg du blir det du gjør deg selv til! Jeg kom meg ut å fikk kontakt med gamle venner(som og er single) og ble kjent med nye Jeg omgåes også mine gifte venner med barn og statsjonsvogn uten problem. Kom dere ut å skaff dere noen nye single venner da,det er en haug av dem på vår alder :D Du kan ikke bli i forholdet ditt kun pga at alle andre har mann/barn

[Bomullstrusa]

Hei!!

Må bare svare deg, for kjenner meg såå godt igjen!!

Jeg er 26 år, og det skranter skikkelig med meg og kjæresten...har vel vært 95% sikker på å gjøre det slutt det siste halvåret..

Men problemet er, at ALLE mine venner er i forhold! Mange har giftet seg og fått barn, og mange har kjøpt seg fiine hus og store leiligheter, stasjonsvogn og har mange planer for fremtiden. Jeg leier leilighet, og har ikke planer lenger frem enn til neste uke.

Føler jeg kommer til å kjeeeede meg sånn hvis jeg blir singel, orker ikke å være sammen med par da!

Ja............det var et lite hjertesukk.

Ønsker deg ei god helg!! ps.hvilken by bor du i?

Godt å høre fra andre i samme båt God helg til deg også! Bor i Trondheim. Du da?

Slutt og syt. Prøv først å være singel 34 og 3-barnsmor på heltid.

Hallo, du er bare 25! Det er mange, mange, mange single 25-åringer!!

Jeg ser den, og at det muligens er noe verre.. Vet jeg "bare" er 25, og jeg sa jo innledningsvis at det hadde vært fint med nye venner

Endret 29. august 2008 av Smulan

[Bomullstrusa]

"Tenk så gøy det blir når du får deg type, da skal vi finne på masse moro!"...

Uhørt!! Ja, det er sånne meldinger som er så irriterende å få servert! Alle har plutselig blitt så voksne. -Liksom.. Og så arrangerer de parmiddager og parferier og parkvelder og parditt og pardatt til langt frem i tid.. What about us loners..?

Endret 29. august 2008 av Smulan

[Rexina]

Uhørt!! Ja, det er sånne meldinger som er så irriterende å få servert! Alle har plutselig blitt så voksne. -Liksom.. Og så arrangerer de parmiddager og parferier og parkvelder og parditt og pardatt til langt frem i tid.. What about us loners..?

Så enig så enig, og føler så utrolig med deg! Er kanskje "slem" som svarer i denne tråden når jeg er 20, men det er sånn i gjengen jeg er i også. Har vært singel i over 3 år, og venninnene mine har hatt forhold i 3-4 år og har alle kjøpt seg leiligeter eller hus og hun ene er gravid osv osv. Det verste er egentlig ikke at de er så "voksne" når jeg føler meg som et lite barn, men at de ALLTID må være sammen som PAR. HVORFOR??? Får ofte høre den setningen som en over har nevnt: "Hadde du bare hatt type, så kunne vi funnet på mye moro!" Det er så feil!!!!!

Heldigvis har jeg funnet meg noen single folk utenfor vennekretsen da, og det hjelper litt, men føler at det er parene vs de single. Enten kan jeg være med parene og høre på hvor koselig det blir med barn og hus og bleieskift (liker ikke engang barn) eller så kan jeg feste og dra på byen med mine single venninner og homsevenner. Men jeg kan liksom aldri dra på jentekvelder, eller kafè eller noe, for de som er single er for opptatt med å finne seg kjærester eller flørte! Arg, for en situasjon!

Måtte bare få det ut. Bra tråd forresten:)

[Gjest StockDama]

Hvordan mennesker er det dere kjenner?

"Hadde du bare hatt type kunne vi funnet på mye moro?" ..?

Gir ikke mening, tullemennesker.

Her mingles folk som par og ikke par, har ingen verdens ting å si. Er folk hyggelig å være rundt, er de da svarten meg hyggelig å være rundt singel eller ei.

Men merket samme oppførselen fra en venninne jeg hadde/har. Når jeg var singel var jeg mer eller mindre utelukket. For hun holdt på med sine par venner og gjorde par ting. Greit nok det, det fikk meg nok til å innse at henne trenger jeg ikke engasjere meg mer i.

Så fikk jeg meg kjæreste/samboer, nå skal vi plutslig være med på middag og dill og vi bare må komme på besøk...takker lett nei til det. Hvor kynisk det nå enn er =p

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Godt å høre fra andre i samme båt God helg til deg også! Bor i Trondheim. Du da?

Jeg ser den, og at det muligens er noe verre.. Vet jeg "bare" er 25, og jeg sa jo innledningsvis at det hadde vært fint med nye venner

Jeg bor i Ålesund.... men i Trondheim er det vel masse kjekke folk å bli kjent med, ?! Stor by å greier...? Kanskje lettere sagt enn gjort...I know :-/ Føler liksom folk flest har nok venner allerede...

Nei man kan ha det mye morro som singel, bare ikke så gøy å nærme seg 30 og føle at man ligger skikkelig laaaaangt etter tidsskjema!. Og det ser veldig koslig ut å være en liten småbarnsfamilie med hus og hage...

Dessuten, har kjempelyst til å kjøpe meg leilighet, men det går jo nesten ikke an med bare 1 inntekt?? Det må iallefall være en knøttliten myggleilighet.

Hmmmmmmmm....Hva gjør dere andre single??

Klemmmmz )

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hei,

Må bare si meg så enig i dette:)

har selv "akkurat" gått ut av et langvarig forhold. og akkurat nå er jeg den ENESTE i venninde gjengen som faktisk er singel. Selv de vennindene som "alltid" har vært single og fjast rundt har nå plutselig funnet drømmetypen. Mens jeg virrer rundt helt alene i en verden som jeg ikke kan reglene til Har hadt typen siden jeg var 15 år og fram til nå 21. Så Jeg aner ikke hva jeg har begitt meg ut på Men jeg overlever, dessuten er det bedre å jakte alene Men jeg forstår godt hva du mener, har selv de siviliserte i gjengen med hus,bil og barn, men de er flinke til å være sosiale selv med upardannene meg

dessuten har jeg endel single venner, som ikke er av de nærmeste venner, men av de som det er mulig å finne på noe med enkelte ganger, men dette er for det meste gutter Alt er så mye enklere med guttekompiser, de kan skremme bort gutter som du overhode ikke finnes intresert i, de prøver ikke stjele fyren du prøver deg på og det beste er vel at de har alltid mange andre guttevenner

Herlig tråd, greit å få ut litt

[yoga]

Hei folkens

Kjenner meg óg igjen i mye av det som er skrevet her. Er snart 26 år, og føler innimellom at jeg er den eneste single på min alder rundt her. Det hender det er noen andre og, men jeg synes nesten de får seg ny kjæreste med en gang det er blitt slutt med den forrige. Hmmpff..

Jeg begynner nesten å tro at det er meg det er noe alvorlig galt med.

Så godt å lese her inne at jeg ikke er den eneste

Gudskjelov har jeg noen herlige venner, som inviterer meg med både hit og dit, hvis det passer seg slik, selv om det er med dem som par eller flere par. Selvom jeg føler meg litt som et 5. hjul på vogna, er nok det bedre enn ikke å bli inkludert i det hele tatt!!

[DaYdReAm]

TS: jeg er 25 og singel. det er høst, og regnet høljer ned utenfor. blæh. jeg har ikke vært i et langvarig forhold, sist jeg hadde type var for snart 5 år siden. det forholdet varte i 3 uker....

jeg er lei av å være singel!!!!!!!!!!!! jeg har kun en singel veninne, og takk gud for at jeg har henne. resten av veninnene mine har samboere, og har tydligvis ikke et sosialt behov lengre. jeg hater forhold hvor "de to murer seg inne, finner frem rullekaken og stiller inn p2 på radioen".

seff blir det mindre tid til venner når en får type/dame,for den andre personen blir din bestevenn, og det er kansje nok å bare slappe av på sofaen etter jobb.

MEN jeg for min del MÅ ha et liv uten om. jeg må være sosial med vennene mine selv om det kommer til å bli litt mindre enn før. en må da rekke å savne hverandre litt.

TS: bare slapp av, prøv å nyt singellivet, og bare det at du har kun deg selv å tenke på prøv å finn en måte og oppsøke andre single mennesker på, en ny type får du nok tidsnok vettu:) hybellivet er ikke så ille;) nå vet jeg ikke om du er klar for mann og barn, rekkehus og stasjonsvogn, men uansett må du bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen!

hanne: bedre å være alene enn i dårlig selskap, som moren til en veninne alltid sier. jeg ville nok heller vært singel og prøvd å gjort det beste utav situasjonen, enn å klamret meg til et forhold som har skrantet såpass mye som du forklarer:(

[¤Tigerlily¤]

Nå trives jeg godt som singel, men jeg merker jo også mye av dette du skriver på mine venner.

De fleste har enten kjæreste, er samboer og forlovet, gift eller har barn eller planlegger barn.

Og jeg da, jeg er jo singel og planlegger ingen av delene, så deres verden er litt ulik min for tiden

[Billebill]

Slutt og syt. Prøv først å være singel 34 og 3-barnsmor på heltid.

Hallo, du er bare 25! Det er mange, mange, mange single 25-åringer!!

Kjære gjest. Jeg skjønner at du er bitter. Men at du er i en sitausjon du mener er verre enn Smulan sin her, betyr ikke at Smulan da må ha det bra.

Det dør barn av sult i Afrika hver dag, men jeg klarer å ha sympati for venninner med langt mindre problemer fordet.

Smulan kommer til å klare seg finfint, det er jeg sikker på, men akkurat nå syntes jeg hun skal få lov til å syte litt, jeg.

[Perhaps]

Min nærmeste vennegjeng består at to disktinkte grupper: de som etablerte seg relativt tidlig, og de som ikke har begynt å tenke tanken før nå. Og når de sistnevnte begynner å finne seg partnere og omtale seg selv som "vi" og "oss", så begynner de førstnevnte å flytte fra hverandre, være utro og skille seg.

Slik er det. Atter andre av oss tenker at det ikke haster selv om vi er 35 og at kanskje alderen 60 er en passende alder å gifte seg i. Før man blir 60 er det så mye innen jobb som er morsomt, og hvordan få tid til alt? Da må man noen ganger velge.