Husleie mellom samboere

[Gjest Stjernedryss]

Dersom jeg skulle fått en samboer i leiligheten min ville jeg nok gitt han to alternativer.

1. Betale 3000 kr i husleie til meg hver måned + halvparten av fellesutgiftene.

2. Kjøpe seg inn i leiligheten, og sitte igjen med 5000 kr i renteutgifter pr måned + halvparten av fellesutgiftene. I tillegg måtte han ha delt det eventuelle verditapet på leiligheten med meg hvis vi skulle selge i nedgangstider.

[Noli]

Men hadde du leid en leilighet et annet sted, ville du gladelig betalt ned på deres lån. Hvor er logikken i det?

Huseieren er ikke kjæresten min. Så enkelt er det. På samme måte som at jeg heller aldri selger noe til familiemedlemmer/kjærester/nær venner. Det har med hva jeg forventer av meg selv å gjøre, ikke hva jeg forventer av andre.

Og nei, det handler ikke om misunnelse. Som sagt har jeg mye mer penger enn samboeren min, men så lenge vi er samboere er alle penger og eiendeler felleseie. Noe annet kunne ikke falle meg inn.

Men dette blir jo en temmelig sær diskusjon for meg, for jeg ville aldri i verden ha vært samboere med adskilt økonomi heller. Dermed ville jeg jo vært med på å betale ned på lånet dersom min samboer hadde lån, men samtidig ville jeg jo også aldri ha bodd i en leilighet som min samboer eier alene.

Endret 12. august 2008 av Noli

[Gjest Stjernedryss]

Huseieren er ikke kjæresten min. Så enkelt er det. På samme måte som at jeg heller aldri selger noe til familiemedlemmer/kjærester/nær venner. Det har med hva jeg forventer av meg selv å gjøre, ikke hva jeg forventer av andre.

Og nei, det handler ikke om misunnelse. Som sagt har jeg mye mer penger enn samboeren min, men så lenge vi er samboere er alle penger og eiendeler felleseie. Noe annet kunne ikke falle meg inn.

Dersom penger er felleseie er vel gjeld felleseie også?

[Noli]

Ja, redigerte innlegget mitt mens du skrev ditt.

[Jade]

Huseieren er ikke kjæresten min. Så enkelt er det. På samme måte som at jeg heller aldri selger noe til familiemedlemmer/kjærester/nær venner. Det har med hva jeg forventer av meg selv å gjøre, ikke hva jeg forventer av andre.

Så hvis du og søsteren din (eksempel) hadde arvet et hus (verdi 2millioner). Hun hadde ikke et sted å bo, så hun ønsket å kjøpe deg ut og bruke dette til familien sin. Så hadde hun sluppet å kjøpe deg ut. Du hadde bare gitt fra deg din del gratis?

[Gjest kk]

Det er visst en utbredt misforståelse at alle utgifter i forbindelse med lån er å betale ned på lånet. Man nedbetaler KUN ned på gjeld ved å betale AVDRAG. Renteutgifter bør derfor sees på som kostnader på samme måte som en hvilken som helst annen husleie. For dette er nemlig penger som går rett ut av vinduet det også. Det er viktig å skille mellom renter og avdrag.

Ja, det er viktig å skille mellom renter og avdrag. Samtidig så avhenger dette av hvor stort lån samt nedbetalingstid. Dette er det kun låntaker som bestemmer.

En annen ting er at når du betaler renter så får du en skattefordel på 28%. Den skal heller ikke samboer være med å betale.

I tillegg kommer husleie/fellesutgifter. For noen dekker det lån og renter som borettslaget har tatt opp og du betaler din del gjennom husleie. Dette igjen betyr et rentefradrag.

Til slutt vil jeg si at jeg har vært samboer. Vi delte felleskostnader som strøm, vann og renovasjon, tlf, internett osv. i 2. Jeg betalte halvparten av renteutgiftene på lånet minus hans skattefordel.

Han tjente godt på at vi ble samboere. Jeg kun noen få hundrelapper. Fordi: huset hans var dobbelt så stort som mitt. Jeg betalte det samme i strøm som før. Han fikk redusert. Han hadde dyrere abonnement på tlf, internett, kabeltv osv. Jeg måtte bare godta han kostnader og ta min del.

Alt i alt så tapte jeg mye på det samboerskapet. Han tjente såpass mye at han klarte å sitte med huset sitt. I dag er jeg en erfaring rikere.

[Gjest Stjernedryss]

Ja, det er viktig å skille mellom renter og avdrag. Samtidig så avhenger dette av hvor stort lån samt nedbetalingstid. Dette er det kun låntaker som bestemmer.

En annen ting er at når du betaler renter så får du en skattefordel på 28%. Den skal heller ikke samboer være med å betale.

Hvorfor skal ikke samboer være med på å betale det? Jeg eier en leilighet med et lite lån, men likevel ville jeg jo tatt litt husleie dersom jeg skulle hatt en samboer her. Leiligheten min er ikke så stor, men synes 3000 kr ville vært en passende sum for å dele leiligheten med en person til. Synes ikke man skal ta utgangspunktet i hvor mye huseier betaler på lånet, men heller hva markedsleien er. Selv om den som eier huset sitter helt uten gjeld er det fortsatt rimelig at man betaler en visss husleie (utover synlige kostnader).

[Noli]

Så hvis du og søsteren din (eksempel) hadde arvet et hus (verdi 2millioner). Hun hadde ikke et sted å bo, så hun ønsket å kjøpe deg ut og bruke dette til familien sin. Så hadde hun sluppet å kjøpe deg ut. Du hadde bare gitt fra deg din del gratis?

Når du snakker om så store verdier blir ting litt annerledes, men dersom jeg selv hadde det jeg trengte og klarte meg bra slik at jeg ikke behøvde de pengene, ville det at søsteren min og familien hennes hadde et sted å bo vært verdt langt mer enn økonomisk overflod. Jeg har allerede mye mer penger enn jeg trenger, så sånn situsjonen er nå, hadde jeg glatt kunnet gitt søsteren min sin halvdel av huset, ja. Da faren vår døde og vi arvet en god del penger, ga jeg vekk store deler av min arv til søsteren min fordi hun var i en mye trangere situasjon enn meg økonomisk sett.

Endret 16. august 2008 av Noli

[flickan]

Alt i alt så tapte jeg mye på det samboerskapet. Han tjente såpass mye at han klarte å sitte med huset sitt. I dag er jeg en erfaring rikere.

Det er klart, her har jo du økt levestandarden til noe du kansje ikke har råd til og det kan virke som han presset gjennom at dere skulle ha de dyreste alternativene. Mitt regnestykke betinger at man er enig om hvordan man skal bo og prioritere penger, og ikke at en sitter og bestemmer alle forutsetnigner. Jeg hadde nok krevd å ha billigere internett og de andre tingene om jeg ikke hadde følt at jeg hadde hatt råd til det. Jeg synes at idet man godtar å ha det sånn, må man også betale det det koster. Evt bli enig om at han betaler for den ekstra standarden som kun han ønsker.

Og det er klart det ble dyrere å flytte i større hus, du kan ikke få både pose og sekk; både bo billig og større hus. Om du ikke synes det var verdt det, burde du ikke flyttet inn i hans større bolig. Enten har du vært naiv da du flyttet inn, og tenkt at du kunne bo bedre og større til samme pris som du levde for før, (og synes at samboeren din skulle sponse det for deg, siden han hadde råd til det fra før uansett), eller så har samboeren din presset deg til å bo på en måte som du ikke ønsket.

Jeg kan godt se at begge situasjoner gir god grobunn for dyrekjøpte erfaringer, og at du ikke har lyst å oppleve det igjen.

[Adila]

Slik gjør vi det hjemme hos oss:

Samboer eier leiligheten. Han betaler alt av renter, avdrag og husleie til borettslaget. Hvis jeg skulle ha betalt han penger hver måned hadde jeg krevd at jeg skulle ha eierandel i leiligheten. For når han selger sin leilighet sitter jo han på hele potten etterpå.

Siden jeg ikke har økonomi nå til å kjøpe meg inn i leiligheten så betaler jeg alt av mat og husholdningsartikler. Innimellom skjer det at jeg ikke har råd til å kjøpe middag på slutten av måneden så betaler han dette.

Vi har forsåvidt felles økonomi. Han har sagt som så at han kunne ha latt meg betalt både husleie og mat. Men hvis jeg i slutten av måneden ikke har råd til mat så hadde det blitt helt bak mål om jeg skulle låne penger av han igjen for dette.

Dette fungerer fordi jeg ikke har en uvettig pengebruk ellers. Ja han betaler mest for dette, men alternativet hadde jo vært at jeg ikke kunne bodd der hvis han skulle stått på sine prinsipper.

[Rosenrød]

Jeg synes det er en selvfølge at dama til ts skal betale noe til ham for athun bor i leiligheten hans.

[Gjest Stjernedryss]

Slik gjør vi det hjemme hos oss:

Samboer eier leiligheten. Han betaler alt av renter, avdrag og husleie til borettslaget. Hvis jeg skulle ha betalt han penger hver måned hadde jeg krevd at jeg skulle ha eierandel i leiligheten. For når han selger sin leilighet sitter jo han på hele potten etterpå.

Holder det ikke at du har en bruksrett i leiligheten?

[Gjest kk]

Det er klart, her har jo du økt levestandarden til noe du kansje ikke har råd til og det kan virke som han presset gjennom at dere skulle ha de dyreste alternativene. Mitt regnestykke betinger at man er enig om hvordan man skal bo og prioritere penger, og ikke at en sitter og bestemmer alle forutsetnigner. Jeg hadde nok krevd å ha billigere internett og de andre tingene om jeg ikke hadde følt at jeg hadde hatt råd til det. Jeg synes at idet man godtar å ha det sånn, må man også betale det det koster. Evt bli enig om at han betaler for den ekstra standarden som kun han ønsker.

Og det er klart det ble dyrere å flytte i større hus, du kan ikke få både pose og sekk; både bo billig og større hus. Om du ikke synes det var verdt det, burde du ikke flyttet inn i hans større bolig. Enten har du vært naiv da du flyttet inn, og tenkt at du kunne bo bedre og større til samme pris som du levde for før, (og synes at samboeren din skulle sponse det for deg, siden han hadde råd til det fra før uansett), eller så har samboeren din presset deg til å bo på en måte som du ikke ønsket.

Jeg kan godt se at begge situasjoner gir god grobunn for dyrekjøpte erfaringer, og at du ikke har lyst å oppleve det igjen.

Jeg fikk ingen økt levestandard ved å flytte inn i hans hus. Jeg hadde bedre hage samt bedre standard hos meg. Eneste grunnen til at jeg valgte å flytte til ham var at da fikk vi plass til alle ungene våre. Jeg hadde plass til meg og mine i egen bolig.

Som jeg skrev. En erfaring rikere. Aldri mer.

(Han trengte noen å dele kostnadene med for å kunne beholde boligen sin. Jeg fikk ikke kjøpe meg inn før jeg hadde solgt egen bolig.)

[Adila]

Jo jeg får bruksrett. Men så betaler jeg for all maten vår og dasspapiret m.m. Bare det er jo mange tusen i måneden det også.

Men det er VÅR løsning. Jeg sier ikke at det er den beste for alle. Når vi kjøper hus sammen derimot så skal jeg betale halve kaka.

Han tenker ikke på hvor mye penger han tjener på å ha meg i huset. Han klarte seg jo fint før jeg flytta inn. At jeg kom ble bare en bonus. Jeg hadde syntes det ville vært rart å betale husleie når vi er samboere.

Edit: han sa forresten at det hadde ikke vært noe poeng at jeg hadde betalt husleie til han, for de pengene måtte han brukt på mat og diverse alikevel. Så like greit at jeg bare beholder penga, hehe.

Hadde jeg hatt bedre råd hadde jeg heller kjøpt meg inn i leiligheten, istedenfor å sponse hans økonomi.

Endret 17. august 2008 av Adila

[Gjest Stjernedryss]

Hadde jeg hatt bedre råd hadde jeg heller kjøpt meg inn i leiligheten, istedenfor å sponse hans økonomi.

Det ville mest sansynlig blitt dyrere for deg å kjøpt 50% av leiligheten enn å "sponse hans økonomi" som du kaller det. La oss si det ville kostet deg 1 000 000 å kjøpe deg inn i leiligheten med f.eks 6% rente er jo dette 60.000 i året. Det er det samme som 5000 kr i måneden i renter det

[Gjest Mattias]

Sorry ass, men kjærster holder veldig sjeldent. Om en kjæreste BOR hos typen sin, og typen ikke er millionær. Så er det fair og betale for seg. Uansett, hvis man bor der, hvis man overnatter bare HELE tia. Da er det greit, fordi da har hu ett annet sted og dra, i tilfelle man blir dritt lei hverandre og må bare ha litt tid for seg selv. Og de dagene kommer.

Derimot om man bor sammen, enten kjøpe halve selv. Eller så burde den ene kjærsten som ikke eier leiligheten hvertfall hjelpe til med penger, betale for seg rett og slett. Alt annet er uansvarlig og uforsiktig av den personen som faktisk må bo der.

Til gjest:

Hvis du ikke kunne tenkt deg og betale for noe som ikke er ditt, og du skal ta og nyte dens gleder. Jeg syns faktisk synd på den personen som må bo med deg da.

Snakk om å ta - ta situasjon.

[The Kitten]

Hei, kjæresten min skal nå flytte inn til meg og vi har diskutert hva hun skal betale i leie.

Jeg eier leiligheten og har et lån på denne på 1.3mill og betaler lån og felleskostnarder på denne på ca 10 000 pr mnd.

Jeg foreslo at hun skulle betale 3000 for å bo her

og at vi ordnet oss en felleskonto der begge setter inn 1500

for å betale mat og drikke pr mnd.

Foreslo også at vi delte strømregning og bensinregning i 2.

Hun var enig i alt helt til strøm og bensin, hun mente jeg skulle ta de

1500 (som jeg har igjen etter jeg har betalt min del av maten)

til å betale strøm og bensin.

Dvs at jeg betaler strøm og bensin med mine penger.

Hun sier at hu mener jeg tjener for mye på at hun flytter inn, og jeg mener at vi begge tjener på samboerskapet.

Det jeg lurer på er om noe av dette er for mye forlangt av meg?

Jeg ville spleiset på strømregningen. Bensinregningen er litt vanskeligere å uttale seg om ettersom jeg ikke vet hvor mye dere bruker bilen hver.

[Jade]

Jeg ser at det er enkelte som synes at hvis jenta flytter hjem i guttens leilighet, så er det så koselig og fint for gutten, at jenta burde få bo gratis. Men er det ikke koselig og fint for jenta? Her bidrar gutten med bruksrett til leiligheten sin. Hva skal jenta bidra med? Penger er et fint forslag (vi trenger ikke kalle det husleie - kanskje bopenger?). Husarbeid er også et fint forslag. Eller har hun ikke tenkt å bidra med noe? ("ikke søren om typen min skal tjene på at jeg bor her! Det er det bare jeg som skal!")

Hvis jeg hadde eid en 3-roms leilighet og jeg var en mann. Dama mi skulle flytte inn. Okkupert halve dobbeltsenga mi (uten at vi hadde sex hver dag!). 75% av klesskapet (kanskje mer), 90% av baderomshyllene/-skapene, begynt å drasse pyntedillet sitt inn. Forlange at det skulle være ryddig hver dag. Og klage på gardinene mine. Puttet alle barglassene mine på kottet for å få plass til det stygge blomstrete serviset hun hadde arvet fra oldemoren sin (som selvsagt ikke kan vaskes i oppvaskmaskinen!), pakket ned pornodvdene mine (jeg får jo ikke sett de nå, uansett...) og satt opp grinefilmene hennes istedet. Forpestet stereobenken min med ekle luktelys osv.

Hvis hun forventer at hun skal få gjøre alt dette - gratis! Så hadde jeg bedt henne finne et annet sted å bo, og sagt at gratis kan man bo hjemme hos mor og far! Evt. finne seg en gammel sugar daddy som gladelig tar seg betalt i naturalia.

Deling av strøm og forbruksvarer kom selvsagt i tillegg. Men hun skulle selvsagt betalt mindre i mat siden jeg spiser som en elefant, med mindre hun forlanger dyre gourmetmiddager istedet for mat som kan handles inn på Rema. Personlige forbruksvarer, ville vi selvsagt handlet inn hver for oss.

Endret 20. august 2008 av Jade

[megseg]

Man trenger ikke betale husleie til samboeren vel...

Vi har gjort det på denne måten at han betaler lånet, mens jeg hjelper til med andre ting, som strøm, mat, parabolrekninger osv... Vi deler jo på det også, men om du ikke skal kjøpe deg inn i leiligheten/huset skal du heller ikke betale noe husleie.. Tenker bare at jeg hadde følt det urettferdigt om det skulle gå til h..... og jeg hadde betalt husleie som hadde gått til lånet, og kjæresten min hadde stukket av med huset uten at jeg fikk en dritt! Selv om det i første omgang var tenkt for bare han og ikke begge to...

[Jade]

Tenk hvis samboeren din tar pengene du betaler for strøm, mat og parabol - LØPER til banken og betaler ned på lånet sitt, da? Hadde ikke det vært KJEMPEfrekt???

Dessuten, husleie er ikke nedbetaling av lån! Det er noe du betaler som takk for at du får ha et sted å bo.

Endret 20. august 2008 av Jade