Medisin til 15 kr dagen

[Joplaya]

Så på nyhetene her på morgenkvisten. Rundtom 400 000 nordmenn har en lungesykdom som krever en medisin som må inntas daglig. Denne medisinen er ikke å få på blå resept og koster dem 15 kr daglig.

De nevnte også at de fleste har vært tidligere røykere. Unnskyld meg. Men har de hatt råd til å røyke daglig - som sikkert overstiger 15 kr dagen, har de vel råd til å kjøpe denne medisinen også?

Synes ikke 15 kr dagen er for dyrt.

De formulerte det også slik at det var da ikke bare de rike som skulle få medisinen sin daglig. Trenger man være rik for å kunne kjøpe denne medisinen? Trenger man være rik for å røyke?

Ikke alle av dem har røykt nei. Men uansett. 15 kr dagen kan da ikke være så mye?

[SuperNova]

Skjønner godt poenget ditt. Folk som røyker påfører seg selv store helseskader og det er ikke rimelig at fellesskapet skal betale for medisinene deres. 15 kroner om dagen vil si 5.475 kroner i året, og det har de fleste råd til. I hvert fall hvis de slutter å røyke.

Men jeg liker ikke tanken: Har du selv påført deg skaden, får du vær så god betale selv. Dette har vært mye oppe i røykedebatten,blant annet i forbindelse med at røykere må betale for behandling av røykerelaterte sykdommer.

Spørsmålet er hvor grensene går.

De som propper i seg potetgull og cola, hvem skal betale for hjerteoperasjonen deres? Hva med de som bare ligger på sofaen foran tv'en og aldri trener. Når de får hjerneslag, skal de betale det selv?

Jeg konkluderer med at så lenge vi fortsatt har en "velferdsstat" i Norge, må disse godene også inkludere røykere og eks-røykere.

[Gjest Vega]

Dessuten - bor du i ett trafikkbelastet område, er det ikke sikkert det er røyken alene.

Og når du har kjøpt sigaretter, har staten håvet inn avgifter på bekostning av din avhengighet - staten gir og staten tar.

Hadde sigarettene vært billigere, kunne minstepensjonisten kanskje hatt penger til å gjøre noe aktivt i hverdagen, i stedet for å bruke alle pengene som er til overs på røyk, som han er avhengig av - og ble lenge før det ble kjent hvor farlig det er å røyke. Da ville han kanskje røyket mindre også. Som det er nå, har han jo bare tven, røyken og kaffen.

Hva med ikke-røykere som lever lengst og da koster samfunnet mer i pensjoner osv. De burde sørge for å holde seg i toppform til de havner i trefrakken - samfunnet kan ikke koste deres sunne livstil. Men siden de er i så god form, kan de jo ha to jobber - og selv betale opphold på sykehjem etter fyllte 88...

[Bettie]

Det er veldig mange sykdommer/skader som skyldes livsstil.

men vi har nå hatt det slik i Norge, at vi skulle være trygge på å få hjelp, dersom vi skulle trenge det.

Å få behandling skulle ikke være en vare, men en tjeneste.

Men nå beveger vi oss stadig, støtt og sikkert mot at slike rettigheter står for fall. Betal medisinen din selv. Spar til egen pensjon. Kjøp en sykeforsikring osv. Privatisering kalles det også.

Jeg liker ikke denne utviklingen fordi den er med på å skape enda større forskjeller mellom folk som kan/ikke kan betale for seg. Vi har starten på et to-delt helsevesen. et for de som står i kø og et for de som kjøper seg ut av køen.

Når det gjelder disse lungesyke, så er mange av dem pensjonister, og kanskje minstepensjonister. Mange av dem startet å røyke før man visste hvor skaldelig det var. Mange startet den gangen kinoreklamen viste røyking som tegn på vellykkethet. Av de som ikke er alderspensjonister, finnes mange uførepensjonister.

Det høres kanskje ikke så mye ut med 15 kroner dagen, hvis dette var den eneste utgiften medisinen medførte, men slik er det ikke. En så invalidiserende sykdom medfører flere utgifter, egenandel til hjemmehjelp, fysikalsk behandling, medisiner som følge av infeksjonstilstander i lugene, vansker med å forflytte seg grunnet lav lungekapasitet osv.

Også for samfunnet ville det være lurt å investere i frie medisiner, for disse pasientene har hyppige sykehusinnlegg grunnet f.eks. lungebetennelser.

[Gjest Poirot]

Joplaya: enig at har man råd til røyk, har man råd til medisin. Selv jeg som har vært student hadde hatt råd til dette.

SuperNova: enig med deg. Slik er en velferdsstat, for hvor går grensen? og hva hvis man eks er ekstra disponert for en sykdom og ikke vet det og handler deretter?

[Kid-a]

Ja, femten kroner om dagen er for mye. Velferdsstaten Norge betaler mine, dine og nabokjerringas p-piller, tannlegetimer for godterispisende unger, aborter, antidepressiver og kondomer for homofil ungdom.

Vi betaler avgifter. Vi betaler skatt, og vi lever i et trygt samfunn. Vi har ansvaret for at det skal fungere, og samfunnet har ansvar for hver enkelt av oss. Velferdsstaten. Foreløpig, iallfall.

Medisiner skulle være gratis. Men når vi setter ned avgifter på alkohol og røyk (ja, faktisk), som jo forårsaker nettopp mange av disse livsstilssykdommene, vil ikke staten få råd til å betale for de svakeste av oss. Eller de syke. Eller barna våre.

Privatisering er SKUMMELT!

Kid-a *roter meg bort*

[Bettie]

Støttes helt, Kid-a

[Gjest Zalomine]

Staten sponser hverken mine eller naboens p-piller, de må vi betale helt selv (bare jentunger under 19 (eller 20?) som FÅR dem, og jeg var 21 da jeg begynte jeg...), men de gir mye annet.

Hva som er rett eller galt i forhold til denne medisinen (røykere eller ei) skal jeg ikke uttale meg om, for jeg har ikke grunnlag for det, har ikke satt meg inn i saken.

Men, det er sant som mange sier her, det er mange sykdommer som er livstilsrelaterte, men det dekkes likevel, i alle fall delvis. Det er slik velferdsstaten fungerer. Uten å uttale meg om den spesifikke saken (fordi jeg ikke har satt meg grundig nok inn i det) så vil jeg si at jeg liker velferdsstaten jeg.... (skal love at uten blår resepter hadde nok jeg også betalt 15 kroner dagen for mine medisiner, og det er jo ikke mye engang, mamma hadde passert 50-lappen for dag uten tvil (ja, det gjør hun vel kanskje allerede, men får jo frikort før sommerferien hvert eneste år uansett)

Syke mennesker bør i utgangspunktet ha rett på hjelp. Men jeg vet meget godt at ikke alt kan fungere slik bestandig. 15 kroner dagen, det høres mye ut, men er ikke all verden, MEN om det kommer mange andre kostnader grunnet sykdommen i tillegg, og så er man forhindret fra å jobbe og tjene penger, ja da begynner det å bli trangt økonomisk ganske fort....

[Kid-a]

Staten betaler mine p-piller... anyway, du tok poenget, sant?