Treffe folk fra nettet

[Gjest Gjest_Baby_*]

Å møte folk på nettet blir vanligere og vanligere. Men hvor vanlig er det egentlig å treffe en fra nettet nå?

Er det blitt så vanlig at man kunne sittet i et familieselskap og fortalt alle rundt bordet at "jo vi traff hverandre på nettdatingstedet sukker" uten å bli flirt av bak ryggen?

Før var det slik at det var flaut å snakke om, og det var helst personer som ikke fikk seg noe som lette etter en partner på nett, nå er det helt andre tider.

Så hvor mange av dere har egentlig truffet noen fra nettet, og hva synes dere om andre som gjør det?

[Sans]

Jeg traff min på nettet. Nettdating. Altså; vi gikk begge aktivt inn for å treffe noen.

Det er IKKE helt stuerent. Jeg synes det er greit, jeg har jo gjort det selv, men folk blir litt rare i fjeset om jeg sier noe om det. Akkurat som om det er patetisk, rart, desperat osv osv...

Jeg bruker internett på jobb, privat og i studiene - jeg er altså på nett daglig, i varierende mengde avhengig av situasjonen. Når jeg tilbringer så mye tid der, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke kan treffe noen der? Hvis man er redd for hva man kan komme borti, er det jo bare å ta skikkelige forhåndsregler.

Jeg vil heller ikke si at jeg var desperat; jeg ville virkelig ha en kjæreste som tok meg på alvor og alt det der, men jeg føler de damene jeg kjenner som hver helg drar på byen og flørter med alt på to bein uten pupper er verre da, altså... Men dem om det - de mener det var desperat av meg å faktisk gå på nettet, men de drikker seg sanseløse ukentlig og kliner i hytt og pine og gråter når karen ikke ringer dem... (satt på spissen)

Og de som ikke vet hvordan vi traff hverandre, ser på meg etter å ha blitt presentert for min kjære, og lurer på hvor jeg traff en slik mann, så hyggelig osv osv - om jeg hentet ham på postordre? At jeg kunne være så heldig, jeg må ha blitt utstyrt med flaks og alt det der. he he he he

Nei, sier jeg da. Jeg fyllte ut et skjema på sukker.no, og resultatet viste at denne mannen ville passe godt til meg, så jeg kontaktet ham, han inviterte meg på date, og vi ble sammen med en gang pga den gode kjemien!

Tenk så behagelig da. Du kan titte på flere profiler for å se hva de tenker og mener osv, bli litt kjent med dem via mail, møte de på et offentlig sted du kan gå fra når du vil... Ganske behagelig!

Selv var jeg registrert i under en måned, og min kjære var den første jeg traff. Men det var ikke noe mer som var nødvendig heller.

Men jeg har ikke sagt til alt av familie og venner hvordan det gikk til. Spør de, skal de få svar, men inntil da... Jeg skammer meg ikke, men vil gjerne unngå de "vitende" blikkene og hevete øyebryn...

[Gjest Aurora Borealis]

Jeg fant samboeren min på nett.

Jeg har vært helt åpen om det overfor vennene mine. Men jeg er faktisk usikker på om familien vet hvordan vi møttes...? Må tenke litt over den!

[Teriyaki]

Traff min kjæreste på nettby jeg, hehe. Jeg hadde ikke som hensikt å finne kjæreste der, og det tok en del mnd. før vi møttes første gang. Ikke har jeg vanskelig for å få meg noe til vanlig heller, så det var nok ikke det det gikk på. Nå nærmer vi oss etårsdagen!

[Gjest Gjest_caskr_*]

Blant venner kjenner jeg flere som har gjort det, det er nesten det vanligste nå.

Familie, vel, de eldre skjønner seg ikke noe på det, til de yngre og kule kusinene mine sier jeg kanskje; "Jeg traff ham selvsagt på internett, jeg klarer jo ikke å finne menn på normalt vis, jeg", så har jeg liksom ufarliggjort det.

Det er kanskje ikke *helt* stuerent, men nå er det neimen ikke langt unna.

[Suzy]

Jeg har min andre kjæreste som jeg har truffet på nett - jeg sier det alltid som det er jeg og skammer meg ikke over det. Jeg har inntrykk av at det er ansett som rimelig vanlig å treffe folk på den måten og har ikke fått noen dårlige reaksjoner på det.

[Gjest missLady]

Jeg traff x'n min på nettet, ikke på nettsted, var heller ikke på jakt etter noen, det bare sjedde.. Han jeg flørter med nå fant jeg også på nett, ikke meningen da heller! Hehe, det var da på facebook, så sjedde pga han trodde han kjente meg, men jeg var feil person, og da var praten startet:p Hehe

Så for meg har det aldri vært planlagt! Men har ikke noen problemer med det, for er jo bare en ny plass å finne folk:)

Men nei, forteller det ikke til alle at det er via nettet, altså venner vet det, men ikke foreldre:p Da sier jeg heller gjennom kjente! Noe som stemte på han første, han hadde jeg masse felles beskjente med..(faktisk)

Man trenger jo ikke si hvordan vett, en liten vri på historien føler jeg er best noen ganger, til enkelte

[Gjest Gjest.]

Eg traff kjærasten min på nettet. Der og då var eg ikkje ute etter ein kjærast, grunna det ikkje var så lenge sidan det hadde gått på tverke med ein annan fyr. Likevel avtalte me å møtes etter ein del prat over lenger tid, noko som førte til at me med tida vart saman. Det er no godt over eit år sidan, og eg har aldri angra. Trur ikkje det er så tabu lenger å treffe folk frå nettet, men me har likevel valt å ta ein kvit løgn som at me traff kvarandre gjennom felles bekjente. Av den enkle grunn at eg veit enkelte vil tenke at både eg og han må ha vore rimeleg desperate (noko som eigentleg ikkje stemmer)

[Daiquiry]

Jeg traff min kjære på nett, og er ikke flau over det i det hele tatt!! Så da driter jeg i hva alle andre mener og tror...

[Gjest Purple Haze]

Jeg traff eks`en min på nett, og jeg har noe nytt på gang på nettet i skrivende stund.

Hvor skal jeg ellers treffe menn, tenker jeg. Jeg er aldri ute på byen, jobber i en kvinnedominert bedrift og deltar ikke på aktiviteter som involverer mennesker av det annet kjønn.

Jeg bryr meg null og niks om hva andre måtte mene om hvor jeg traff partneren min. Er det liksom så mye verre å bli kjent med noen over nett, enn å sjekke opp noen på byen?

[Tidemand]

Jeg traff min x på nettet, og har truffet min nåværende forelskelse på nettet (via ett diskusjonsforum)

De fleste i begge familier vil jeg tro hvordan vi har møttes. Jeg har ivartfall vært åpen om det, og så vidt jeg vet har damen det også

[Nienna]

Er det noe å skjule da?

Jeg har truffet alle folkene som betyr mest for meg, utenom familie, på internett. Inkludert kjæresten. Og jeg tror da det av familien som bryr seg om hvordan vi møttes, vet det. x)

[Gjest Oxford]

Jeg har en eks som jeg møtte via internett, og på den tiden var det ganske pinlig og litt ubehagelig å fortelle folk rundt oss hvordan vi ble kjent med hverandre. Vi serverte nok en hvit løgn til en og annen bekjent.

Jeg har et par venner som jeg har truffet på et nettsted, og nå synes jeg ikke det er flaut på noen måte. Hva andre måtte mene om det å skape relasjoner via nettet bryr meg ikke.

[Gjest Gjest_Stine_*]

Hei,

Jeg er også en av mange som traff min kjære på nettet. På nett får man en helt annen kontakt, som ofte blir raskt intim og åpen enn hva man får in real life. Dette setter jeg pris på, men man må selvsagt ikke være naiv, det finnes også en del der ute som serverer løgner. Så hold hodet på plass.

Så tilbake til min kjære. Vi har nå vært samboere i 9 år, og familen vår vet at vi traff hverandre på nett. Ingen har sagt noe, men jeg føler også at dette er noe enkelte synes er "rart", og spesielt kommer denne reaksjonen fra folk som ikke er så godt kjent med internett selv. De skjønner det rett og slett ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg møtte kjæresten min på nettet, ser ikke helt problemet med det.

Vi skrev en del frem og tilbake en stund, og ble vi enige om å møtes fordi han bare skulle hjelpe meg å fikse vindusviskerene på bilen, og nå har vi bodd sammen i et år.

Skjønner ikke hvorfor det er flaut, alle vet jo hvordan vi traff hverandre og synes bare det er koselig.

I hvert fall mye bedre enn å gå på byen og plukke opp en eller annen kvalmende beruset drittsekk.