Utdannelse

[Gjest Gjest]

Hvor viktig er det for deg at du og din framtidige mann/dame har samme utdannelsesbakgrunn. Mener da om du tror det vil fungere om den ene ikke har utdannelse og den andre har....

Hva mener du om dette?

[Gjest Purple Haze]

For meg spiller det ingen rolle om mannen har samme utdannelsesbakgrunn. Det er mange kloke mennesker som ikke har mange års utdannelse. Personlighet teller mer for meg, enn antall år utdanning, og hva slags utdanning.

Livserfaring er heller ikke noe minus.

[Cowgirl22]

spiller ingen rolle.. Selv om jeg selv har høy utdannelse, trenger ikke han også ha det. Så lenge han er rimelig oppegående og kan være en diskusjonspartner..

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg har inntrykk av av det fleste kvinner foretrekker en mann med samme utdanningsnivå som dem. Det er ikke så mange kvinnelige leger jeg kjenner som er sammen med sykepleiere... (ok, et par stykker men heller sjelden)

Selv kan jeg ikke si med uenig i det, jeg føler det sier litt om personen hvilken utdanning vedkommende har valgt.

Alltid litt greit å kunne prate jobb med partneren.

[Gjest Lacuna]

Jeg tilhører dem som er såpass "snobbete" at jeg innrømmer at ja: det teller. Det er ikke utdanning, penger eller makt (eller hva man velger å kalle det), men hvis begge to har gjennomført et høyere akademisk studie, har man tilegnet seg visse måter å tenke på som gjennomsyrer måten man oppfører seg på og reflekterer på i det daglige, og hva slags holdninger man har til tilværelsen.

Her i huset har vi begge høy utdanning, men langt fra innenfor samme fagområde.

Endret 1. august 2008 av Lacuna

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Lacuna!

[Gjest Gjest_eva_*]

For min del så trenger ikke en partner ha papir på alt han kan, men være rimelig oppegående og istand til å diskutere, ta et poeng, skjønne en metafor, forstå diverse uttrykk/ordtak på andre språk osv.- i det hele tatt, være nysgjerring på verden rundt seg.

Han må være istand til å ordlegge seg, og kunne formulere seg på en grei måte uansett tema. Og da sier det seg nesten selv, at en med bare grunnskole som kun har lest tabloidaviser, er vel ikke i helt i min målgruppe som partner.

[Gjest Mann2]

En kvinne bør kunne utfordre meg intellektuelt sett, så ja, hun bør ha høyere utdanning. Kvinner uten gjør det sjeldent. Iallfall ikke kvinner i den aldersgruppen jeg foretrekker (25-35).

[Gjest *nurket*]

Spiller ingen rolle for min del. Så lenge han har sosiale antenner, og har noe mellom øra så bryr jeg meg ikke. Jeg har selv høy utdanning, men de jeg har hatt langvarig forhold til er uten høyere utdannelse.

[fotografen76]

Jeg tilhører dem som er såpass "snobbete" at jeg innrømmer at ja: det teller. Det er ikke utdanning, penger eller makt (eller hva man velger å kalle det), men hvis begge to har gjennomført et høyere akademisk studie, har man tilegnet seg visse måter å tenke på som gjennomsyrer måten man oppfører seg på og reflekterer på i det daglige, og hva slags holdninger man har til tilværelsen.

Her i huset har vi begge høy utdanning, men langt fra innenfor samme fagområde.

Så fint at du ikke generaliserer da. Du burde vel strengt tatt vite bedre enn å dra alle over en kam etter flere år på universitet/ høyskole. Ditt innlegg vitner ihvertfall ikke om de helt store evnene når det kommer til å være reflektert. Kunne vært interessant å høre din mening om muslimer feks. La meg gjette. Alle er terrorister eller konemishandlere?

[Gjest Helen Parr]

Jeg tilhører dem som er såpass "snobbete" at jeg innrømmer at ja: det teller. Det er ikke utdanning, penger eller makt (eller hva man velger å kalle det), men hvis begge to har gjennomført et høyere akademisk studie, har man tilegnet seg visse måter å tenke på som gjennomsyrer måten man oppfører seg på og reflekterer på i det daglige, og hva slags holdninger man har til tilværelsen.

Jeg er veldig enig med Lacuna, og særlig det jeg har uthevet. Det betyr ikke at det ikke finnes spennende, interessante og intellektuellt sett utfordrende mennesker uten utdannelse, men noe av det elementære i tenkesettet blir likere dersom man har utdannelse på samme nivå.

Mannen min og jeg har samme type utdannelse, men det er mer en tilfeldighet.

[Vera Vinge]

Jeg tilhører dem som er såpass "snobbete" at jeg innrømmer at ja: det teller. Det er ikke utdanning, penger eller makt (eller hva man velger å kalle det), men hvis begge to har gjennomført et høyere akademisk studie, har man tilegnet seg visse måter å tenke på som gjennomsyrer måten man oppfører seg på og reflekterer på i det daglige, og hva slags holdninger man har til tilværelsen.

Her i huset har vi begge høy utdanning, men langt fra innenfor samme fagområde.

Det er da ikke noe snobbete ved det. Jeg syns det blir tilsvarende at jeg tror mange uten utdannelse egentlig i mange tilfeller vil foretrekke en person på samme utdannelsesnivå som en selv. Det handler jo i stor grad om å ha felles interesser, fordi, som du sier, det at man har tatt høyere utdannelse gjennomsyrer mye av måten man tenker på. I tillegg til at jeg ærlig talt tror, generelt sagt, at de som velger høyere utdanning i utgangspunktet har noe felles i sin måte å være eller tenke på. Igjen, jeg snakker da generelt - det fins åpenbart mange unntak.

Jeg kan ikke si at det ville være avgjørende, men om jeg var singel tror jeg fort at jeg ville bli tiltrukket av menn jeg kunne ha intellektuelle diskusjoner med på et nivå som gir mening for meg. Det er tross alt ikke snakk om å finne en person man kan ha ok samtaler med, men en man skal være mer på bølgelengde med enn noen annen. Det handler altså ikke om at man ser ned på folk uten/med lavere utdanning, eller at det er fint å kunne si at man er sammen med en lege f.eks.

Det fins selvsagt mange svært oppegående mennesker som ikke har utdannelse - det er ikke det det handler om - men statistisk sett, tror jeg at jeg vil ha mer til felles med en på samme utdannelsesnivå som meg selv. Mannen min har også høyere utdanning (helt forskjellige utdannelser), og jeg tror ikke det er helt tilfeldig.

Så fint at du ikke generaliserer da. Du burde vel strengt tatt vite bedre enn å dra alle over en kam etter flere år på universitet/ høyskole. Ditt innlegg vitner ihvertfall ikke om de helt store evnene når det kommer til å være reflektert. Kunne vært interessant å høre din mening om muslimer feks. La meg gjette. Alle er terrorister eller konemishandlere?

1. Dette er snakk om personlige preferanser når det gjelder hvem man ønsker å være sammen med, og det må være lov. Det er strengt tatt ikke noe andre har noe med.

2. Det bør ikke sjokkere deg at mange leter etter noen man har mye til felles med. At du sammenligner det med disse holdningene til muslimer, er bare merkelig.

Endret 2. august 2008 av Vera Vinge

[Gjest ingeniøren]

Selv har jeg høyrere utdanning, og foretrekker damer som ikke har det. Damer som har sittet for lenge på skolebenken blir gale og lite fruktbare.

[Gjest Gjest]

Utdannelse i seg selv spiller ikke så stor rolle, men intelligens og kunnskapsnivå gjør det. Det henger ikke nødvendigvis sammen med utdannelse.

[aline]

for meg har ikke utdanningen noe å si, verken den ene eller den andre veien. Det er så mange andre ting som gjør en partner til en god match for meg.

Har nok riktignok endt sammen med folk med mye mer utdannelse en hva jeg selv innehar, fordi jeg også, som gjest_eva_* foretrekker en partner som er oppegående, forstå div uttrykk og ordtak RETT, og i det hele tatt like å bruke ord og språk, være istand til å ordlegge seg, kunne diskutere og kommunisere på en god måte uansett tema. Selv synes jeg kommunikasjon er både viktig og spennende, og det altså til tross for at jeg ikke har utdannelse på noe høyere plan en videregående.

Dette at jeg stadig faller for menn med høyere utdannelse, kan komme av at jeg liker kunnskap, og liker folk jeg selv oppfatter som smartere en meg, slik at jeg kan utfordres og lære noe av dem. Liker bedre å lære en å lære bort, for å si det slik.

[mann23]

Det er meget viktig spør du meg. Jeg har fått nok av alenemødrene som jobber som lege/advokat sekretær og lever for Desperate housewives/friends/Sex&City. De er like interessante å snakke med som en gipsvegg. Siden deres tilværelse ikke blir stimulert av annet enn billig underholdning, ungen sin og jobben, blir det vanskelig å ha en skikkelig samtale med dem

[Gjest Bond]

For min del så trenger ikke en partner ha papir på alt han kan, men være rimelig oppegående og istand til å diskutere, ta et poeng, skjønne en metafor, forstå diverse uttrykk/ordtak på andre språk osv.- i det hele tatt, være nysgjerring på verden rundt seg.

Han må være istand til å ordlegge seg, og kunne formulere seg på en grei måte uansett tema. Og da sier det seg nesten selv, at en med bare grunnskole som kun har lest tabloidaviser, er vel ikke i helt i min målgruppe som partner.

Akkurat!

Jeg har møtet ganske lite analytiske mennesker med høyere utdanning.. og jeg har møtet noen ganske smarte og kloke mennesker uten formell høyere utdanning.

Men jeg må nok si at det er større sjanse at man finner de 'riktige' egenskapene hos en med en som har litt lengre utdanning. Egenskapene som man ofte forbinder med lengre utdanning er ganske viktige for meg, men det er egenskapene som teller, ikke utdanning seg selv.

Dvs, utdanning kan være en faktor, men det er ikke avgjørende for meg.

ed/ - fant noen leif

Endret 3. august 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Jeg tilhører dem som er såpass "snobbete" at jeg innrømmer at ja: det teller. Det er ikke utdanning, penger eller makt (eller hva man velger å kalle det), men hvis begge to har gjennomført et høyere akademisk studie, har man tilegnet seg visse måter å tenke på som gjennomsyrer måten man oppfører seg på og reflekterer på i det daglige, og hva slags holdninger man har til tilværelsen.

Her i huset har vi begge høy utdanning, men langt fra innenfor samme fagområde.

Hvis man tror man skiller seg ut fordi man har gått noen år på universitetet så tar man feil. Du snakker som om det skulle være et uvanlig fenomen for spesielle folk.

[Gjest -singel mamma-]

Det er meget viktig spør du meg. Jeg har fått nok av alenemødrene som jobber som lege/advokat sekretær og lever for Desperate housewives/friends/Sex&City. De er like interessante å snakke med som en gipsvegg. Siden deres tilværelse ikke blir stimulert av annet enn billig underholdning, ungen sin og jobben, blir det vanskelig å ha en skikkelig samtale med dem

Jeg faller nesten inn i den kategorien

Er alene med ei jente på 3 år, jobber i barnehage, er aldri ute etter 20 på kvelden grunnet at da er det leggetid og sånt, og jeg ser på greys hver tirsdag :gjeiper:

Men kan ikke si at jeg ikke kan å føre en samtale og en diskusjon av den grunn. Handler vel om at man faktisk klarer å legge vekk mammarollen og vet at det finnes ander ting der ute i verden enn barn, jobben og chick flicks.

Kanskje du rett og slett har vært uheldig og møtt bare damer uten sosiale antenner...eller at du selv er problemet?

Jeg klarer iallefall ikke å føre en decent samtale når den jeg snakker med er en overflatisk, forhåndsdømmende smågutt på 23

men for å svare på ts innlegg:

Jeg har selv 4 år på høyskole, og har vært sammen med en som ikke har gått videregående en gang og vært sammen med en som hadde doktorgrad...må si jeg foretrakk livserfaring over en doktorgrad. Jeg er nok en av de som blir tiltrukket av personlighet foran det ytre og papirer.

[Gjest Gjest]

Er høyere utdannet singel mamma, ser aldri på sex og singel liv og går mer etter personlige egenskaper og livserfaring;)