Menn som ikke er redd for snille piker....

[Kosemose]

Problemet koker vel ned til at de mennene du har møtt som du vil ha ikke er de som har blitt forelska. For jeg tror det er så enkelt som det; blir begge forelska så blir man et par. Og jeg tror mange av de tingene du ramser opp (snill, krangler ikke, glad i sex, osv) gjelder for de fleste nyforelskede kvinner. Det er først etter en stund at noen av oss begynner å bitche eller "ikke orke". I starten er jo de fleste snille og hengivne... Og jeg tror egentlig heller ikke at det med snillhet ol er avgjørende for om noen blir forelska. Det kan sikkert avgjøre for om noen liker deg eller ikke, men forelskelse tror jeg har med kjemi og noe udefinerbart mystisk å gjøre.

Så da er det kanskje slik at de som blir forelska i deg blir ikke du forelska i og omvendt og at du må bryte det mønsteret?

Håper du finner Mr.Right! :klemme:

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Gjest_mann_*]

Jeg vet akkurat hvilke menn jeg går etter og passer sammen med

Kanskje dette er noe av problemet?

På den ene siden er det veldig bra å reflektere rundt slike ting, og ha et bevisst forhold til hva man ser etter. En ulempe er at noen muligheter da kan bli utelukket på et for tidlig stadium. En annen (kanskje mindre kjent) ulempe har å gjøre med motstand. Hvis det ikke er noe motstand i starten og alt bare glir glatt gjennom - check check check på smørbrødlista - er det ikke typisk at man da synes det ikke er spennende nok? Det blir liksom for enkelt, og så dabber det ut. Tro om denne kjærleiken helst burde komme med litt motstand, der man føler at man har kjempet eller overrasket seg selv på noen punkter.

[Gjest glamourgirl]

Av og til er det deilig med KG, når man er pissed og frustrert og har fått litt "nok" og så kan man lufte og få tilbakemeldinger og se ting i et annet lys, og tenke litt.

Cypress, Blind date mottas med takk

Kosemose, takk, som vanlig reflektert og smart innlegg, av og til lurer jeg på om du er mi søster. "er man ikke forelska så blir man jo ikke par!" og jeg forelsker meg ikke så fryktelig ofte selv heller. (men greit å skylde på mannen)

Og ja, når det gjelder de "slemme" damene jeg så hyggelig omtaler, så er vel det et forholdsvis bitchete utsagn, i sorgens stunder kan man tenke når man ser et par hvor hun skriker som en torgkone, og han ordner og styrer: "Men type det har hun!" at man ikke vet hvorfor hun skriker som en torgkone, tar man selvsagt ikke med i den prosessen.

Lommis, kjenner meg ikke igjen i ditt scenario, jeg driver ikke å lar meg plukke med på weekendturer av menn med penger, og masse barn. Jeg har blitt kjent med noen slike (uten å la meg kurtisere nevneverdig) og sett at det er ikke veien for meg.

Og det går litt i tråd med du sier siste gjest, når jeg sier at jeg vet akkurat hva jeg faller på, så var det ment motsatt på et vis. Det betyr at jeg ikke diller med alle typer menn, men erfaring har lært meg at enkelte trekk passer jeg ikke sammen med. Ikke at jeg har ei lang smørbrødliste med ting som må være slik eller sånn, det går på om jeg trives eller ikke i selskap med en mann, og om han får det til å kile i magen min.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Takk Bella!

Mulig det er kombinasjonen av at jeg er så utrolig feminin, høye hæler, sminke og jålerier og den rett på sakete være måten som blir litt forvirrende...

Hm...

Nei det er motsatt. Du viser tydelig hvem du er gjennom sminke og klær. Når du forsterker inntrykket gjennom direkte væremåte blir det ingen mystikk tilbake. Du er blant de kvinner man "finner fort kjemien" med. Disse kvinnene kommer iallefall aldri jeg noe videre med. Det er ikke noe mer å utforske.

En annen ting: Menn ønsker kvinner. At u er typisk kvinne i klesstil og sminke vil jeg tro appellerer til de aller fleste menn. Bortsett fra dette ønsker vi ikke en kompis til å drikke øl og se på fotball sammen med. Det har vi fra før. Det blir litt som barn som egentlig ønsker trygge rammer og retningslinjer selv om de forfekter så mye frihet som mulig. Noen interesser ønsker man alltid å dele med kjæresten, men ikke de samme interessene man deler med kompiser. Hva skal man da med en kjæreste? Vi menn trenger balanse i livet, og dere kvinner tilfører oss ofte denne balansen. Slik du beskriver hvordan du er vil du sannsynligvis ikke kunne tilby en slik balanse, bare mer av det en mann har selv.

[Gjest glamourgirl]

Mhm...

Direkte betyr... Jeg liker den filmen. Jeg likser sushi. Jeg har lyst til å treffe deg. I dag er jeg sliten, kan vi sees senere. Jeg vet ikke om jeg vil det eller det, kan du bestemme. Det betyr at jeg sier ting slik de er, og prøver å forstå hva som blir sagt, jeg tolker ikke masse, eller lager masse styr. Det betyr ikke at jeg er kranglete eller streng eller sint.

Hvordan jeg ser ut, er hvordan jeg ser ut. Og jeg klarer ikke å tro at det ikke finnes menn som syns det er koselig med en kjæreste som både kan være velstelt og pen, og som også kan klatre i trær, ha putekrig og løpe rundt i skogen uten lebestift.

Jeg syns også det er viktig at man har kompiser til noe, og kjærester til helt andre ting.

Men ja, jeg er en kvinne man fort finner kjemien med, det stemmer, men det blir en stor misfortståelse og tro at det ikke er mer å finne ut av, det er jo nettopp det det er. Men det første du ser er like sant som det du ser når du blir kjent.

[Gjest Casey]

Jeg er kvinne, singel 30+ og har lyst på en kjæreste.

Jeg er attraktiv, smart, har orden på meg selv og økonomien, er forholdsvis stabil i humør og følelser (er kvinne, derfor forholdsvisen) jeg er snill, elsker sex, er omsorgsfull og med et stort hjerte, jeg er rett fram, har ikke mange skumle lag, jeg krangler lite og diller lite.

Jeg treffer menn og dater. Men stjernesmellen skjer ikke... Tilbakemeldingene jeg stort sett får er utrolig gode, allikevel koker de ned i to kategorier, de som vil ha meg som elskerinne og de som vil ha meg som kompis. Noen vil begge deler. Mange av dem mener endog at jeg er såpass ukomplisert at de ikke helt tror det er sant, og at de basert på tidligere erfaringer venter på at jeg skal våkne en dag som et lite knurrende monster.

Aldersmessig så treffer jeg mest menn mellom førti og femti. Dette mye på grunn av at jeg trenger en voksen mann. (og nei, det har vist seg at det ikke har så mye med alder å gjøre) de på egen alder som er tiltrekkende, er ofte (ikke alltid) opptatt.

Jeg vurderer to ting, enten å bli vanskelig, ta meg en bachelor i bitch, fordi jeg mistenker at menn egentlig liker vanskelige kvinnfolk som nekter dem sex og pikser dem hvis de ikke legger ned toalettsetet.

Eller å takke ja til sexen, så kan jeg pule dem forelsket i meg. (hørt at det pleier å skje... )

Og for de som lurer på om jeg har tenkt igjennom både hva jeg har å tilby, og hva jeg ønsker, så har jeg det.

Rotete tråd dette, men jeg lurer vel på hvor de mennene finnes som ikke har forpliktningangst, som ikke er redd for trygge kvinner, og som har lyst på en kjæreste de kan nyte livet med...

Hm...

Ok, jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg får lese rådene du får, og tenke litt over dem jeg også!

[Gjest Casey]

Samtidig er dama så pen at han rett og slett ikke klarer å holde seg unna, selv om han ikke er interessert i et seriøst forhold, og kan kanskje gi uttrykk for noe annet. (for å få deg til køys)

Ja, jeg tror det kan være noe i at du er for snill. At en del menn er litt masokister. Når dama bare ER snill begynner de automatisk å lete etter noe galt, eller forventer at du kommer til å sprekke på ett eller annet tidspunkt. Kanskje de også får mindre respekt for deg fordi du er så snill. Kanskje nettopp fordi du er snill har du også lett for å bli psykolog for mannen. Og kanskje har du lett for å havne i elskerinne-kategorien fordi du er for lite bitchy.

Kanskje det er for få menn. Oslo har jo kvinneoverskudd. Dette gjør det enklere for menn med forpliktelsesangst å møte kvinner, det blir mer å velge i da.

Kanskje du tenker negativt om deg selv innerst inne. På overflaten gir du ikke opp, men innerst inne, i deg selv, tenker du at du aldri kommer til å få kjæreste. Negativ tankegang har lett for å bli en ond sirkel...

Tja, det far noen av mine tanker, håper ikke du tar noe av det ille opp selv om jeg skrev direkte, ikke noe er vondt ment ment.

Hilsen Lena

Det hørtes jo interessant ut...Håper mange kommer med innspill til TS i denne tråden.

Endret 9. juli 2008 av Casey

[Gjest Casey]

Så møter han en ny ung kvinne. Hun er flott, morsom og herlig å være sammen med, men i grunnen ikke så fryktlig mer annerledes enn mange av de andre unge kvinnene han møter fra tid til annen. Han tar henne med ut for å spise i helgene når han ikke jobber og tar henne også med på en reise til Dubai. Han har masse herlig sex, de drar på nattklubb sammen og hun får ham til å føle seg langt yngre enn det han faktisk er. Etter en stund mer en antyder hun ønsket om at dette skal bli en mer permanent løsning. Hun er 18 år yngre enn ham. Han har vært i denne situasjonen før. Er hun egentlig et koneemne? Vil hun etterhvert ønske seg et barn? Hvor lenge kan han egentlig holde seg seksuelt aktiv? Hvordan vil dette gå ut over jobben? Og hva vil familien si? Hun er jo egentlig ikke så fryktelig mye eldre enn hans eldste datter.. Alt dette gjør ham usikker. Gidder han dette på nytt?

Han finner ut at det er best tingene forblir som de er. Det finnes flere unge damer der ute som kan kurtiseres. Faktisk 13 på dusinet. Så lenge han er forholdsvis attraktiv, potent og opptatt med sitt, så er det alltid en annen der ute som kan få ham til å føle seg ung igjen for et kortere tidsrom av gangen. Uforpliktende og ukomplisert. Det er sånn han foretrekker tilværelsen akkurat nå.

Jeg kan jo ikke fortelle deg hvilke menn du bør tenne på og hva du bør se etter hos en potesiell partner, men vær litt varsom med å kjøpe hus bare fordi de har en tilsynelatende pen og skinnende fasade. Det kan nemlig fort bli en fryktelig selvdestruktiv runddans der du enten ender opp dumpet etter sydenturen eller som hans neste ex-kone.

Men lykke til. Kjærlighet kan være noe dritt

Bra svar...ikke morsomt, men bra.

[Gjest Gjest]

Ikke at det er noe galt i å være glad i sex utenfor forhold heller?

Keep on rockin, glammy, du får nok napp skal du se.

Endret 9. juli 2008 av Mette
Fjernet sitat.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne, singel 30+ og har lyst på en kjæreste.

Jeg er attraktiv, smart, har orden på meg selv og økonomien, er forholdsvis stabil i humør og følelser (er kvinne, derfor forholdsvisen) jeg er snill, elsker sex, er omsorgsfull og med et stort hjerte, jeg er rett fram, har ikke mange skumle lag, jeg krangler lite og diller lite.

Jeg treffer menn og dater. Men stjernesmellen skjer ikke... Tilbakemeldingene jeg stort sett får er utrolig gode, allikevel koker de ned i to kategorier, de som vil ha meg som elskerinne og de som vil ha meg som kompis. Noen vil begge deler. Mange av dem mener endog at jeg er såpass ukomplisert at de ikke helt tror det er sant, og at de basert på tidligere erfaringer venter på at jeg skal våkne en dag som et lite knurrende monster.

Aldersmessig så treffer jeg mest menn mellom førti og femti. Dette mye på grunn av at jeg trenger en voksen mann. (og nei, det har vist seg at det ikke har så mye med alder å gjøre) de på egen alder som er tiltrekkende, er ofte (ikke alltid) opptatt.

Jeg vurderer to ting, enten å bli vanskelig, ta meg en bachelor i bitch, fordi jeg mistenker at menn egentlig liker vanskelige kvinnfolk som nekter dem sex og pikser dem hvis de ikke legger ned toalettsetet.

Eller å takke ja til sexen, så kan jeg pule dem forelsket i meg. (hørt at det pleier å skje... )

Og for de som lurer på om jeg har tenkt igjennom både hva jeg har å tilby, og hva jeg ønsker, så har jeg det.

Rotete tråd dette, men jeg lurer vel på hvor de mennene finnes som ikke har forpliktningangst, som ikke er redd for trygge kvinner, og som har lyst på en kjæreste de kan nyte livet med...

Hm...

Vel, kombinert med hvordan du har beskrevet deg utseendemessig i andre tråder, hvordan du ordlegger deg (hvis det er det ekte deg), og hva du skriver her, høres du ut som drømmedamen min (nå er ikke jeg singel da, og veldig trofast. Men det må da være en mann til i Norge på 35 som tenker som meg)

Du høres snill ut, du er smart, kroppen din høres ut til å være av en type som jeg liker.... Jeg synes du fortjener å finne noen. Det kunne helt klart vært en sånn som meg, men som var ledig på markedet.

[Mette]

Tråden er ryddet iht. reglene. Mette - Forumansvarlig

[Gjest glamourgirl]

Siste gjest, takk!

Det var utrolig koselig sagt, ble litt varm inni, kjente jeg. Men som jeg tror jeg skrev et sted, de gode 35-åringene er ofte opptatt...

[Kosemose]

Kosemose, takk, som vanlig reflektert og smart innlegg, av og til lurer jeg på om du er mi søster. "er man ikke forelska så blir man jo ikke par!" og jeg forelsker meg ikke så fryktelig ofte selv heller. (men greit å skylde på mannen)

Og ja, når det gjelder de "slemme" damene jeg så hyggelig omtaler, så er vel det et forholdsvis bitchete utsagn, i sorgens stunder kan man tenke når man ser et par hvor hun skriker som en torgkone, og han ordner og styrer: "Men type det har hun!" at man ikke vet hvorfor hun skriker som en torgkone, tar man selvsagt ikke med i den prosessen.

Hihi, nå tenkte jeg faktisk et sekund "ja tenk så koselig om vi var søstre"

Syns forøvrig ikke du er spesielt bitchete fordi om du reflekterer over at det ser ut som om noen kvinner ikke vet hvor heldige de er. Sånne tanker tror jeg er vanlige. Selv har jeg etterhvert begynt å tenke at "han er for pokker ansvarlig for det selv" når jeg treffer par der jeg tidligere tenkte "stakkars han som hun herser med ham". Vel, det ble en liten avsporing

Har lest alle svarene du har fått og drodle-tenker litt; kanskje du er for "lettvint/enkel"? (altså ikke enkel som i dum og ikke lettvint som i lett på tråden). Kanskje det er derfor du i blant havner i "kompis-fella"? Fordi du er så grei og enkel å være sammen med at magien forsvinner for disse mennene? Kanskje det at du er så snill, enkel å være sammen med og grei er slik mange menn vi beskrive drømmedama men at det blir for greit for fort? At det blir for lite drama? (Rar tanke i grunn, har inntrykk av at alle menn skyr humørsvigninger, drama og styr. Samtidig er det ikke utenkelig at en liten dose drama og kjeftesmell bidrar til å holde nerven oppe i et forhold? Også mulig jeg er heeeeelt på vidda nå ). Kanskje du ikke er mystisk/utfordrende nok rett og slett? At noen menn ikke får tilfredsstilt jaktinnstinktet sitt når du er drømmedame+helt ukomplisert grei?

For - hvis du tenker etter på de mennene/guttene som alltid ender som "vennen" der alle jentevennene sier "åh, den som får deg er heldig, osv" så er det jo noe med at disse guttene/mennene er - objektiv sett - supre fangster og perfekte kjæresteemner, men de utløser bare ikke spenningskurven (eller hva det nå er for noe).

Som sagt - dette er bare drodlerier. Mener ikke at jeg råder deg til å bli vanskelig, sur og humørsyk altså

[Gjest glamourgirl]

Hei Kosis! Jupp, det du skriver er det jeg har lurt på. Men så tenker jeg, de skulle jo bare visst hvor spennende jeg er på tross av kompis og lettvinn og snill. Jeg er spennede hvor det tells

Jeg gir jo ikke hele meg før jeg blir kjent med et menneske, jeg passer jo på meg. Men at førsteinntrykket kan bli kompis og at man da styrer unna, det kan jeg faktisk se.

Har spurt mannlige kompiser, som jeg selvsagt har en hel haug av, om dette, og de sier at det å ha en partner som tidvis er bitchy og forlangende får dem til å føle seg elsket og sett.

Ellers, til orientering, for jeg har vel startet en lignenede tråd før. Så er jeg ikke desperat, deprimert eller syns synd på selvet. Jeg har lyst på en kjærest. Og jeg har lyst til å være kjærest.

Jeg har et godt liv, og trives med selvet, men jeg liker å være to.

[Gjest Gjest]

Har det akkurat som deg! Og jeg fatter virkelig ikke hvorfor jeg ikke er "kjæresteemne".

Det du skriver om å være snill og enkel, som om jeg skulle skrevet det selv.

At de ikke velger oss er et mysterium! Jeg har lurt på dette et par år nå, hva som kan være galt?

Tilslutt begynte jeg faktisk å vurdere om det kanskje kunne være grunner jeg ikke var klar over selv....dårlig ånde, andre vonde lukter, noe jeg gjør i søvne....osv.

Haha!

Nei, ikke vet jeg hvorfor de er så idioter og ikke skjønner at damer som oss bør de satse på!!!!

Jeg har gitt opp hvertfall. Orker ikke det kjaset lenger.

Uansett: lykke til med å finne mannen med stor M...

[Kosemose]

Har spurt mannlige kompiser, som jeg selvsagt har en hel haug av, om dette, og de sier at det å ha en partner som tidvis er bitchy og forlangende får dem til å føle seg elsket og sett.

Ellers, til orientering, for jeg har vel startet en lignenede tråd før. Så er jeg ikke desperat, deprimert eller syns synd på selvet. Jeg har lyst på en kjærest. Og jeg har lyst til å være kjærest.

Jeg har et godt liv, og trives med selvet, men jeg liker å være to.

De fleste har vel et ønske om å være del av en tosomhet, så syns det er utrolig teit å slenge gjesteinnlegg om desperasjon. For noen skal det liksom være så flaut å innrømme at man ønsker noen å dele livet med, selv har jeg aldri skjønt det... Er jo også et ganske interessant tema på generelt grunnlag, dette med sjekking, parforhold og forelskelse.

Men hva med de mennene som du havner i den andre grøfta med: De som gjerne vil være elskeren din men som ikke vil ha noe forpliktende forhold? Det kan jo hende at noen av disse potensielt kunne utviklet seg til noe mer, men at de i utgangspunktet er innstilt på å være single, bruker tid på å utvikle følelser, osv? Mulig jeg er på vidda igjen, men jeg tenker ikke at et ordentlig forhold er utelukket for all evighet selv om den ene eller begge i utgangspunktet gjør det klart at de ikke er interessert i fast forhold. ?

Heier på deg, Glammy!

[Gjest glamourgirl]

"Elskerne" er stort sett gift, så de utgår, av opplagte grunner. Altså jeg er ikke interessert i å være elskerinne/den andre kvinna.

Men hm, skal tenke litt på det andre du sa... Når det gjelder de som ikke er gift. Jeg er kanskje redd for å kun være god nok for sex, jeg er for skikkelig og har for høy moral...

[Kosemose]

Har det akkurat som deg! Og jeg fatter virkelig ikke hvorfor jeg ikke er "kjæresteemne".

Det du skriver om å være snill og enkel, som om jeg skulle skrevet det selv.

At de ikke velger oss er et mysterium! Jeg har lurt på dette et par år nå, hva som kan være galt?

Tilslutt begynte jeg faktisk å vurdere om det kanskje kunne være grunner jeg ikke var klar over selv....dårlig ånde, andre vonde lukter, noe jeg gjør i søvne....osv.

Haha!

Nei, ikke vet jeg hvorfor de er så idioter og ikke skjønner at damer som oss bør de satse på!!!!

Jeg har gitt opp hvertfall. Orker ikke det kjaset lenger.

Uansett: lykke til med å finne mannen med stor M...

Til tross for at alle menn sier de vil ha noen som er snill og grei, så kan det jo se ut som om det ikke er så viktig når det kommer til stykket likevel... Det er jo bare å se rundt seg. Jeg kjenner mange virkelig supre, snille, greie og reale kvinner som virkelig burde være en drøm for enhver mann (i tillegg til at de er flotte å se på). Men de har mindre hell med seg når det gjelder forhold enn de litt mer kravstore og vanskelige jentene jeg kjenner. Så trist å si det, men kanskje dere skal prøve å være mer vanskelige neste gang? Mer egoistiske og kravstore?

[Suzy]

Til tross for at alle menn sier de vil ha noen som er snill og grei, så kan det jo se ut som om det ikke er så viktig når det kommer til stykket likevel... Det er jo bare å se rundt seg. Jeg kjenner mange virkelig supre, snille, greie og reale kvinner som virkelig burde være en drøm for enhver mann (i tillegg til at de er flotte å se på). Men de har mindre hell med seg når det gjelder forhold enn de litt mer kravstore og vanskelige jentene jeg kjenner. Så trist å si det, men kanskje dere skal prøve å være mer vanskelige neste gang? Mer egoistiske og kravstore?

Samme erfaring har jeg - det virker som det er mer attraktivt med de kravstore damene. Merkelige greier...