Skal man satse?

[Gjest Gjest]

Jeg har truffet en gutt. Han er helt fantastisk.... Det er bare et men, vi bor i hver vår kant av landet.

Hva gjør man? Hva bør man gjøre? Vi ønsker begge å jobbe for at vi kan være sammen. Men jeg kjenner jeg blir skeptisk. Kanskje for å beskytte meg selv.... Det kommer til å bli mye savn og vi kan jo ikke ses så ofte heller....

Skal man likevel satse og tåle den smerten/savnet som kommer? Eller bør man følge fornuften? Vil bare høre andres tanker om dette...

[Gjest missLady]

Jeg var i den samme situasjonen selv. Møtte en på andre siden av landet, falt pladask for han. Situasjonen var ikke akkurat optimal. Jeg var veldig klar for å satse, da jeg følte at savnet var verdt det! At jeg kom til å klare å leve fra besøk til besøk. Man får jo masse tid til venner, og havner ikke i den fella at man mister venner når man får seg kjæreste.. Jeg var som sagt veldig klar for å satse, og hadde kommet til å gjort det, om han ikke hadde funnet ut at avstand ikke var noe for han..

Så jeg synes du skal ta sjansen!

Lykke til

[Gjest *nurket*]

Vært gjennom dette to ganger (lærte ikke etter første gangen nei... hehe)... Første gangen var uten barn involvert, og vi pendlet frem og tilbake i nærmere ett år før vi flyttet sammen.. Andre gangen var jeg passert tredve hadde barn og et liv her, og visste innerst inne at jeg aldri kom til å flytte for å være med han - men dro ut forholdet for det. Veldig glad nå i ettertid for at jeg ble her, for kort tid etterpå møtte jeg drømmemannen. Har trodd jeg har vært forelska før, men dette er virkelig IT !!!!

Åpenhet og kommunikasjon er viktig hvertfall. Viktig i ethver forhold, men enda viktigere når man har et avstandsforhold. Det blir mye savn, og i mitt tilfelle usikkerhet fordi vi så hverandre så sjelden.

Du får gå inn i deg selv og ta og føle på følelsene inni deg. Du VET innerst inne hva du har lyst til. Lykke til