Til dere menn: desperat eller full av selvtillit?

[Sidsel]

Som en mann som er litt sjenert og håpløs til å plukke opp signaler fra jenter, så tenker jeg mer på at jeg skulle ønske jeg kunne greie å si noe som helst når en jente kommer bort til meg...

Tidlig i sommer begynte jeg i ny jobb, og starta å ta t-banen dit. I begynnelsen tenkte jeg bare jobb, og la ikke merke til folk rundt meg på vei til fra/jobb.

Men det er en jente som av og til tar t-banen fra samme sted som meg.

Hun greier jeg bare ikke å la være å legge merke til. Hun greier alltid å fange blikket mitt. Har hatt lyst til å si hei til henne, men hver gang jeg kommer i nærheten av henne så mister jeg pusten, og høyere hjernefunksjoner.

Har sett hun har sendt blikk i retning av meg, og lagt merke til at hun ofte ender opp i nærheten av meg, men har tenkt det bare var tilfeldigheter.

Her om dagen havnet vi atter en gang tilfeldigvis i samme t-banevogn, hun satte

seg ned på en plass fremfor meg på motsatt side, med ryggen mot meg.

Helt uventet så snudde hun seg rundt og såg rett imot meg..

Jeg hadde lyst å smile, men jeg hadde ikke lenger kontroll over ansiktet, jeg satt der bare helt stiv som et lite skremt dyr. Jeg prøve å se bak meg for å se om det var noen

andre/annet hun såg på. Men hun snudde seg to ganger til og såg rett på meg.

Og jeg greide ikke å gi noen respons. Så gikk vi av ved samme stoppested,

uten å ha vekslet et ord, og jeg gikk bare automatisk i retning hjemover siden

hjernen var slått ut av følelser.

Har ikke sett henne etter dette.

Oj, nå må jeg nesten le, dette er jo helt likt noe som skjedde meg i slutten av juli, bare at jeg var jenta i historien. Jeg flyttet kort tid etterpå, og derfor tok jeg aldri samme bane igjen. Men siden du sier det skjedde "her om dagen", så er det nok ikke samme historie.

Jeg merket jo at denne mannen la merke til meg, og jeg tenkte "er det noen jeg kjenner?" Så jeg snudde meg mot ham, flere ganger, å forsøkte å studere ham nøye (jeg er forferdelig dårlig på ansikter) "Det ligner da veldig på Anders. Men han er vel ikke her så tidlig på morgenen?".

Jeg så ham på samme banen flere ganger, og han så liksom gjenkjennende på meg (men hilste ikke - og så liksom bort etter et sekund eller to når jeg så på ham), og jeg var veldig redd for at jeg var veldig uhøflig og ikke hilse på noen kjente, men jeg kunne jo absolutt ikke kjenne ham igjen fra noe sted!

Grunnen til at jeg stort sett havnet i nærheten av ham er at jeg stort sett går på samme vogn, og det gjorde tydeligvis han og.

Nå tenker jeg jo at - oj, kanskje han sjekket meg ut!?!?! I så fall burde jeg jo absolutt ha gått bort og pratet med ham, han så jo veldig sjarmerende ut!

Hva tror du Merksnodig? Hadde du turt å svare noe om jeg hadde gått bort og sagt "hei, hva er det du hører på?" (han hadde headset)

Og for å holde meg til temaet i tråden; hva med ei jente som starter en samtale på banen? Oppfattes det som desperat, påtrengende eller hyggelig?

[ty_pennington]

Tror det kunne vært veldig hyggelig om en jente hadde startet en samtale på buss/bane. Jeg har kommet i snakk med folk på bussen og slikt før, men da er det alltid en gammel mann eller noe...

Dersom en jente hadde snakket med meg på bussen, og virket interessert, kunne det godt tenkes at jeg hadde tort å gjøre noe med det

[merksnodig]

Oj, nå må jeg nesten le, dette er jo helt likt noe som skjedde meg i slutten av juli, bare at jeg var jenta i historien. Jeg flyttet kort tid etterpå, og derfor tok jeg aldri samme bane igjen. Men siden du sier det skjedde "her om dagen", så er det nok ikke samme historie.

Jeg merket jo at denne mannen la merke til meg, og jeg tenkte "er det noen jeg kjenner?" Så jeg snudde meg mot ham, flere ganger, å forsøkte å studere ham nøye (jeg er forferdelig dårlig på ansikter) "Det ligner da veldig på Anders. Men han er vel ikke her så tidlig på morgenen?".

Jeg så ham på samme banen flere ganger, og han så liksom gjenkjennende på meg (men hilste ikke - og så liksom bort etter et sekund eller to når jeg så på ham), og jeg var veldig redd for at jeg var veldig uhøflig og ikke hilse på noen kjente, men jeg kunne jo absolutt ikke kjenne ham igjen fra noe sted!

Grunnen til at jeg stort sett havnet i nærheten av ham er at jeg stort sett går på samme vogn, og det gjorde tydeligvis han og.

Nå tenker jeg jo at - oj, kanskje han sjekket meg ut!?!?! I så fall burde jeg jo absolutt ha gått bort og pratet med ham, han så jo veldig sjarmerende ut!

Hva tror du Merksnodig? Hadde du turt å svare noe om jeg hadde gått bort og sagt "hei, hva er det du hører på?" (han hadde headset)

Og for å holde meg til temaet i tråden; hva med ei jente som starter en samtale på banen? Oppfattes det som desperat, påtrengende eller hyggelig?

Sikkert ikke samme historie, men kanskje samme situasjon. Det skjedde meg i midten av august, og det hendte på vei fra jobb. Jenta var liten og blond, vi brukte å bytte bane på majorstuen. Har fortsatt ikke sett henne, antatt at hun har flyttet.

Om du hadde vært henne, og hadde tatt kontakt, så hadde bare synest det var hyggelig.

Jeg hørte også på musikk når det skjedde, hadde sikkert svart at; jeg har slått av musikken, og hører på hjertet mitt som plutselig har begynt å slå så mye fortere.

[Sidsel]

Sikkert ikke samme historie, men kanskje samme situasjon. Det skjedde meg i midten av august, og det hendte på vei fra jobb. Jenta var liten og blond, vi brukte å bytte bane på majorstuen. Har fortsatt ikke sett henne, antatt at hun har flyttet.

Om du hadde vært henne, og hadde tatt kontakt, så hadde bare synest det var hyggelig.

Jeg hørte også på musikk når det skjedde, hadde sikkert svart at; jeg har slått av musikken, og hører på hjertet mitt som plutselig har begynt å slå så mye fortere.

På vei hjem fra jobb ja, da var det ikke meg! Med mindre du jobber nattskift og reiser hjemover om morgenen :gjeiper:

Uansett: om du møter henne igjen så må du jo i det minste tørre å smile til henne! Det var det merkelige med han jeg traff på, han foretrakk jo ikke en mine, jeg syntes det var veldig rart. Hadde han smilt til meg hadde jeg helt sikkert gått bort og sagt noe!

Men kanskje jeg skulle prøve å ta den samme banen igjen og se om jeg treffer på han som jeg vekslet blikk med, det er ikke så lang omvei.