Menn som ikke er redd for snille piker....

[Gjest glamourgirl]

Etter å ha lest tråden får jeg en følelse av at du dras mot en bestemt type menn og/eller at de dras mot deg. Og dette er menn som ikke vil forplikte seg. For jeg vil tro at det er en del bra 30- og 40-åringer der ute som ville vært interessert i et forhold, men at du ikke støter på dem.

Det er jo en del kvinner som blir tiltrukket av samme type menn - eller menn med bestemte egenskaper - om og om igjen. Kanskje kan det være et mønster hos deg? At det er noe ved oppførselen, egenskapene, livsstil osv. til disse mennene som er kjent for deg fra tidligere, og som du derved automatisk tiltrekkes av. Det som er kjent er ofte tiltrekkende; det kan jeg merke selv. Både fysiske og psykiske trekk ved en mann.

Jeg tror også at du ikke skal avskrive mennene på din egen alder. Det må da finnes noen bra som er ledige - såfremt du ikke bor på et lite sted da.

Hm, spennende tanker... Jeg drar nok mot en annen type menn enn de som tiltrekkes av meg. De som tiltrekkes av meg er ofte eldre og mer erfarne og er ute etter spenning i hverdagen, og jeg tiltrekkes mer av menn med samme verdier, erfaringer og holdninger... som er ute etter fastere forpliktelser...(om enn ikke rekkehus og volvo, så noen å dele dagene med...)

[Gjest Gjest]

Hm, spennende tanker... Jeg drar nok mot en annen type menn enn de som tiltrekkes av meg. De som tiltrekkes av meg er ofte eldre og mer erfarne og er ute etter spenning i hverdagen, og jeg tiltrekkes mer av menn med samme verdier, erfaringer og holdninger... som er ute etter fastere forpliktelser...(om enn ikke rekkehus og volvo, så noen å dele dagene med...)

Forstår jeg deg rett: De mennene som du er tiltrukket av vil gjerne ha et seriøst forhold, men ikke med deg?

Hvis det er noe som stadig gjentar seg, så kan det jo hende at du ikke får vist dine indre egenskaper godt nok for dem..?

[Gjest glamourgirl]

De mennene jeg oftest tiltrekkes av, blir ikke tiltrukket av meg. Merk ofte, og ikke alltid...

Så ja, jeg tror ikke alltid de ser det jeg tror jeg har, som de hadde likt, fordi de velger meg bort før de ser hvordan jeg er innerst---

[Gjest Gus]

Som nevnt tidligere, hva kvinner mener om hvordan jeg er har ingenting med hvordan en mann vil se på meg å gjøre...

Men at noen kvinner som har truffet meg har noe de ønsker tilføre i denne tråden, det forstår jeg godt, og det syns jeg er hyggelig, på samme måte som jeg godt kan komme med råd tilbake....

Førsteinnlegget ditt er en blanding av din personlige situasjon og mer generelle problemstillinger. Som det antydes av andre, blir det da vanskelig å vite hva man egentlig diskuterer.

Men uansett, lykke til videre.

[Gjest glamourgirl]

Mhm, Gus, men er det ikke ofte slik man analyserer et problem? Man tar egne erfaringer og ser det i lys av andres situasjon som man kan, eller ikke kan identifisere seg med? På denne måten søker man å komme fram til en løsning eller i det minste en forståelse?

[Gjest glamourgirl]

... og for mitt vedkommende var det en konkret sistuasjon som utløste det, en relasjon hvor følelsene uteble, som gjorde at jeg tenkte, er jeg for snill, lettvinn, lite kranglete osv...

[Gjest Gjest]

Mhm, Gus, men er det ikke ofte slik man analyserer et problem? Man tar egne erfaringer og ser det i lys av andres situasjon som man kan, eller ikke kan identifisere seg med? På denne måten søker man å komme fram til en løsning eller i det minste en forståelse?

Nei, menn blir forvirret og forstår ikke poenget med å blande inn personlige erfaringer i samlivbsproblemstillinger. Menn bruker fysikk- og matteformeler der også...

Men menn: Aristoteles og andre filosofer mente at man må erfare for å vite. Ok?

[Gjest Mann30]

Vi jenter er oppfostret til å tro og tenke at prinsen på den hvite hesten kommer innom og redder oss. Han ringer på dørklokken helt uanmeldt og plutselig står han der: vår ridder i rustning klar til å ta oss med. Slik var det i eventyrene mor leste, og slik var det i eventyrene på skolen og biblioteket. Alle filmene vi så handlet om dette. Som voksne er Sex & the City og Bridget Jones-filmene svært populære: drømmemannen kommer nemlig ridende på sin hvite hest og redder oss til slutt. Vi vil ha romantikk og menn som kjemper for oss fordi han så gjerne vil ha akkurat oss.

Har du ikke forstått det, sliter du, "mann"! Du vet, Mette-Marit er en levende Askepott-historie...en kronprins kjempet for henne og tok henne inn i varmen på tross av et helt folk som sa "nei, nei". Kjærlighet og prinser...det må dere norske menn se og lære dere meget snart!

Problemet med å ringe på døra til ukjente jenter er at man blir anmeldt for trakassering. Ifører man seg i tillegg rustning, så vet man bare at de med hvite frakker kommer og henter en

[Gjest glamourgirl]

Nja, det sto en nabo utenfor vinduet mitt med en sjokoladebukett en gang... Jeg ble sjarmert av det, jeg...

Ringte ikke til verken hvitfrakkede menn eller disko-bilen...

[Gjest Fix]

Jeg er kvinne, singel 30+ og har lyst på en kjæreste.

Jeg er attraktiv, smart, har orden på meg selv og økonomien, er forholdsvis stabil i humør og følelser (er kvinne, derfor forholdsvisen) jeg er snill, elsker sex, er omsorgsfull og med et stort hjerte, jeg er rett fram, har ikke mange skumle lag, jeg krangler lite og diller lite.

Jeg treffer menn og dater. Men stjernesmellen skjer ikke... Tilbakemeldingene jeg stort sett får er utrolig gode, allikevel koker de ned i to kategorier, de som vil ha meg som elskerinne og de som vil ha meg som kompis. Noen vil begge deler. Mange av dem mener endog at jeg er såpass ukomplisert at de ikke helt tror det er sant, og at de basert på tidligere erfaringer venter på at jeg skal våkne en dag som et lite knurrende monster.

Aldersmessig så treffer jeg mest menn mellom førti og femti. Dette mye på grunn av at jeg trenger en voksen mann. (og nei, det har vist seg at det ikke har så mye med alder å gjøre) de på egen alder som er tiltrekkende, er ofte (ikke alltid) opptatt.

Jeg vurderer to ting, enten å bli vanskelig, ta meg en bachelor i bitch, fordi jeg mistenker at menn egentlig liker vanskelige kvinnfolk som nekter dem sex og pikser dem hvis de ikke legger ned toalettsetet.

Eller å takke ja til sexen, så kan jeg pule dem forelsket i meg. (hørt at det pleier å skje... )

Og for de som lurer på om jeg har tenkt igjennom både hva jeg har å tilby, og hva jeg ønsker, så har jeg det.

Rotete tråd dette, men jeg lurer vel på hvor de mennene finnes som ikke har forpliktningangst, som ikke er redd for trygge kvinner, og som har lyst på en kjæreste de kan nyte livet med...

Hm...

Så de fleste 30 åringer er opptatt? Den må du nok lenger ut på landet med, men en bonde er kansje ikke toppen?Hehe, jeg vet det finnes mange fantastiske single menn i 30 årene. Jeg er jo selvfølgelig en av dem. hehe Vel fra spøk til alvor(siste var IKKE spøk nei): Jeg tror at den manglende viljen fra mannfolk til å "forelske" seg i deg tenker jeg kan ligge i noe av ordleggingen din rundt sex. Hva slags "åpenhet" formidler du til gutter du dater rundt sex? Selv vi menn som er seksuellt frigjorte, har det innstinktet i oss, at damer som har få sexpartnere er mer aktuelle og attraktive som en seriøs partner, hos damene går det mange ganger andre veien. Sier ikke at vi alle er slik, men det er slik naturen har "skapt" oss, med de instinktene som ligger bak, fordi vi måtte overleve som menneskerase. Nå som disse "instinktene" faktisk er uviktige for å utvikles som menneske, ha det bra etc. så blir det litt skjæringer. Kansje du kan formidle en mer mystisk holdning, en mer sensuelt frigjort holdning, men hvor sensualiteten kun strekker seg til det platoniske ovenfor de du ikke vet det kan bli mere med? Ikke det dyriske som snakker? Men det åndelige? Jeg vet ærlig talt ikke, men det virker som du ikke er helt fornøyd med situasjonen din. Det høres ut som du har et aktivt dating liv, men at du allikavel mangler det du egentlig vil ha ut av datingen, kjærlighet, klissogklass og da tenker jeg ikke i senga. Må jo bare ønske deg lykke til, for jeg vet jo ikke om du kansje skremmer bort datene dine, eller om du bare har uflaks, evt. dater feil type menn (preferanser har vi jo alle) men om du er like kul i virkelige livet som på nettet, så tror jeg du finner en type ganske fort.Omtrent alle gutter digger humor, og det ser jeg du har, hvilket, nå får jeg så hatten passer, ikke alltid er kvinner sterkeste side. Det er bedre å bli så forelska at man må pule, enn å pule så mye at man må bli forelska :-)

Wohoo.

[Gjest Fix]

Problemet med å ringe på døra til ukjente jenter er at man blir anmeldt for trakassering. Ifører man seg i tillegg rustning, så vet man bare at de med hvite frakker kommer og henter en

Meg igjen.

Men hva om vi ikke ønsker og leve livet vårt sett utifra en eventyrhistorie? Betyr detb at vi ikke elsker og ønsker like mye? Betyr det at folk som klarer å beherske seg selv er dårligere menn i kvinners øyne?

Jeg forventer at kvinner ikke lever livene sine i en fantasiverden. Om dem ikke klarer det får dem ikke min kjærlighet. Litt magi skal det være, men noen damer er for drøye på det der. Blir falskt

[Gjest glamourgirl]

Takk Fix!

Datet aktivt? Nja, jeg har blitt litt flinkere til å ta noen sjanser, og bli kjent med mennesker. Tørre å bli med på en kopp kaffe, tørre å bli med på kino, og å se hva som er hva.

Når det gjelder min seksuelle persona på nettet, og IRL, så er jeg ikke så sleivete IRL som på nett, bare så det er sagt.

Og nei, jeg har ikke pult rundt. Langt der i fra, jeg mener sex hører hjemme i et forhold, mellom to som er glad i hverandre, og jeg har aldri fått til det med "pulekompiser" og ONS... Men folk må finne ut av sine greier, og jeg mine. Selvsagt savner jeg sex nå når jeg har vært singel lenge, men det betyr altså ikke at jeg puler rundt.

Og jeg trenger ikke en ridder på hvit hest, jeg sliter selv hvis det blir for suppete og romantisk... Da blir jeg rett og slett flau. Takke meg til fornuft

[Gjest Fix]

Takk Fix!

Datet aktivt? Nja, jeg har blitt litt flinkere til å ta noen sjanser, og bli kjent med mennesker. Tørre å bli med på en kopp kaffe, tørre å bli med på kino, og å se hva som er hva.

Når det gjelder min seksuelle persona på nettet, og IRL, så er jeg ikke så sleivete IRL som på nett, bare så det er sagt.

Og nei, jeg har ikke pult rundt. Langt der i fra, jeg mener sex hører hjemme i et forhold, mellom to som er glad i hverandre, og jeg har aldri fått til det med "pulekompiser" og ONS... Men folk må finne ut av sine greier, og jeg mine. Selvsagt savner jeg sex nå når jeg har vært singel lenge, men det betyr altså ikke at jeg puler rundt.

Og jeg trenger ikke en ridder på hvit hest, jeg sliter selv hvis det blir for suppete og romantisk... Da blir jeg rett og slett flau. Takke meg til fornuft

Litt sleiving må de jo være, hehe. Men da er det jo ikke det som gjør at menn ikke hopper rett på kjærlighetstoget. Jeg har tenkt mye rundt det der selv, har datet lite, men har jo sett ganske mange tegn på at mange jenter liker meg. Men noen forhold har det langt ifra blitt. Jeg tror det å få seg kjæreste er litt mer jobb en jeg først trodde. Er ikke bare å si hei på nett, og ha god kjemi, date, pule, så sammen. Det er så utrolig mye som må klaffe, plutselig gjør det det, men det kan ta lang tid.

Selv har jeg vært singel i snart 10 år, og man skulle jo tro det var noe seriøst galt med meg, i en del damers øyne er det vel kansje det også, men jeg velger å tro at tilfeldigheter har gjort at jeg er den jeg er idag og jeg er fornøyd, og for hva jeg vet kan jeg ha unngått et ulykkelig ekteskap, og dype depresjoner. Men man må tørre, det vet jeg, for i en del situasjoner er det nettopp det som har hindret meg fra og bli lykkelig eller kansje "ulykkelig",(les: min siste store forelskelse var en ordentlig bitch. ohh kjenner jeg blir litt sinna her nå)

Om jeg hadde turt og blitt ulykkelig en stund, ville jeg sett på det som bedre enn den situasjonen jeg har satt meg i, for noen ganger føles det virkelig tøft, ingen sex, ingen kjærlighet(vel ikke den kjærligheten jeg leter etter), ingenting. Som mann(klisje) tror jeg den seksuelle frustrasjonen er værst. Det forventes, både av damer og menn at du skal ha sex, om du ser noenlunde bra ut, at man da klarer seg uten når man ikke har kjæreste ses på som taper. Vel jeg føler det ikke slik fra mine venner, men det ligger litt i bakhodet for det er mange som har de tankene, det merker jeg. Det blir at man tenker, er jeg uatraktiv fordi jeg ikke har hatt sex de siste 3 åra, er det noen som har sladra og sagt jeg var dårlig i senga sist? OSV. Du kan jo bare tenke deg for langt ureflekterte mennesker kan dra et slikt tankespinn, og ende opp som mann eller kvinnehater uten at de selv vet ordet av det.

Du virker utadvendt og livlig, men det er jeg også, og at man er utadvent og livlig betyr ikke at man klarer og formidle de riktige tingene når man liker noen. Det er en helt annen verden. Det finnes kansje ikke rettferdighet i verden, men det finnes jo kjærlighet, og da finnes det også alltid et stort skinnende håp om å finne drømmemennesket sitt en dag, eller noen som ligner litt da. hehe.

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Har en dårlig dag og da er det bra man har KG.

[Gjest Gjest]

Litt sleiving må de jo være, hehe. Men da er det jo ikke det som gjør at menn ikke hopper rett på kjærlighetstoget. Jeg har tenkt mye rundt det der selv, har datet lite, men har jo sett ganske mange tegn på at mange jenter liker meg. Men noen forhold har det langt ifra blitt. Jeg tror det å få seg kjæreste er litt mer jobb en jeg først trodde. Er ikke bare å si hei på nett, og ha god kjemi, date, pule, så sammen. Det er så utrolig mye som må klaffe, plutselig gjør det det, men det kan ta lang tid.

Selv har jeg vært singel i snart 10 år, og man skulle jo tro det var noe seriøst galt med meg, i en del damers øyne er det vel kansje det også, men jeg velger å tro at tilfeldigheter har gjort at jeg er den jeg er idag og jeg er fornøyd, og for hva jeg vet kan jeg ha unngått et ulykkelig ekteskap, og dype depresjoner. Men man må tørre, det vet jeg, for i en del situasjoner er det nettopp det som har hindret meg fra og bli lykkelig eller kansje "ulykkelig",(les: min siste store forelskelse var en ordentlig bitch. ohh kjenner jeg blir litt sinna her nå)

Om jeg hadde turt og blitt ulykkelig en stund, ville jeg sett på det som bedre enn den situasjonen jeg har satt meg i, for noen ganger føles det virkelig tøft, ingen sex, ingen kjærlighet(vel ikke den kjærligheten jeg leter etter), ingenting. Som mann(klisje) tror jeg den seksuelle frustrasjonen er værst. Det forventes, både av damer og menn at du skal ha sex, om du ser noenlunde bra ut, at man da klarer seg uten når man ikke har kjæreste ses på som taper. Vel jeg føler det ikke slik fra mine venner, men det ligger litt i bakhodet for det er mange som har de tankene, det merker jeg. Det blir at man tenker, er jeg uatraktiv fordi jeg ikke har hatt sex de siste 3 åra, er det noen som har sladra og sagt jeg var dårlig i senga sist? OSV. Du kan jo bare tenke deg for langt ureflekterte mennesker kan dra et slikt tankespinn, og ende opp som mann eller kvinnehater uten at de selv vet ordet av det.

Du virker utadvendt og livlig, men det er jeg også, og at man er utadvent og livlig betyr ikke at man klarer og formidle de riktige tingene når man liker noen. Det er en helt annen verden. Det finnes kansje ikke rettferdighet i verden, men det finnes jo kjærlighet, og da finnes det også alltid et stort skinnende håp om å finne drømmemennesket sitt en dag, eller noen som ligner litt da. hehe.

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Har en dårlig dag og da er det bra man har KG.

Jepp, det er bra man har kg.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, spesielt om det å ta sjanser...jeg tør ikke engang å legge ut en profil på nettet. Og når man da aldri møter menn i jobben eller på privaten, så sier det vel seg selv.

Jeg har vært singel i 5 år, og det begynner nesten å bli litt flaut. Men hva pokker skal man gjøre da? Jeg har det jo ganske bra alene, men savner jo de tingene du ramser opp.

Problemet mitt er at jeg er redd for menn..at de skal si stygge ting, og være slem. Gudbedre, det høres teit ut, men sånn er det. (Har ikke vært sammen med en voldsmann e.l altså!)

Det er en trøst å vite at vi er flere som er alene da! Og heldigvis vet jeg nå at det er ikke fordi jeg er stygg, dum, slem etc, som gjør at jeg er alene. For det er jeg ikke. :sminkedukke: Jeg tror mye på tilfeldigheter.

[Gjest Fix]

Jepp, det er bra man har kg.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, spesielt om det å ta sjanser...jeg tør ikke engang å legge ut en profil på nettet. Og når man da aldri møter menn i jobben eller på privaten, så sier det vel seg selv.

Jeg har vært singel i 5 år, og det begynner nesten å bli litt flaut. Men hva pokker skal man gjøre da? Jeg har det jo ganske bra alene, men savner jo de tingene du ramser opp.

Problemet mitt er at jeg er redd for menn..at de skal si stygge ting, og være slem. Gudbedre, det høres teit ut, men sånn er det. (Har ikke vært sammen med en voldsmann e.l altså!)

Det er en trøst å vite at vi er flere som er alene da! Og heldigvis vet jeg nå at det er ikke fordi jeg er stygg, dum, slem etc, som gjør at jeg er alene. For det er jeg ikke. :sminkedukke: Jeg tror mye på tilfeldigheter.

Jeg vet at det er mange som føler det slik, men få tør å stå opp og sifra at dem føler det slik, ettersom det å gjemme seg unna ofte forbindes med skam. Jeg kjenner meg eksakt igjen i det du sier, for en stund siden turte jeg ikke legge ut profil på nettet selv, jeg er fortsatt pinglete, for jeg tør ikke lage profil her på KG. tenk om folk kjente meg igjen? Ville vært sinnsykt flaut. Men i det site har jeg begynnt å gi faen, jeg orker rett og slett ikke legge lokk på meg selv lenger, jeg er så lei av denne situasjonen at jeg må komme meg ut av den. Jeg er også redd for damer, faktisk er jeg såpass redd at de damene jeg snakker best med er utelukkende de som har type, og det er ikke noe særlig å være han som tjeler damene, men det har jeg altså gjort før uten å være stolt av det. Men her snakker vi mer ungdomstiden. De siste 3-5 åra(husker ikke lenger) har jeg ikke møtt annet enn sahara. De jeg har hatt sex med har stort sett sjekket opp meg, og akkurat det irriterer meg, hvorfor tar jeg ikke initiativ, er det fordi jeg er redd, eller fordi jeg egentlig ikke bryr meg, at jeg har det så bra. Jeg har blitt såra før, og har fått erfare at noen mennesker er direkte onde. Men på den annen side har jeg vært litt "for" sterk person, og det aller meste har prellet av meg, gjennom barndommen, resultatet av det er nok idag at jeg har blitt en følsom person, hvilket jeg også ikke liker. Jeg er mann med store muskler(vel muskler da) og jeg skal faen ikke grine av Titanic. God terapi, er faktisk og begynne å skrive inn innlegg her på KG. Jeg har skrevet Anonymke innlegg her jeg ikke står for og, bare for terapien det gir meg, den følelsen av og åpne seg for andre, selv om man egentlig ikke gjør det tror jeg virkelig hjelper. Man må være litt tøff i trynet eller underbuksa, for etter min mening er vi her på jorda for å lære oss et par viktige lekser som sjelen din trenger. Folk som er onde, må lære seg hvorfor ondskap ikke er veien, folk som er for snille må lære seg hvorfor dumsnillhet ikke løpnner seg, sjenerte må lære gleden ved å slippe seg løs, overutadvente må lære seg å skille mellom ekte og falskt. Listen her er like lang som det finnes personligheter, men sterkt forenkla, er du din eget motsatte. Altså din tvillingsjel, den du er og den du ikke er. Det er den du ikke er, som er viktig, fordi det er den du lærer av.

Siste ble kansje noe åndelig, men hvis folk aksepterer at folk tilber syke rare sekter som kristendom, islam osv. så er synes jeg mine argumenter fremstår som den rene ekte sannhet iforhold.

Vi trenger alle å lære oss den siden av oss vi ikke vet om, fordi det er den som gjør oss til komplette mennesker, et menneske vi ikke kjenner til, et utopisk menneske. Det er meningen med livet, i mine øyne.

[Gjest glamourgirl]

Må le litt, for nå gir jeg pokker meg råd i egen tråd.

Det som har hjulpet meg til å bli tryggere, mer spontan og ikke så "inngrodd", selv om ikke den store "stjernesmellen" i forbindelse med forelskelse, har skjedd enda, er følgende liste... (og sikkert noe jeg glemmer)

* utvide vennekretsen

* si ja til invitasjoner, selv om sofaen frister

* bytte jobb

* smile til folk som smiler til meg

* få flere interesser

* slå av en prat med kaffepiken, ICA-duden, bussjåføren, kantinedama

* gå alene på kafe

* si ja til å drikke kaffe med noen selv om du umiddelbart ikke tenker, "Han/hun må da være mannen/kvinnen i mitt liv"

* flytte seg bort fra egen komfortsone

* ikke vaske leiligheten hver fredag

* drikke øl på en onsdag

* gjøre noe jeg ikke tør

* notere meg i gullboka mi en god ting som har skjedd hver dag

Så der har dere meg....

[Tryllestøv]

Tenkte jeg skulle legge igjen et spor Glammy - og si at jeg tror du har rett i at du bare ikke har truffet/funnet den rette enda. Sånn er det for meg også, men jeg skal ta med meg den siste smørbrødlista di - og se om jeg kan krysse av for noen av dem litt oftere!

Ellers synes jeg kanskje det beste tipset du har fått er å åpne for litt andre typer enn du er "vant" til - litt sånn i forhold til ditt eget punkt åtte på lista.

Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det er mange som føler det slik, men få tør å stå opp og sifra at dem føler det slik, ettersom det å gjemme seg unna ofte forbindes med skam. Jeg kjenner meg eksakt igjen i det du sier, for en stund siden turte jeg ikke legge ut profil på nettet selv, jeg er fortsatt pinglete, for jeg tør ikke lage profil her på KG. tenk om folk kjente meg igjen? Ville vært sinnsykt flaut. Men i det site har jeg begynnt å gi faen, jeg orker rett og slett ikke legge lokk på meg selv lenger, jeg er så lei av denne situasjonen at jeg må komme meg ut av den. Jeg er også redd for damer, faktisk er jeg såpass redd at de damene jeg snakker best med er utelukkende de som har type, og det er ikke noe særlig å være han som tjeler damene, men det har jeg altså gjort før uten å være stolt av det. Men her snakker vi mer ungdomstiden. De siste 3-5 åra(husker ikke lenger) har jeg ikke møtt annet enn sahara. De jeg har hatt sex med har stort sett sjekket opp meg, og akkurat det irriterer meg, hvorfor tar jeg ikke initiativ, er det fordi jeg er redd, eller fordi jeg egentlig ikke bryr meg, at jeg har det så bra. Jeg har blitt såra før, og har fått erfare at noen mennesker er direkte onde. Men på den annen side har jeg vært litt "for" sterk person, og det aller meste har prellet av meg, gjennom barndommen, resultatet av det er nok idag at jeg har blitt en følsom person, hvilket jeg også ikke liker. Jeg er mann med store muskler(vel muskler da) og jeg skal faen ikke grine av Titanic. God terapi, er faktisk og begynne å skrive inn innlegg her på KG. Jeg har skrevet Anonymke innlegg her jeg ikke står for og, bare for terapien det gir meg, den følelsen av og åpne seg for andre, selv om man egentlig ikke gjør det tror jeg virkelig hjelper. Man må være litt tøff i trynet eller underbuksa, for etter min mening er vi her på jorda for å lære oss et par viktige lekser som sjelen din trenger. Folk som er onde, må lære seg hvorfor ondskap ikke er veien, folk som er for snille må lære seg hvorfor dumsnillhet ikke løpnner seg, sjenerte må lære gleden ved å slippe seg løs, overutadvente må lære seg å skille mellom ekte og falskt. Listen her er like lang som det finnes personligheter, men sterkt forenkla, er du din eget motsatte. Altså din tvillingsjel, den du er og den du ikke er. Det er den du ikke er, som er viktig, fordi det er den du lærer av.

Siste ble kansje noe åndelig, men hvis folk aksepterer at folk tilber syke rare sekter som kristendom, islam osv. så er synes jeg mine argumenter fremstår som den rene ekte sannhet iforhold.

Vi trenger alle å lære oss den siden av oss vi ikke vet om, fordi det er den som gjør oss til komplette mennesker, et menneske vi ikke kjenner til, et utopisk menneske. Det er meningen med livet, i mine øyne.

Neida, synes ikke dette ble åndelig eller søkt!

Det er det med å forandre seg ja...forbaska vanskelig. Det er lettere å gå med nesa i sky i stedet for å smile rundt, og kanskje ikke få et smil tilbake. Frykten for å bli avvist er nok det store når det gjelder meg.

Ja, jeg synes også det er lett å prate med opptatte menn. Da er saken avklart og det er ikke noe å lure på liksom. Og de mennene er jeg ikke redd for heller.

Hmm..gi faen ja. Får prøve på det. Har lange ferieuker foran meg, så kanskje jeg skal prøve å gå alene på kafe osv. På dagtid er greit, men om kvelden, når folk er sammen i grupper osv...skummelt!!

Takker for rådene Glamourgirl!

Jeg er nok ganske trygg i de fleste sammenhenger, har gjort litt av det samme som deg, for eks blitt bedre på smalltalk med gud og hvermann. Men så var det disse mennene da.

Det at du er følsom er jo bare herlig da, fix!

[Gjest glamourgirl]

Hm, det er ikke gjort i en håndvending, og det er ikke i seg selv small-talken, men innstillinga til deg selv.

Hvis du går rundt og tenker at ingen ser deg, og du aldri får sjans, så gjør du det ikke heller.

Slå av en prat, utvid horisonten og du vil få en tryggere utstråling, er jeg sikker på.

Tryllis, takk! Det var det jeg tenkte under punkt åtte... Men du sa det lurere!

[Gjest Gjest]

Hm, det er ikke gjort i en håndvending, og det er ikke i seg selv small-talken, men innstillinga til deg selv.

Hvis du går rundt og tenker at ingen ser deg, og du aldri får sjans, så gjør du det ikke heller.Slå av en prat, utvid horisonten og du vil få en tryggere utstråling, er jeg sikker på.

Tryllis, takk! Det var det jeg tenkte under punkt åtte... Men du sa det lurere!

Jeg ser(i smug!) at menn ser på meg, så det er ikke det som er problemet. Jeg tør ikke å se tilbake...det er det som er greia.

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror nok at jeg utstråler styrke og trygghet. Og jeg er det også, sterk og trygg. Eller kanskje jeg lurer meg selv? Hmm..må gå i tenkeboksen.