Noen som kjenner seg igjen?

[Cowgirl22]

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Er vel delvis det som er problemet.

Hadde en interessant samtale med en venninne her om dagen. Hun hadde diskutert med en annen felles venninne om hvilken type mann de så for seg meg sammen med i fremtiden. De hadde kommet fram til to essensielle kriterier for denne mannen:

1. Han må ha nok bein i nesen til å motsi meg. Dette fordi jeg har en tendens til å bli dominerende hvis jeg får muligheten...

2. Han må kunne booste opp selvtilliten min. Jeg kan se ut som jeg har god selvtillit blant folk som ikke kjenner meg (har fått kommet under huden, om dere skjønner). De mente han måtte kunne formidle til meg hva mine fordeler er, på en troverdig måte (er ikke så flink til å ta imot komplimenter, iallefall ikke tro på dem).

Hvordan klare å finne en mann med disse egenskapene? Er veldig enig med mine venninner om beskrivelsen. Men ser liksom ikke for meg at sånne menn vokser på trær.

Har hatt en turbulent oppvekst om en kan kalle det det.. Har vanskelig for å stole på folk og det er sjelden jeg slipper folk inn i min lille tankeverden. Derfor syns jeg det er veldig befriende å kunne sette noen ord på det og kanskje få tilbakemeldinger fra likesinnede/andre..

En bekjent av meg har i det siste året++ vist meg interesse med å skrive søte, fine meldinger til meg. Han er en herlig fyr på alle måter. Men veldig sjenert noe som gjør at jeg også blir det. Jeg er redd han blir "for snill" for meg, i den forstand at jeg kommer til å utnytte dette med å kjøre over han (se punkt 1 ). Jeg har vanskelig for å tro på komplimentene hans. En stemme inni meg sier at han gir meg komplimenter for å "kapre" meg og at han egentlig ikke kjenner meg godt nok til å mene det.. Er så forvirra.. Virker på en måte som at han har gitt opp å få fart på dette. Mens jeg sitter å "venter" på at han skal be meg ut igjen, treffe meg. Trenger den siste overbevisningen for at jeg skal gi etter.

Huff dette ble rart innlegg.. Beklager.. Men jeg er veldig takknemlig for svar som kan være med på å hjelpe på å klarne hodet mitt. Alt føles som et virrvarr nå..

[Gjest *nurket*]

Hvis det er de eneste to egenskapene du er på utkikk etter så bør du ikke ha noen problemer i det hele tatt. Jeg har funnet en med bein i nesa og som booster selvtilliten min. Han er også super snill, men tør fortsatt å si meg imot selv om han er det. Ta en sjans du ;-)

[Cowgirl22]

tuuusen takk for svar nurket!! Det er selvfølgelig andre egenskaper som også må passe. Men det er liksom disse to som er essensielle.. Tror mange kan ha egenskapen, men er heller redd for at de ikke skal klare det med meg om du forstår hva jeg mener. Har noen mindre gode erfaringer i bagasjen, og dette gjør at jeg er livredd for å åpne meg og ta sjansen. Burde hoppet i det, men trenger et realt spark i rævva!!

[Gjest *nurket*]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver... Min kjære oppfyller mange flere av egenskapene jeg er på utkikk etter faktisk. Faktisk ingen som har vært så "perfekt" som han i forhold til hva jeg ser etter.

Jeg har også en del dårlige erfaringer i bagasjen fra jeg var yngre (har passert 30). Jeg har slitt med å åpne meg, og det skal mye til før jeg slipper folk innpå meg. For utenforstående virker jeg veldig utadvendt og har kjempe selvtillit, men når du kommer under huden på meg så ser man hvor dårlig selvbilde jeg faktisk har. Vel og merke har det blitt mye bedre, da jeg går til samtaler hos en psykiatrisk sykepleier. Hun er en super støtte og ha når jeg får mindreverdighetskomplekser. Og samtidig slipper min kjære at jeg tar ut frustrasjonen på han bestandig.

Ta en sjanse å åpne deg opp litt

[Gjest holm]

Har hatt en turbulent oppvekst om en kan kalle det det.. Har vanskelig for å stole på folk og det er sjelden jeg slipper folk inn i min lille tankeverden. Derfor syns jeg det er veldig befriende å kunne sette noen ord på det og kanskje få tilbakemeldinger fra likesinnede/andre..

En bekjent av meg har i det siste året++ vist meg interesse med å skrive søte, fine meldinger til meg. Han er en herlig fyr på alle måter. Men veldig sjenert noe som gjør at jeg også blir det. Jeg er redd han blir "for snill" for meg, i den forstand at jeg kommer til å utnytte dette med å kjøre over han (se punkt 1 ). Jeg har vanskelig for å tro på komplimentene hans. En stemme inni meg sier at han gir meg komplimenter for å "kapre" meg og at han egentlig ikke kjenner meg godt nok til å mene det.. Er så forvirra.. Virker på en måte som at han har gitt opp å få fart på dette. Mens jeg sitter å "venter" på at han skal be meg ut igjen, treffe meg. Trenger den siste overbevisningen for at jeg skal gi etter.

Huff dette ble rart innlegg.. Beklager.. Men jeg er veldig takknemlig for svar som kan være med på å hjelpe på å klarne hodet mitt. Alt føles som et virrvarr nå..

Jeg er supertreg og skjønner ikke kodene, noe som ofte blir tolket som å være sjenert. Men jeg er like dominerende som deg (kjenner meg igjen) når forholdet først er etablert, så det er i alle fall ikke nøvdvendigvis slik hver gang. Synes du skulle forsøke å slippe ham innpå deg og se hvordan det går. Eller så virker det som om du må ta litt initiativ selv her

[Gjest Gjest_cowgirl22_*]

Er på jobb, så gidder ikke logge meg inn..

Til nurket: Så flott å møte noen som sliter med det samme!! Burde nok også ha fått psykriatisk hjelp.. Men klarer ikke helt ta steget og innse at jeg kanskje trenger det. Fikk et dårlig inntrykk av psykiatrien under mine foreldres skillsmisse. Skulle snakke med psykiater som behandlet meg som om jeg var fem (var 16). Ikke særlig suksess med andre ord.

Vet med meg selv at jeg i begynnelsen av et forhold er snill og grei.. Men når jeg først får overtaket utnytter jeg det til det fulleste. Dette er jo ikke sunt i det hele tatt. Tror det hjelper at jeg er så klar over det selv. Skal prøve å ta meg selv i å være urimelig før det går for langt i neste forhold.

holm: vet jeg må ta mer initiativ selv. Er bare så vanskelig når jeg ikke vet hva jeg vil. Har det for meg at han ser meg for seg som et glansbilde i forhold til den jeg egentlig er. Men ja.. Jeg prøver så godt jeg kan. Ikke enkelt når sjenertheten smitter over på meg. Er egentlig ganske utadvent, iallefall når det gjelder "overfladiske" ting.

[Gjest Gjest]

Argh!

Jeg blir så svett på tanken - "Må kunne motsi meg" ...

Når jeg motsier noen er det fordi jeg synes de er en gjøk som tenker med alle andre kroppsdeler enn huet. Jeg gidder ikke krangle om småting, med påfølgende furting og syting.

Alle norske kvinner leter etter motstand, motstand, motstand ... Er det fordi kvinnekampen er vunnet og dere leter etter noe mer?

Det er side opp og side ned med "snille menn" i kontaktannonsene, og alle vet at snille gutter får ikke en dritt.

Hva med dialog? Eller må dere bli femti pluss for å sette pris på det?

[Gjest Gjest_cowgirl22_*]

Argh!

Jeg blir så svett på tanken - "Må kunne motsi meg" ...

Når jeg motsier noen er det fordi jeg synes de er en gjøk som tenker med alle andre kroppsdeler enn huet. Jeg gidder ikke krangle om småting, med påfølgende furting og syting.

Alle norske kvinner leter etter motstand, motstand, motstand ... Er det fordi kvinnekampen er vunnet og dere leter etter noe mer?

Det er side opp og side ned med "snille menn" i kontaktannonsene, og alle vet at snille gutter får ikke en dritt.

Hva med dialog? Eller må dere bli femti pluss for å sette pris på det?

Selvfølgelig er snille menn attraktive. Kunne absolutt tenke meg en snill mann!! Er ikke det det står på. Han må bare ha litt bein e nesa. Vil ikke ha noen nikkedukke som er enig i alt jeg sier og gjør. Det kan jeg veeeldig fort dra nytte av til min fordel, iallefall på kort sikt. Men dette fungerer ikke i lengden. Trenger å bli satt på plass før det går over stokk og stein.

Dialog er utrolig viktig. Må kunne ha dype samtaler. Og en potensiell mann må kunne ta seg tid til å høre på og være interessert i mine tanker og små historier.

[Gjest Gjest]

Han må være en mann !!! og om han er for snill blir det ikke attraktivt....

[Cowgirl22]

Snill er et veldig vidt begrep da. En kan være snill uten at det går utover manndigheten!!?? eller...?

edit: skriveleif

Endret 31. juli 2008 av Cowgirl22

[Gjest Gjest]

Er det vanlig at venninnene dine har så inngående diskusjoner om din fremtid?

[Cowgirl22]

Er det vanlig at venninnene dine har så inngående diskusjoner om din fremtid?

hehe... forstår at det kan høres litt rart ut.. Dette er to av mine beste venninner og jeg tror det var litt tilfeldig at de kom innpå akkurat dette temaet. Men ja, vi snakker en del om sånne ting. Gjør ikke det med andre venninner, men disse er nære. De kjenner meg så godt at de vet hva som ville vært bra for meg og de kjenner mine fordeler og ulemper.

[Gjest Gjest]

Jeg leste gjennom innlegget ditt og fikk en helt merkelig følelse..Jeg ER deg. Jeg har brukt dine eksakte ord for å beskrive meg og situasjonen min. Og gutten som er for snill, redd for å kjøre over han..Det er meg du snakker om her! Jeg har kjent meg igjen i innlegg før, men hadde det ikke vært for at du var pålogget når du skrev det, så hadde jeg trodd at det var ett av mine innlegg!

Han som er for snill..Sats på han. Han virker for snill nå, fordi han prøver å vise deg en side av seg. Du ser den på en "negativ" måte pga hvordan du føler deg selv, altså dominerende. Han kjenner deg og vet hva du trenger.

[Cowgirl22]

Jeg leste gjennom innlegget ditt og fikk en helt merkelig følelse..Jeg ER deg. Jeg har brukt dine eksakte ord for å beskrive meg og situasjonen min. Og gutten som er for snill, redd for å kjøre over han..Det er meg du snakker om her! Jeg har kjent meg igjen i innlegg før, men hadde det ikke vært for at du var pålogget når du skrev det, så hadde jeg trodd at det var ett av mine innlegg!

Han som er for snill..Sats på han. Han virker for snill nå, fordi han prøver å vise deg en side av seg. Du ser den på en "negativ" måte pga hvordan du føler deg selv, altså dominerende. Han kjenner deg og vet hva du trenger.

Takk.. Så herlig å høre at jeg ikke er alene.. :gjeiper: Ordner seg nok.. Jeg er jo egentlig en snill jente og vil jo ha en snill gutt.. Men vil ikke utnytte snillheten. Skal prøve å ta meg selv i det og forhindre det. Men det er ikke så lett. Kan liksom ikke la vær å være meg selv i lengden heller. Det ender aldri godt..