Venner med ulik økonomi

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om å omgås folk med vesentlig bedre/dårligere råd enn dere selv? Feks venninnekveld eller utflukt der en av dere ikke har råd til å bli med på noe særlig? Har selv opplevd å være ute med folk der jeg takket nei til museumsbesøk og til å gå på restaurantene de andre ville. Jeg foreslo bare å gå litt rundt og vindusshoppe så lenge, men da ble de tydelig beklemt. Det virker også som om enkelte ikke forstår at andre ikke kan ha råd til sånne ting, og at de egentlig tror den andre er gjerrig.

Hva hvis det er dere som har dårligst råd og de andre vil spandere ting? Synes dere det er pinlig?

[Gjest Vennskap]

Hvorfor er alt mulig flaut og pinlig?

Jeg er nok den i vennegjengen med desidert dårligst råd og kan derfor ikke ta meg råd til alt mulig. Dette er en situasjon jeg har forklart for mine venner og det er full forståelse for det. Riktignok valgte jeg å forklare dette når ikke noe dyrt sto på planen, mer i en generell setting. Når de foreslår ting jeg ikke har råd til så sier jeg bare som det er at det har jeg ikke råd til akkurat nå.

Det hender de spanderer en øl eller to men jeg liker ikke å leve på vennene mine til stadighet så jeg prøver å begrense dette.

[Rosalie]

Jeg har vært den med dårlig økonomi, og er nå av de med bedre økonomi. Jeg foretrekker å legge opp ting etter den med dårligst råd, jeg. Det viktigste er jo at man tilbringer tid sammen og at ingen føler seg utenfor...

[Gjest -Maggie-]

Hvorfor er alt mulig flaut og pinlig?

Godt spørsmål..!

Ihvertfall her på KG er det lett å få inntrykk av at det meste er/bør være/kan være pinlig og flaut... Det er vel ikke så mye verre enn å forklare situasjonen og så stå for det, uavhengig av hva andre måtte mene om hva det nå måtte gjelde?

Hvis jeg hadde vært blakk og andre hadde reagert negativt på det, ville jeg vært mer pinlig berørt på deres vegne (om jeg måtte velge ).

[Blairwitch]

Vær ærlig.

Har de et problem med det, så sier det mest om dem.

[The Kitten]

Det viktigste er jo at man er sammen, ikke hva man gjør.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest Gjest]

Jeg har vært den med dårligst råd, og egentlig ikke opplevd det som et problem. Et par av vennene mine kommer fra rike familier, og skjønner ikke alltid av seg selv at ikke alle kan hive seg på en spontan ferietur til "bare" 10 000 pr stk på to dagers varsel, men det er bare å forklare at nei, jeg har ikke råd, så er det helt greit.

Jeg er vant til at det legges opp til noe alle har råd til. Er man sammen en gjeng, så gjør man noe alle kan være med på. Om man blir invitert med på noe man ikke har råd til, så sier man fra at nei jeg har ikke råd, og så er det helt greit. Da finner vi på noe annet, eller jeg lar være å bli med og blir heller med neste gang noe skal gjøres.

Nå har jeg venner med dårligere råd enn meg, og jeg foreslår aldri noe jeg vet de ikke har råd til.

Om vennene dine ser beklemte ut, er det kanskje fordi de selv kanskje tror de har satt deg i forlegenhet.

[Wonders]

Før hadde jeg lite peng, å kunne ikke være med. Var vondt å takke nei til for eks kinobesøk når jeg så sårt trengte å være med vennene...

Men lærte mye av å ikke ha all verdens til overs av peng.

Vi gikk turer,

var hjemme hos hverandre eller

delte pommesfritt på mack'ern.

Vakke noe big deal for så vidt, men skal aldri ha så lite peng igjen.

Nå, har jeg mer enn nok peng ,

og gremmes over andres venner som

tar med seg godis på restaurant -i stedet for å bestille noe fra menyen.

Eller smugler med seg hele vinflasker på klubber!!!

DER går grensa!

Har man ikke peng, så har man ikke. Del ett glass vin, eller drikk vann. Drikk alkohol på forspill, eller takk nei til middag ute.

Ble heeeelt satt ut jeg, under disse folkas oppførsel. SKAL aldri c dem igjen.

Venner av venner er vanskelig å beregne.

[lillesky]

Jeg har vært den med dårlig økonomi, og er nå av de med bedre økonomi. Jeg foretrekker å legge opp ting etter den med dårligst råd, jeg. Det viktigste er jo at man tilbringer tid sammen og at ingen føler seg utenfor...

Enig! De fleste har vel opptatt å ha dårlig råd i perioder og vet hvor sårt det er å ikke være med pga. slike ting.

[Gjest RuskeSara]

Jeg sitter nok litt i den andre enden her, da jeg alltid har hatt relativt god råd. Ikke fordi jeg kommer fra en velstående familie - på ingen som helst måte, men fordi jeg alltid har jobbet mye.

I vår gjeng prøver vi så godt vi kan å finne på noe som inkluderer alle, men det er jo heller ingen must at alle må være med på alt? Noen ganger må venner takke nei til ting fordi de ikke har råd, andre ganger fordi de ikke har tid. Sånn tror jeg det er for alle.

Av mine nærmeste venner er det nok absolutt jeg som har den beste økonomien, og det har aldri vært noe problem for noen heller. Hvis jeg har vedlig lyst til å gå ut og spise lunsj med en god veninne, men hun ikke føler at hun har råd, så hender det at jeg spanerer. Det er absolutt ikke noe problem for noen av oss. En annen gang kan det være hun som spanderer drikke på en fest.

Heldigvis kjenner mine nære venner meg så godt at de ikke ser på det at jeg spanderer fra tid til annen som noe negativt. Vi har et gi og ta forhold. I dag gir jeg noe, i morgen får jeg noe annet tilbake. Det er ikke alt som kan måles i penger.

[Gjest Gitte]

Jeg har hele tiden vært den i vennegjengen med dårligst råd. Eneste som er student, og i tillegg singel med boliglån og bil. Alle mine venner er i full jobb med samboere, altså to om alle utgifter. Det sier seg selv at jeg ikke har like mye penger og det er jeg absolutt ikke flau over. Jeg er stolt av at jeg eier min egen leilighet, studerer og klarer meg selv. Mine venner vet dette og syns jeg er "flink". Hvorfor da være flau hvis jeg har dårlig råd...

De velger ofte å spandere på meg, men jeg spanderer gjerne tilbake når jeg har penger. Min beste venninne vil alltid spandere når jeg har dårlig råd, men jeg takker ofte nei. Da sier hun "jeg vet du betaler tilbake eller spanderer på meg når du begynner å jobbe snuppa mi.. jeg vil ha deg med så jeg spanderer idag". Hyggelig :-)

[lillesky]

Gitte: gode venner er gull verdt! Koselig å lese om at flere har sånne venner. Synes heller ikke at det er noen vits i å være flau student, men man føler litt på det likevel, spesielt sammen med folk man ikke kjenner så godt.

Jeg ble innvitert i utdrikningslag til ei jeg kjenner veldig godt, men jeg kjenner ikke vennene hennes, og de er alle litt eldre enn meg. Så "billetprisen" ble på 1500 kr., så da backet jeg ut...

[Gjest Gjest]

Kommer litt an på hvorfor de har dårlig råd og hvordan de selv forholder seg til det.

Jeg er blant dem som alltid har hatt penger stående på sparekonto. Men det er jo en grunn til det: har jobbet helt fra jeg var gammel nok og aldri unnet meg noe dyrt. Som student bodde jeg på studentby litt mindre sentralt framfor å leie hybel privat i sentrum. Som student jobbet jeg hver eneste helg og flere ettermiddager, samt hele sommerferien. Har nesten aldri vært på utenlandsferier osv. Nå som ferdigutdannet og ute i jobb bor jeg alene og har alle utgifter selv. Som nyutdannet har jeg heller ikke så høy lønn, og utgiftene har økt betraktelig nå som jeg ikke er student.

Med min bakgrunn blir jeg litt irritert når jeg har venner som klager over dårlig råd: de jobber nesten ikke, deler utgifter med samboere osv. I tillegg har de ofte ikke særlig styr på økonomien: de kan finne på å kjøpe dyre merkeklær og vesker, for etterpå å klage over dårlig råd. I tillegg er det flere som røyker, og alle vet at dette er dyrt. Hun ene har fått seg en forestilling om at jeg har så god råd, iom at jeg har fast jobb og har en ryddig økonomi. Ja, jeg har råd til å betale for meg selv, men har ikke råd til å spandere på andre. Likevel forventer hun ene til stadighet at jeg skal spandere... Da får jeg heller lyst til å foreslå at hun kan jobbe litt mer eller la være å kjøpe alle de merkeklærne... Men likevel blir det til at jeg spanderer en øl eller noe ute..

Og studenter har faktisk ikke så dårlig råd. Bare vent til man er ferdigutdannet med lav begynnerlønn og faste utgifter som bare øker...

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om å omgås folk med vesentlig bedre/dårligere råd enn dere selv? Feks venninnekveld eller utflukt der en av dere ikke har råd til å bli med på noe særlig? Har selv opplevd å være ute med folk der jeg takket nei til museumsbesøk og til å gå på restaurantene de andre ville. Jeg foreslo bare å gå litt rundt og vindusshoppe så lenge, men da ble de tydelig beklemt. Det virker også som om enkelte ikke forstår at andre ikke kan ha råd til sånne ting, og at de egentlig tror den andre er gjerrig.

Hva hvis det er dere som har dårligst råd og de andre vil spandere ting? Synes dere det er pinlig?

Det kommer litt an på hva slags yrke de har. En finner alltids en bruk for dem på et tidspunkt, spørsmålet er bare hvor mye du gidder å pleie vennskap til lærere og sånt.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært av de med dårligst råd, men aldri opplevd det som noe problem eller flaut og pinlig når det gjelder venner med bedre råd. Det ville kanskje vært pinlig om jeg ikke hadde hatt jobb, men det har jeg altså hatt hele tiden. Om de andre vil finne på noe jeg ikke har råd til å være med på, så kan jo de dra likevel de, uten at jeg føler meg tilsidesatt av den grunn. Jeg ser heller ingen grunn til at de alltid skal nøye seg med det billigste for å inkludere meg. Av og til tilbyr noen seg å spandere ymse ting, jeg takker ikke alltid ja, men noen ganger. Evt jeg tar det som et lån og betaler tilbake ved første mulighet, men det er ikke alltid de vil høre av slikt. Dessuten selv om de fleste har bedre råd enn meg, så er det jo også noen av dem som av og til må takke nei til å bli med på ting pga økonomien selv om de har bedre råd enn meg, så det er jo ikke slik at jeg står "ute i kulden" alene.

[ringblomst]

De fleste jeg kjenner opplever å få bedre økonomi etter som man blir ferdig med utdannelse og begynner å jobbe. Så jeg har spandert på nære venner, invitert alle over på jentekveld og de som ikke har råd heller til en flaske vin har fått dele med meg. Andre ganger har jeg vært den som har blitt spandert på.

Når vi skal på restaurant, så tar vi alltid hensyn til den med dårligst råd uten at det nødvendigvis blir tatt opp i plenum, vi vil jo at alle skal være med. Ikke tenk på at det er pinlig og flaut å være den med dårligst råd, de fleste har vært der selv .