Ytringsfrihetens fremste forsvarer krever sensur

[Gjest Gjest]

... da han selv ble utsatt for ytringsfrihet.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/28/545010.html

I sommer ble det kjent at den anerkjente forfatteren Salman Rushdie (61) forsøkte å stoppe en bok ført i pennen av den tidligere politimannen Ron Evans.

Det mest kvalmende med vårt samfunn i dag er dobbeltmoralen.

[Gjest Timmelim]

Vel med tanke på at boken var krydret med usannheter så er det vel ikke så rart at han krevde den stoppet...

Evans måtte jo faktisk be om unnskyldning i åpen rett for å ha løyet om Rushdie.

[mysan]

... da han selv ble utsatt for ytringsfrihet.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/28/545010.html

Det mest kvalmende med vårt samfunn i dag er dobbeltmoralen.

Unnskyld, leste du artikkelen?

På tirsdag var Salman Rushdie tilstede i Høyesterett i London, der eks-politimannen - via sin rådgivende advokat - ba om unnskyldning for i alt 11 usannheter i den ferske boka. Dette melder den britiske avisa The Independents nettutgave.

Ytringsfrihet er ikke det samme som lov til å juge.

[Gjest Gjest]

Vel med tanke på at boken var krydret med usannheter så er det vel ikke så rart at han krevde den stoppet...

Evans måtte jo faktisk be om unnskyldning i åpen rett for å ha løyet om Rushdie.

At det var usannheter har vi jo bare Rushdies ord for? At han tvang en politimann til å tilstå løgner i retten beviser ingenting, det kan hende Evans ikke greide å bevise alt og derfor tok letteste vei ut? Tipper det her også ble lagt grundig press på forlaget og enhver som har hatt befatning med saken.

Men det er ikke poenget her. Rushdie har stått frem som en forkjemper for ytringsfrihet og anbefaler sterke metoder mot de grupperinger som han oppfatter seg truet av. Burde ikke han tillate ytringsfrihet mot egen person, og når han ikke gjør det, miste noe av fordums glans?

[Gjest Gjest]

Ytringsfrihet er ikke det samme som lov til å juge.

Jo, mysan. Ytrtingsfrihet er også retten til å juge. Hvis ikke hadde alle medier vært stengt i morgen.

[mysan]

Det har vel hendt mer enn en gang at medier har måttet gå ut med dementi pga usannheter. De har ikke lov til det, men det krever at noen sier ifra når det skjer, for at det skal rettes opp i.

[Gjest Gjest]

Det har vel hendt mer enn en gang at medier har måttet gå ut med dementi pga usannheter. De har ikke lov til det, men det krever at noen sier ifra når det skjer, for at det skal rettes opp i.

Link til lovteksten som sier at mediene ikke har lov til å juge?

[Gjest Eggser]

Link til lovteksten som sier at mediene ikke har lov til å juge?

Så om noen skrev direkte løgner om deg og dro deg og ditt rykte gjennom søla, så ville du i ytringsfrihetens hellige navn synes at det er helt greit?

[Gjest Gjest]

Så om noen skrev direkte løgner om deg og dro deg og ditt rykte gjennom søla, så ville du i ytringsfrihetens hellige navn synes at det er helt greit?

Nå var det vel en link til den aktuelle lovteksten det var spørsmål om og ikke Gjest sin mening om hva som er greit?

[Fønix]

Link til lovteksten som sier at mediene ikke har lov til å juge?

http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-027.html#247

[Gjest Gjest]

http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-027.html#247

Ja,god research, men det er jo loven mot æreskrenkelse? Står ikke noe om at mediene ikke kan lyve

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er en viss forskjell på å utstede en dødsdom over en person som skriver en samfunnskritisk bok og forsvare seg mot påstander mot egen person.

Ytringsfrihet skal og bør begrenses mot injurielovgivning. Om påstandene er sanne eller ikke må likevel de som velger å fremsette dem bevise allmennytten av dette - eventuelt bevise at dette er sant. Her har nok forfatter og forlag valgt å rygge fortere enn du kan si ordet - muligens med press fra oven.

Jeg synes Rushdie er i sin fulle rett når han ber et forlag/forfatter fjerne slike påstander. Det er nemlig det fine med ytringsfrihet og injurielovgivning: den virker begge veier. Den som skal ytre seg må forvisse seg om at ytringene ikke blir rammet av injurielovgivningen og de som mener seg krenket må også vise at ikke krenkelsen kan forsvares i ytringsfrihetens navn. Hva slags samfunnsnytte er det i å fortelle slike ting om Rushdie (som sammen med sine forleggere var lovlig vilt for enhver rettroende muslim) på den tiden?

[Fønix]

Ja,god research, men det er jo loven mot æreskrenkelse? Står ikke noe om at mediene ikke kan lyve

Nei, det har du rett i. Men det står ikke noe i loven om at du ikke har lov til å halshugge naboen heller.

Jeg har forståelse for at det kan være litt vrient å få tak i hva som egentlig står i sånne gammelmodig formulerte lovbestemmelser som denne. Men kort oppsummert er det dette:

Det er straffbart å skrive noe som er egnet til å skade en annen persons omdømme. Hvis du tar en kikk på § 249, ser du at dette ikke gjelder dersom beskyldningene er sanne. Det er altså løgn som er straffbart. Dette gjelder alle, ikke bare mediene. Men folk i media risikerer strengere straff, i og med at beskyldningene deres stort sett fremsettes "i trykt skrift eller i kringkastingssending".

Disse bestemmelsene gjelder bare løgner som er egnet til å skade andre mennesker. Ettersom denne tråden tok utgangspunkt i beskyldninger mot Salman Rushdie, antok jeg at det var slike løgner du også siktet til. Noe generelt forbud mot løgn i media, finnes ikke. Hvis en avis skriver at flodhester kan fly eller at kappgang er en spennende idrett, er ikke det straffbart.

[Gjest Gjest]

Det er en viss forskjell på å utstede en dødsdom over en person som skriver en samfunnskritisk bok og forsvare seg mot påstander mot egen person.

Ytringsfrihet skal og bør begrenses mot injurielovgivning. Om påstandene er sanne eller ikke må likevel de som velger å fremsette dem bevise allmennytten av dette - eventuelt bevise at dette er sant. Her har nok forfatter og forlag valgt å rygge fortere enn du kan si ordet - muligens med press fra oven.

Jeg synes Rushdie er i sin fulle rett når han ber et forlag/forfatter fjerne slike påstander. Det er nemlig det fine med ytringsfrihet og injurielovgivning: den virker begge veier. Den som skal ytre seg må forvisse seg om at ytringene ikke blir rammet av injurielovgivningen og de som mener seg krenket må også vise at ikke krenkelsen kan forsvares i ytringsfrihetens navn. Hva slags samfunnsnytte er det i å fortelle slike ting om Rushdie (som sammen med sine forleggere var lovlig vilt for enhver rettroende muslim) på den tiden?

Dette må være det mest ukritiske innlegg jeg har lest på lenge. Essensen av dette er at ytringsfrihet gjelder når 'vi' mener det er ytringsfrihet, ikke når 'dere' mener det er ytringsfrihet.

Rushdie er (påstått) en forkjemper for ytringsfriheten, allikevel betraktes han her som en hvilkensomhelst.

Vebjørn Selbekk er den eneste som har forsøkt å ta bruk blasfemiparagrafen og han har krevd at enkelte bøker skal forbys, allikevel får han full troverdighet som sannhetsvitne for ytringsfriheten.

Jeg tror ikke ytrngsfriheten er tjent med dette, faktisk så mener jeg begrepet er så uthulet at det er meningsløst.

Et interessant aspekt i argumentasjonen i denne tråden er at kulturelle og religiøse subgrupper står uten forsvar mot stigmatisering og forfølgelse. Eller yrkesgrupper, taggede begrep, you name it.

Om det kan saksøke deg kan du ikke ytre deg fritt men om det ikke har den retten kan du fritt bruke begrepet ytringsfrihet for å stigmatisere. Jødeforfølgelsene var bygget på denne tankegangen.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Rushdie er (påstått) en forkjemper for ytringsfriheten, allikevel betraktes han her som en hvilkensomhelst.

Rushdie og hans forlegger fikk en fatwa mot seg. De som var/er motstandere mot hans ytringer valgte ikke å ytre seg eller bruke injurie lovgivning, de utstedte en dødsstraff. Mener du at det finnes ytringer som fortjener dette?

Vebjørn Selbekk er den eneste som har forsøkt å ta bruk blasfemiparagrafen og han har krevd at enkelte bøker skal forbys, allikevel får han full troverdighet som sannhetsvitne for ytringsfriheten.

Noe jeg er helt enig med deg i.

Et interessant aspekt i argumentasjonen i denne tråden er at kulturelle og religiøse subgrupper står uten forsvar mot stigmatisering og forfølgelse. Eller yrkesgrupper, taggede begrep, you name it.

Nei de gjør ikke det. De kan ytre seg de også. Noen gjør det med flaggbrenning, andre gjør det ved å utstede dødsdommer og begå terrorhandlinger. Er dette en begrensning av ytringsfriheten som er akseptabel? Flaggbrenning er forsåvidt en ytring, men vi får vel være enig i at dødsdommer og terrorhandlinger mot påståtte blasfemiske ytringer ikke er det.

Om det kan saksøke deg kan du ikke ytre deg fritt men om det ikke har den retten kan du fritt bruke begrepet ytringsfrihet for å stigmatisere. Jødeforfølgelsene var bygget på denne tankegangen.

Hvor tar du dette fra? Hvis noen valgte å spre rykter om deg som person, spesielt mennesker som var/er i betrodde stillinger, ville ikke du også saksøkt / gjort det som stod i din makt for å stoppe det?

Selvsagt er det slik at de som har en såkalt posisjon i samfunnet har lettere for å saksøke enn den vanlige mann i gaten - så har de faktisk også en større grunn for å passe på ryktet sitt. "Herr Olsen pisset i buksen da han var inne til forhør". "So what, hvem er Olsen?". Det er ikke dermed sagt at Herr Olsen ikke har rett til forsvar mot rykter, men han må, akkurat som Rushdie forsvare seg.

Religionsfrihet er et veldig interessant begrep. Enkelte av de som er medlem av en religion tror at det er kun deres religionsfrihet som teller, og at alle som er uenig eller våger den frekkhet å ytre sin uenighet skal fordømmes. Hva med de som ikke er medlem av en religion eller uenig, har de ikke ytringsrett? Det står enhver som er uenig med Rushdie eller andre meningsbærere å ytre seg i mot dette. Men det er faktisk stor forskjell på å ytre seg og å drepe noen, synes du ikke?

Jøder har akkurat like stor rett til å eksistere som muslimer eller kristne. Jødeutryddelsen var en handling som både strider mot religionsfrihet, diskrimineringslovgiving og menneskerettigheter. Den kan ikke forsvares i ytringsfriheten navn. Hvor tar du det fra?

[mysan]

Det er en viss forskjell på å utstede en dødsdom over en person som skriver en samfunnskritisk bok og forsvare seg mot påstander mot egen person.

Ytringsfrihet skal og bør begrenses mot injurielovgivning. Om påstandene er sanne eller ikke må likevel de som velger å fremsette dem bevise allmennytten av dette - eventuelt bevise at dette er sant. Her har nok forfatter og forlag valgt å rygge fortere enn du kan si ordet - muligens med press fra oven.

Jeg synes Rushdie er i sin fulle rett når han ber et forlag/forfatter fjerne slike påstander. Det er nemlig det fine med ytringsfrihet og injurielovgivning: den virker begge veier. Den som skal ytre seg må forvisse seg om at ytringene ikke blir rammet av injurielovgivningen og de som mener seg krenket må også vise at ikke krenkelsen kan forsvares i ytringsfrihetens navn. Hva slags samfunnsnytte er det i å fortelle slike ting om Rushdie (som sammen med sine forleggere var lovlig vilt for enhver rettroende muslim) på den tiden?

Godt skrevet

Rushdie og hans forlegger fikk en fatwa mot seg. De som var/er motstandere mot hans ytringer valgte ikke å ytre seg eller bruke injurie lovgivning, de utstedte en dødsstraff. Mener du at det finnes ytringer som fortjener dette?

Noe jeg er helt enig med deg i.

Nei de gjør ikke det. De kan ytre seg de også. Noen gjør det med flaggbrenning, andre gjør det ved å utstede dødsdommer og begå terrorhandlinger. Er dette en begrensning av ytringsfriheten som er akseptabel? Flaggbrenning er forsåvidt en ytring, men vi får vel være enig i at dødsdommer og terrorhandlinger mot påståtte blasfemiske ytringer ikke er det.

Hvor tar du dette fra? Hvis noen valgte å spre rykter om deg som person, spesielt mennesker som var/er i betrodde stillinger, ville ikke du også saksøkt / gjort det som stod i din makt for å stoppe det?

Selvsagt er det slik at de som har en såkalt posisjon i samfunnet har lettere for å saksøke enn den vanlige mann i gaten - så har de faktisk også en større grunn for å passe på ryktet sitt. "Herr Olsen pisset i buksen da han var inne til forhør". "So what, hvem er Olsen?". Det er ikke dermed sagt at Herr Olsen ikke har rett til forsvar mot rykter, men han må, akkurat som Rushdie forsvare seg.

Religionsfrihet er et veldig interessant begrep. Enkelte av de som er medlem av en religion tror at det er kun deres religionsfrihet som teller, og at alle som er uenig eller våger den frekkhet å ytre sin uenighet skal fordømmes. Hva med de som ikke er medlem av en religion eller uenig, har de ikke ytringsrett? Det står enhver som er uenig med Rushdie eller andre meningsbærere å ytre seg i mot dette. Men det er faktisk stor forskjell på å ytre seg og å drepe noen, synes du ikke?

Jøder har akkurat like stor rett til å eksistere som muslimer eller kristne. Jødeutryddelsen var en handling som både strider mot religionsfrihet, diskrimineringslovgiving og menneskerettigheter. Den kan ikke forsvares i ytringsfriheten navn. Hvor tar du det fra?

Klar og grei tekst

[Gjest Gjest]

... da han selv ble utsatt for ytringsfrihet.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/28/545010.html

Det mest kvalmende med vårt samfunn i dag er dobbeltmoralen.

En ting er ytringsfrihet, en annen ting er injurier. Lær deg forskjellen.

[Gjest nobilian]

At det var usannheter har vi jo bare Rushdies ord for? At han tvang en politimann til å tilstå løgner i retten beviser ingenting, det kan hende Evans ikke greide å bevise alt og derfor tok letteste vei ut? Tipper det her også ble lagt grundig press på forlaget og enhver som har hatt befatning med saken.

Men det er ikke poenget her. Rushdie har stått frem som en forkjemper for ytringsfrihet og anbefaler sterke metoder mot de grupperinger som han oppfatter seg truet av. Burde ikke han tillate ytringsfrihet mot egen person, og når han ikke gjør det, miste noe av fordums glans?

***

Vel, om "de" låste Rushdie inne i det skapet, burde det vel være fullt mulig for denne "politimannen" å få kollegene sine til å vitne?

Lukter lettjente penger av hele boka.

Poenget her er nettopp at man ikke trenger å finne seg i at noen sprer usannheter, ytringsfrihet eller ikke.

[Gjest Koala]

Helt enig.

Dersom en person forsvarer ytringsfrihet må alle andre få lov til å komme med så mange løgner og bakvaskelser mot vedkommende de bare lyster.

Vi lever tross alt i et demokrati hvor alle kan si det de vil så lenge alle andre er enige.

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det slik at de som har en såkalt posisjon i samfunnet har lettere for å saksøke enn den vanlige mann i gaten - så har de faktisk også en større grunn for å passe på ryktet sitt. "Herr Olsen pisset i buksen da han var inne til forhør". "So what, hvem er Olsen?". Det er ikke dermed sagt at Herr Olsen ikke har rett til forsvar mot rykter, men han må, akkurat som Rushdie forsvare seg.

Religionsfrihet er et veldig interessant begrep. Enkelte av de som er medlem av en religion tror at det er kun deres religionsfrihet som teller, og at alle som er uenig eller våger den frekkhet å ytre sin uenighet skal fordømmes. Hva med de som ikke er medlem av en religion eller uenig, har de ikke ytringsrett? Det står enhver som er uenig med Rushdie eller andre meningsbærere å ytre seg i mot dette. Men det er faktisk stor forskjell på å ytre seg og å drepe noen, synes du ikke?

Jøder har akkurat like stor rett til å eksistere som muslimer eller kristne. Jødeutryddelsen var en handling som både strider mot religionsfrihet, diskrimineringslovgiving og menneskerettigheter. Den kan ikke forsvares i ytringsfriheten navn. Hvor tar du det fra?

Pisse i buksen var et dårlig eksempel, men du er inne på noe interessant når d nevner herr Olsen. Hva om herr Olsen blir drapstruet? Kan han oppnå samme beskyttelse som Rushdie? Neppe. Om Olsen er drapstruet på grunn av sine ytringer har det ikke offentlighetens interesse og om ikke truslene er tydelige nok for andre enn herr Olsen selv, kan han glemme å få hjelp.

Ikke er Rushdie drept heller, og truslene mot ham må sees i nytt lys etter Selbekks runde med Muhammed-karikaturer.

Jeg velger å bruke min sympati på Nygaard.

Tror vi skal omskrive 'drapstrusler' - og spesielt med ytringsfrihet i tankene - til å ikke bety: Tydelig og klar fremprovosert propaganda som dreies i en politisk retning og som skaffer hovedpersonen politisk kapital som han deretter bruker kynisk.

Jødeforfølgelsene var bygget på samme tankegang som du legger til grunn her; frie ytringer mot subkulturelle grupper, som ikke har injurieforsvar. Nazistenes regime var bygget på 'frihet' og 'rettferdighet', det var bare det at friheten ike gjaldt for alle, og at rettferdighetsbegrepet var endret til å bety noe helt annet enn før nazistene kom til makten. Hitler gjorde aldri store endringer uten å be om folkets velsignelse gjennom folkeavstemninger, som jo ikke foregikk i et demokratisk regime, men der stemmeseddelen var merket med surmelk, slik at Gestapo kunne finne ut hvem som stemte 'feil'.

Den samme type 'frihet' og 'rettferdighet' fremmes i dag; krig er fred, slaveri er demokrati, å drepe er en god gjerning.

Rushdie befinner seg på feil side i den konflikten og har valgt å bruke sin posisjon til å fremme hat og fordømmelse.